Morsom bok til ettertanke

Anmeldelse: Fugelli har lenge hatt en rolle som enfant terrible - en refser av den rådende tenkning og det politisk korrekte her i landet. Det fortsetter han med.

Boken fokuserer på nok-begrepet, delvis hentet fra Aristoteles, som ser den gylne middelvei som et samfunnsmessig ideal. Fugelli skriver om det han kaller helsekildene, helsetyvene, helsismen og den norske folkesjelen. Kildene til god helse, er ifølge han, familien, kolleger, nærmiljøet, nasjonen, menneskeheten, naturen og det religiøse. Han kritiserer venstresiden for å ha undergravd både familie og nærmiljø. Nettopp i disse to sosiale nivåene blir mennesker tydelige for hverandre som individer. Her dannes tilknytningsformer som er nødvendige for et godt liv - en livets grunnmur.

Han roser venstresidens satsing på velferdsstaten og fellesskapet, men peker også på de begrensninger som bør ligge på statens inngripen i de private sfærer. Fugelli er tilhenger av individets frihet og mener at venstresiden har overlatt frihetsbegrepet til høyresiden i norsk politikk.

Et gjennomgående trekk hos Fugelli er forsvaret for dem som er annerledes, de som faller utenfor det resultatorienterte samfunnet, produksjonen, arbeidslinjen. Og de som vil glede seg over andre gleder enn det helsebyråkrater og andre «forståsegpåere» mener gir god helse. Fugelli formidler en forakt for det fullkomne. Det er ikke det vi skal søke. Det er ikke det som gir et godt liv.

Det gode livet finnes i Nokpunktet. Som mennesker må vi akseptere det ufullkomne. Vi blir verken friskere, sunnere eller lever bedre om vi slavisk følger helsepropagandistenes evige gnål om hva som er sunt og deres religion; helsismen. Dette vies mye plass før Fugelli avslutter med en grundig beskrivelse av mentaliteten som rår i den norske Frp-jammerdalen, det han kaller misnøyens patologi.

Dette er en god, morsom, provoserende og tankevekkende bok. De fleste politiske grupper får gjennomgå, særlig Fremskrittspartiet, som fremstår som det rene Dyret i den Fugelliske åpenbaring. Saklighetsnivået er passe høyt. Her males et bilde av Norge med bred pensel.

De fleste essayene har vært publisert eller holdt som foredrag tidligere. Boken repeterer mye av det vi allerede før har lest. Men det gjør ikke så mye. Per Fugelli er en rikssynser med et viktig budskap. Slik er det også i denne boken.