Kvinner blir mer enn dobbelt så ofte uføre som menn. Uførheten blant kvinner øker i alle aldre bortsett fra hos de eldste. Vi ser ikke samme utvikling for menn.

Dette er blant tallene som kommer frem i årets arbeidslivsrapport fra KLP.

Andelen uføre blant kvinner er langt høyere enn blant menn, i gjennomsnitt over 2,5 ganger høyere. Ved utgangen av fjoråret var uføreandelen på 11,4 prosent blant kvinner, sammenlignet med 4,5 prosent for menn.

– Det er stor forskjell mellom yrkesgrupper når det gjelder uførhet. Yrkesgruppene med høyest andel nye uføre er fagarbeidere, barnehagelærere og pedagoger og hjelpepleiere. Ledere og ingeniører og teknikere hadde de laveste andelene. Det er også verdt å merke seg en interessant forskjell mellom kjønnene i at uføre menn i større grad enn uføre kvinner er 100 prosent uføre, sier aktuardirektør Erik Falk i KLP i en pressemelding.

(NTB) Tirsdag legger Heidi Gautun på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met fram den nye undersøkelsen der nesten 3900 kvinner og menn mellom 45 og 67 år er spurt om de digitale ferdighetene til foreldrene deres.

Funnene viser at mange eldre ikke henger med på digitaliseringen av helt grunnleggende tjenester i samfunnet:

• Seks av ti eldre mødre og nesten fire av ti av fedrene trenger hjelp med å sjekke og sende inn skattemeldingen på skatteetaten.no.
• Over halvparten av mødrene og fire av ti av fedrene som trenger hjelp for å innhente informasjon og utføre oppgaver på Helse-Norge.
• Nær halvparten av mødrene og 35 prosent av fedrene trenger hjelp for å betale regninger i nettbanken.

(NTB) Røde Kors advarer om betydelige utfordringer i eldreomsorgen fram mot 2050 i en ny rapport som legges fram tirsdag.

Rapporten, basert på analyser fra Statistisk sentralbyrå og Røde Kors sine egne erfaringer, viser at både omfanget og kompleksiteten i omsorgsbehovene vil øke kraftig med en aldrende befolkning.

Rapporten identifiserer fem grupper som er særlig utsatt: aleneboende med lav inntekt, eldre uten pårørende, eldre innvandrere, eldre skeive og den samiske eldrebefolkningen. Disse gruppene har ofte få sosiale og økonomiske ressurser og begrenset tilgang til tilstrekkelige omsorgstilbud.

(NTB) Hele 45 prosent av de spurte i YS' arbeidslivsbarometer mener sykefraværet i Norge er «ganske høyt», ytterligere drøyt 15 prosent svært høyt. Men for egen arbeidsplass er det et helt annet bilde: Rundt 35 prosent av de spurte mener sykefraværet på egen arbeidsplass er «middels», og 20 prosent «ganske lavt».

YS spurte også arbeidstakerne om hva de tror ville redusert sykefraværet på arbeidsplassen i størst grad. Tre tiltak samlet klart flest stemmer. «Tilgang til helsefremmende tiltak som treningstilbud og stressmestring» lå på topp. Like bak lå «Mindre arbeidspress og mer realistiske tidsfrister» på rundt 30 prosent, og deretter «Økt fokus på arbeidsmiljø, trivsel og sosialt fellesskap».

Tiltak som blant annet «Mer fleksibilitet i arbeidstid/-sted» og «Bedre tilrettelegging ved helseutfordringer» ble i mindre grad vektlagt av de spurte.