Homøopati som vekker interesse

Anmeldelse: Hun forklarer dens særpreg og hvordan den representerer noe helt annet enn skolemedisin.

Hos legen blir barnet behandlet ut fra den eller de plagene eller lidelsene det har. Hos homøopaten er hele barnet viktigst og det blir behandlet med alle dets plager, symptomer og reaksjoner. Homøopaten vektlegger det som er karakteristisk for det enkelte barn. Skjønsberg redegjør på en svært god måte for forskjellen på en homøopatisk og en skolemedisinsk diagnose.

For homøopater er symptomer kroppens språk. Hvordan en person reagerer på stress, sorg, skuffelser eller gleder er symptomer, som uttrykker seg med ulik kraft og intensitet. Symptomer er signaler på hvordan vi har det og et resultat av sykdom. Man ønsker å bli kvitt sykdommen, mens skolemedisinsk behandling søker å fjerne symptomene og ikke selve årsaken. Siden sykdommen er årsaken til symptomene, vil den finne andre uttrykk dersom man fjerner dem. Da kan det oppstå nye og ofte mer alvorlige symptomer. Det viser hun blant annet med eksempelet Lise. Hun fikk som ettåring eksem, som ble slått tilbake med sterk kortisonsalve. Så fikk hun astma med så sterke anfall at hun måtte på sykehus og måtte behandles med medisiner vinterstid. En vinter trengte hun ikke medisiner, men da ble hun plaget med angst om natten. Sett med homøopatens øyne er disse tre tilstandene samme sykdom. Etter tre måneders homøopatisk behandling ble Lise ifølge faren kvitt problemene.

Boken har flere pasientkasus som viser hvordan homøopatisk behandling kan hindre at barn slipper å legge inn dren, fjerne mandler eller falske mandler. Barna unngår også store mengder antibiotika. Helle C. Skjønsberg fraråder i de fleste tilfeller selvbehandling og anbefaler å kontakte en seriøs homøopat.

Når det gjelder vaksinasjon gjør hun et hederlig forsøk på å være nøytral, men hun er nok skeptisk. Hun gir gode ernæringsråd, men det er ingen anbefaling av bruk av nøtter og frø i stedet for melk for vegetarianere. Hun skriver meget godt om samspillet mellom barn og voksne og viktigheten av ro og at barn ikke blir overstimulert. Hun viser god psykologisk innsikt.

Bokens aller største styrke er at Skjønsberg ved å gå gradvis frem når det gjelder homøopatien som behandlingsmåte, skaper interesse og motivasjon hos leseren. I tillegg har hun et usedvanlig godt språk, slik at boken er lettlest. Boken har et kapittel om det naturlige husapotek, et godt register og en oversikt over nyttige nettadresser.

Selv om denne boken er et par år gammel, er den et must for foreldre som er opptatt av naturlig behandling. Den vil også være nyttig for ansatte i barnehage, skole, helsevesen og studenter, og bør deles ut på helsestasjonen.