Jakten på den indre diamant

Anmeldelse: Boken starter med et indianersagn om en diamant som var symbolet på kjærlighet, fred, samhørighet, ærlighet og tillitt. Dyrene ville gjemme diamanten for de griske menneskene, og endte opp med å knuse den og gjemme en liten bit inni hvert menneske. Der mente de at menneskene ikke ville lete.

Deretter fortelles historien om Espens (og Diffs) liv. Espen ble ofte overlatt til seg selv i barndommen og utviklet en «ruskarriere». Nå, etter vel 25 år med narkotikamisbruk, er han på god vei til å leve et normalt liv. Hans beretning er et vitnesbyrd om et liv som ville gått tapt, hvis han kun hadde fulgt den tradisjonelle rusbehandlingen.

Historien hans skinner som en diamant; den er sterk og den berører. Det er Espens søken innover i seg selv som, etter min mening, gjør boken interessant. Den øvelsen tror jeg kan ha allmenn interesse for rusmisbrukere, så vel som behandlere i rusomsorgen.

Hva gjør hans rushistorie annerledes? Sjansene for å bli kvitt rusmisbruk er små. Espen lykkes av flere grunner. Han brukte sine ressurser positivt, som å skrive denne historien. Han hentet frem sin egen, indre styrke og tok ansvar for sitt liv. Han hadde et godt minne om å spille fotball som guttunge, som ga ham følelsen av å ha lyktes med noe. Dette ble han i stand til å sette ord på gjennom riktig behandling. Og det er denne erfaringskunnskapen som gjør boken verdt å lese.

Etter min mening er det den rusavhengige selv som bør avgjøre hvilken behandling som egner seg best for ham eller henne. Espen trodde på en behandlingsmetode som definerer rusmisbruket som en sykdom. Dette er velkjent blant annet innenfor Anonyme Alkoholikere (AA). 

Behandlingen skal endre holdning, og rusmisbrukeren må innrømme sin maktesløshet ovenfor sykdommen, akseptere alt som ikke kan endres i livet, ta ansvar for det som kan endres, og ha evne til å se forskjellen.

De tolv trinnene i AA og teorier fra komplementær og alternativ tenkning ble redningen for Espen. En teori om traumer er at når de uhemmet får utvikle seg i et menneske, skaper de delpersonligheter, som vil overskygge personens egenart med ulike overlevelsesstrategier.

En annen teori er at sorg produserer energi. Og i ubevisst omgang med sorg vil kompensasjonsmekanismer tre i kraft. For at du skal kunne finne tilbake til deg selv, må du etablere en kontakt med det som kjennes godt og helt inne i deg, og som ligger i deg ubrukt, men bevart. Det er dette jeg leser som «den indre diamanten».

Boken presenterer mange alternative teorier, men her savner jeg referanser. Tross gjentatte refleksjoner, lange tidssprang og litt surrete fremstilling av alle behandlingene han fikk, forstår leseren etter hvert at når Espen tok avgjørelsen om å ta ansvar for sitt liv, innebar det en erkjennelse av at han alltid vil være rusmisbruker. Dermed må han holde seg unna rus resten av livet. Det er tøft, og da er det godt å ha etablert kontakten med sin indre diamant.