Aktiv læring

Anmeldelse: Klinisk sykepleie er kjernen i vår profesjonelle yrkesutøvelse. Denne boka er den siste i forlagets trilogi for bachelorstudiet.

«Grunnleggende sykepleie» ble utgitt i 2004 (rev. 2007) og «Teoretisk-metodiske grunnlag for klinisk sykepleie» kom i 2006. Redaktøren Unni Knutstad har bred erfaring fra rammeplanarbeid i Rådet for høyskoleutdanning og er dekan ved sykepleierutdanningen på Høgskolen i Oslo. Hun har skrevet innledningskapitlet om «Det syke mennesket i møte med helsetjenesten». Her omtaler hun pasientens rettigheter og sykepleiers plikter. Individuell plan er et viktig redskap i pasientforløpet. Knutstad er opptatt av at fagutvikling og forskning er nødvendig for å sikre kvalitet i helsetjenesten.

«Klinisk sykepleie» beskriver sykepleierens funksjoner, fortrinnsvis i en sykehussetting, fra pasienten blir innlagt til planlegging og utskriving ved hjemreise. Ulike polikliniske undersøkelser og behandlinger blir også omtalt.

Boken er bygget opp etter organsystemene. Hvert av de 16 kapitlene har selvstendige forfattere. En viktig målsetting med boken er at bachelorstudentene skal integrere kunnskap fra sykepleiens faglige, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige grunnlag.

Både pedagogisk og layoutmessig har forlaget tilrettelagt for studentene. Aktuell kunnskap kan innhentes gjennom en aktiv læringsprosess. Forfatterne bruker illustrerende eksempler. Flere kasuistikker er hentet fra sykdomslæreboka og gjør at sykepleieperspektivet blir tydelig. Studentene kan lese medisinske og naturvitenskapelige fag parallelt, samt sette seg inn i relevante «Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten». PPS er forlagets egen elektronisk database for cirka 300 grunnleggende prosedyrer i sykepleie. Fordelen med digitalt undervisningsmateriale er at det kan oppdateres langt raskere enn det trykte. Folkehelsas veiledning angående infeksjonsforebygging av meticillinresistente staphylococcus aureus (MRSA) bakterien, har for eksempel endret seg fra 2004.

Redaktøren har gjort et klokt utvalg av aktuelle sykdommer. Det er gitt spalteplass til en god innføring angående infeksjoner forårsaket av humant immunsviktvirus (hiv) og tuberkulose. Nettopp fordi disse sykdommene er lite utbredt i Norge, er det viktig at vi i et globalt perspektiv har teoretiske kunnskaper om sykdommen.

Forfatterne har lagt vekt på å referere til oppdatert forskning innen sitt felt samtidig som relevant erfaringsbasert kunnskap er benyttet.

Det er få norske kvantitative studier innen sykepleie, men det finnes mye erfaringsbasert kunnskap. Det er kjent at flere personer er urolige for at utskrivingsdatoen blir satt for tidlig. Dette blir ikke noe mer signifikant om vi får en referanse til en kvalitativ studie av ti pasienter med lårhalsbrudd.

Det er bare en av forfatterne som brukte «jeg-form». Hun har skrevet et godt kapittel om lindrende behandling, og har på en fin måte fått fram dødens kroppslighet og hvor utfordrende det er å være sykepleiestudent i møte med døende. Det er når hun henter stoff fra sin hovedfagsoppgave at hun går over fra «vi» til «meg». Dette kan oppfattes uklart i teksten. Det kan virke som om omsorg for døende blir en privatsak mellom den enkelte sykepleier og pasient. Forfatteren sier også konkret at omsorg for døende ikke kan formidles gjennom ord og bøker. Gode rollemodeller er viktig, men klinisk sykepleie kan læres gjennom gode læreverk enten de kommer via samlebånd eller bredbånd.

Bachelorstudentene har mange tilbud og det er mange tusen pensumsider som skal leses. Det kan være fristende bare å lese de sidene som er relatert til ulike studiekrav. «Klinisk ykepleie» er også viktig for sykepleierens kompetanse og faglige identitet; her bør alle sidene leses. For sykepleiere som har vært yrkesaktive noen år, anbefales det å sette av tid til teoretisk oppdatering. Faglig kompetanse øker tryggheten i yrkesutøvelsen.