Økonomi for ikke-økonomer

Anmeldelse: Vi står overfor en av nyere tids største finanskriser. I denne sammenheng er denne boken et godt utgangspunkt for å forstå finanskrisen og sammenhengene i den kapitalistiske økonomien. Forfatter og økonom Rune Skarstein legger stor vekt på å formidle sin kunnskap til det allment politisk og økonomisk interesserte publikum.

Boken innledes med en analyse av utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. Det legges vekt på hvordan arbeid blir forvandlet til lønnsarbeid, markedsorientering av produksjonen, merverdidannelsen og at både lønnsarbeidere, de kapitalistiske forpakterne og jordeierne ble avhengige av markedet for å overleve.

Skarstein tar deretter for seg hva kapital og kapitalisme egentlig er. Han forstår kapitalismen ut fra grunnelementene i den økonomiske teorien til Karl Marx. Marx sin teori om henholdsvis økonomiske sykluser og kriser i kapitalismen blir særlig drøftet. Skarstein klarer på en god måte å vise aktualiteten i de 140 år gamle teoriene til Marx.

Det historiske perspektivet føres videre i en analyse av strukturforandringer i verdensøkonomien fra 1945 til 1980. Det pekes på Norges innfletting i den globale økonomien og at denne ikke alene er resultat av anonyme markedskrefter. Det har vært bevisste politiske valg - også blant sosialdemokrater. Når de skylder på den internasjonale økonomien i dagens krise, møter de seg selv i døren. De skylder på et økonomisk system de selv har vært pådrivere i å integrere oss i.

Skarstein får godt fram bakgrunnen for den langvarige ekspansjonsfasen i etterkrigstiden - en ekspansjon og «bølgetopp» som nødvendigvis måtte ende i en «bølgedal». Kapitalismen har imidlertid en forbløffende evne til å opprettholde seg selv og ikke bryte sammen av indre motsetninger og konflikter.

Skarstein skriver grundig om gjeldskrisen i utviklingsland og om hvordan den henger sammen med det internasjonale finanssystemet, globaliseringens politiske økonomi, skattepolitikk, økonomisk underutvikling, det internasjonale pengefondet og hvorfor systemet bør endres.

Sosialøkonomi er ingen objektiv vitenskap. Dette er derfor heller ikke en vitenskapelig bok i betydning av å representere noen økonomisk sannhet. Som fortolkning av verdens dominerende økonomiske system, er det imidlertid en særdeles god bok. Skarstein henvender seg til det allment politisk interesserte publikum, men svikter etter min mening i forhold til språk og tilgjengelighet. For den som ønsker å gå i dybden er imidlertid boken et «must» for å skaffe seg dypere innsikt i dagens økonomiske krise.

Skarstein peker på at modernisering er en gjenoppliving av den kapitalistiske konkurransen i dens råeste former og at modernistene i departementer og politiske partier er med på å undergrave etterkrigstidens klassekompromiss og forhandlingsøkonomi. Det er det all grunn til å ta alvorlig. Sammenhengene kommer også godt fram i analysene av sammenhengen mellom stigende aksjekurs, frihandel og fri kapitalflyt og økt arbeidsløshet.

I bokens sluttkapittel argumenteres det for forandring og en verdensøkonomi basert på utvidet demokrati og en bærekraftig økonomi. En økonomi som ikke er basert på profittjakt, men på solidaritet og rettferdighet. Forståelsen av verden fordrer en forandring av den.

Kapitlene kan leses uavhengig av hverandre. Den språklige og faglige tilgjengeligheten for lesere som ikke er økonomer, varierer. Her er omfattende referanser etter hvert kapittel.

Jeg savner et register slik en studiebok av denne typen bør inneholde.