Hopp til hovedinnhold

Siste nytt

Stor økning i enslige mindreårige flyktninger de siste årene

(NTB): Antallet enslige mindreårige flyktninger har økt kraftig de siste årene. Fra 2022 til 2024 er 2500 bosatt uten foreldre her i landet.

Over 1600 av ungdommene som kom i løpet av disse tre årene, er fra Ukraina, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ved inngangen til 2025 var det bosatt 11 970 personer som har fått opphold i Norge som enslige mindreårige flyktninger i årene fra 1996 til 2024.

Afghanere er fortsatt den klart største gruppen, med drøyt 4700 personer, tilsvarende nær 40 prosent. Ukrainere utgjør 14 prosent, fulgt av Eritrea (13 prosent), Syria (8 prosent) og Somalia (8 prosent).

Bosettingen av enslige mindreårige har variert betydelig. Etter en topp i årene fram til 2016, særlig drevet av ankomster fra Afghanistan og Syria, falt antallet kraftig under koronapandemien. Siden 2022 har det igjen vært en markant økning.

Over åtte av ti bosatte enslige mindreårige flyktninger er menn.

Vil la apotek overta enkle legeoppgaver

KrF foreslår at apotekene skal ta over flere enkle legeoppgaver for å avlaste fastlegene, melder NRK. 

Forslaget får støtte fra Høyre og Frp, og går blant annet ut på at apotek kan fornye resepter, sette vaksiner og gi råd ved oppstart av medisiner. Målet er å bruke helsepersonell bedre og gjøre tjenestene mer tilgjengelige, skriver NRK.

Bakgrunnen er fastlegemangelen: Ifølge Helsedirektoratet står 115 000 personer i Norge uten fastlege.

Legeforeningen er kritisk og advarer mot å flytte medisinske vurderinger til aktører som også selger legemidler. De frykter det kan svekke tilliten til helsevesenet og føre til uforsvarlige løsninger.

I Storbritannia er en lignende ordning allerede innført. Evalueringer viser at pasienter er fornøyde med tilbudet, men også at antibiotikabruken har økt for enkelte tilstander.

Arbeidsledigheten holder seg stabil på 4,6 prosent

(NTB): Arbeidsledigheten var på 4,6 prosent i februar, som er det samme som i januar. Det tilsvarer 139 000 arbeidsledige, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Arbeidsledigheten har ligget stabilt rundt 4,5 prosent siden mai i fjor, viser tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB.

– Dermed har det vært en lang periode nå med relativt stabil arbeidsledighet, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Tallet for januar er samtidig justert opp med 0,1 prosentpoeng.

Økningen i arbeidsledighet det siste året har i hovedsak kommet blant unge. For aldersgruppen 15 til 24 år steg arbeidsledigheten gjennom 2024 før den flatet ut i august i fjor, mens nivået for dem mellom 25 og 74 år har vært tilnærmet uendret de siste to årene.

Fra februar i fjor til februar i år økte antall lønnsmottakere med 9100 – eller 0,3 prosent. 

Antallet innbyggere uten fastlege halvert siden 2023

(NTB): Nesten 240 000 flere innbyggere har fått fastlege siden sommeren 2023, og antallet innbyggere uten fastlege er halvert i denne perioden.

I dag er det om lag 800 flere fastleger nå enn siden slutten av 2021, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

– Regjeringen vil skape trygghet for helsa ved å bygge en sterk helsetjeneste for framtida. Da er fastlegeordningen helt sentral, og det er gledelig å se tall som bekrefter en vellykket snuoperasjon for fastlegeordningen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Nytt om navn

Ida Marie Syversen Kallhovd blir håndballproff i Romania

Hun er snart ferdig utdannet sykepleier, men nå må praksis vente. For Ida Marie Syversen Kallhovd reiser til Romania for å spille håndball for klubben SCM Craiova.

Det skriver Fredriksstad Blad.

Kalhovd sier SCM Craiova er en tidligere storklubb som har spilt finale mot Vipers i Europa.

– De har planer om å bygge seg opp igjen og det prosjektet har jeg lyst til å være med på, sier hun til avisen.

Før hun reiser skal hun avslutte sesongen med sin nåværende klubb Oppsal og så blir det eksamen i juni. Så venter Romania.

– Bare det å kunne leve hundre prosent av håndball og se på det som en heltidsjobb blir fint. Alt blir mer seriøst, sier hun.

Beate Lyngvær er årets sykepleierleder i Møre og Romsdal

Fredag ble Beate Lyngvær (46) tildelt prisen som Årets sykepleierleder 2025. Seksjonslederen ved Akutt 24 på sjukehuset på Hjelset brukte litt tid på å lande etterpå, skriver Romsdal Budstikke.

Beate Lyngvær (46) ble fredag overrasket med prisen Årets sykepleierleder 2025. Hun er seksjonsleder ved Akutt 24 på Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) på Hjelset.

Prisen deles ut av Norsk Sykepleierforbund (NSF) Møre og Romsdal. Lyngvær ble nominert av sine egne ansatte.

– Dette var jeg ikke forberedt på. Jeg ante ingenting og ble satt ut, sier hun til avisen.

Akutt 24 er en korttidspost opprettet da sjukehuset åpnet i april i fjor. Avdelingen har 19 sengeplasser og mellom 20 og 50 innleggelser i døgnet.

I begrunnelsen trekkes Lyngvær fram som en tydelig leder som skaper samarbeid, trygghet og faglig utvikling.

– Det er et resultat av godt samarbeid og at vi drar lasset sammen, sier hun til Romsdals Budstikke.

Per Martin Knutsen er tilbake i styret ved Helgelandssykehuset

Ni år etter at Per Martin Knutsen kastet kortene som administrerende direktør i Helgelandssykehuset, er han tilbake – som medlem av styret. – Det har vært greit å få litt avstand, sier Knutsen til Brønnøysund Avis.

Onsdag møtes styret i Helgelandssykehuset i Sandnessjøen med nye medlemmer. Ett av dem er Per Martin Knutsen (59).

Han var administrerende direktør fra 2011 til 2017, etter seks år som avdelingsdirektør i Mo i Rana. Nå er han tilbake i en ny rolle.

Knutsen ble oppnevnt da Helse Nord 25. februar offentliggjorde nye styrer for helseforetakene. De siste ni årene har han ledet Betanien sykehus i Bergen.

Han trakk seg brått i 2017 etter uenighet med styret om sykehusstruktur. Han sier nå til Brønnøysund Avis at han har tillit til løsningen som ble valgt for Helgelandssykehuset, og vil bidra til at den fungerer best mulig.

Charalampos Tzoulis får pris

Professor Charalampos Tzoulis har fått Hjernerådets forskningspris for 2026.

Prisen får han for sitt fremragende bidrag til norsk hjerneforskning.

Tzoulis har gjennom mange år bidratt til viktig kunnskap om Parkinsons sykdom og andre nevrodegenerative hjernesykdommer – med et tydelig mål om bedre behandling for dem som rammes.

Han er professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevroklinikken ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg er dypt takknemlig og ydmyk over denne anerkjennelsen. Nevrodegenerative sykdommer representerer en enorm belastning for enkeltmennesker og samfunnet, og behovet for nye løsninger er presserende, sier Charalampos Tzoulis til Hjernerådets nettsider.

Annonse
Annonse

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz