«Etter 39 år med lytting, omsorg og livsvisdom, legger fastlege Olav R. Hanssen ned stetoskopet og takker for seg som fastlege i Flekkefjord», skriver Avisen Agder.

Nå ser han tilbake på en karriere fylt med menneskemøter, preget av dyp takknemlighet og sier det gjennom hele hans virke har vært viktig å ta seg tid til å bli skikkelig godt kjent med pasientene.

– Kontoret mitt har vært et sted for mange gode samtaler, der vi også kunne utveksle oppdateringer om den siste fisketuren eller ferien. Denne personlige kontakten har vært uvurderlig for meg, uttaler han i lokalavisen.

Han forteller også at pasientlisten hans har blitt eldre i takt med ham selv, og han har derfor utviklet en spesiell omsorg for de eldre.

Han er intensivsykepleier og har blant annet vært traumekoordinator på Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Nå har Runar Orø Eilertsen startet i ny jobb som faggruppeleder for fysisk sikkerhet ved Universitetet i Tromsø.

Det melder han selv på LinkedIn.

Han forsvarer doktograden i helsevitenskap ved Oslomet i dag, 16. januar. Svinøy har sett på fysisk funksjon hos eldre og undersøkt tre ting:

Hva regnes som normal gangfunksjon og gripestyrke hos voksne? Hvordan blir gangfunksjon og gripestyrke påvirket av alder og sykdom? Kan målrettet trening før hofteoperasjon gjøre at man kommer seg raskere etter operasjonen?

Funnene viser at både gangfunksjon og gripestyrke blir svekket betydelig etter fylte 65 år. Eldre med artrose eller andre kroniske sykdommer hadde dårligere funksjon sammenliknet med friskere jevnaldrende. 

Han fant også ut at personer over 70 år som skulle utføre operasjon for artrose i hoftene hadde bedre gangfart og livskvalitet før operasjonen hvis de fulgte et treningsprogram før operasjonen. Men etter operasjon var det ingen forskjell sammenliknet med dem som ikke trente.

Onsdag 28. januar disputerer Aleksandra Sevic for doktorgraden i helse og medisin.

Hun har sett på digitalt stress på den moderne arbeidsplass og funnet at digitale stressorer bidrar betydelig til emosjonell utmattelse blant ansatte, primært gjennom å viske ut grensene mellom arbeid og privatliv samt øke informasjons- og arbeidsmengde. 

Digital kompetanse ble identifisert som en viktig prediktor, mens alder, kjønn og personlighet ser ut til å ha liten betydning. 

Hun råder organisasjoner til å innføre retningslinjer og spesifikke strategier for å redusere virkningen av digitale stressorer på ansatte. Håndtering av digitalt stress bør ikke overlates utelukkende til den enkelte ansatte, ettersom de har begrenset kontroll over sine digitale arbeidsmiljøer.