Relis og Direktoratet for medisinske produkter har laget en rapport som oppsummerer meldte bivirkninger av SGLT2-hemmere. Disse medisinene er til bruk hos voksne med diabetes type 2.

Rapporten er basert på bivirkninger meldt til det norske Bivirkningsregisteret i perioden 2013 til 2024.

Ifølge Relis har pasientene i mange av de meldte tilfellene fått forskrevet eller fortsatt bruken av medisiner, på tross av økt risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger.

Flertallet av de totalt 403 meldingene var alvorlige og ketoacidose utgjør tre fjerdedeler av de alvorlige meldingene.

En hovedkonklusjon er at det er rom for forbedring. Rapporten har viktige lærepunkter for helsepersonell.

Rask psykisk helsehjelp skal gi gratis, lavterskel hjelp innen én til to uker. Likevel melder flere bydeler i Oslo om ventelister og inntaksstopp, melder Avisa Oslo.

– Det fungerer ikke som et lavterskeltilbud i dag, sier psykolog Frida Røvik til Avisa Oslo. Hun leder den nasjonale ressursgruppen for tjenesten og peker på at ingen bydeler har fått flere ansatte, til tross for økte midler.

Tilbudet har fått over 10.000 henvendelser på to år. Nå advarer Arbeiderpartiet mot en «farlig cocktail» når lavterskeltilbud svikter samtidig som møteplasser kuttes.

Helsebyråd Saliba A. Korkunc (H) forsvarer tilbudet og mener det fortsatt gir vesentlig kortere ventetid enn andre tjenester.

Ansatte ved helsestasjonen i Arendal advarer mot konsekvensene av foreslåtte budsjettkutt. I verste fall kan over 13 årsverk forsvinne – nesten en tredjedel av staben.

– Våre brukere går ikke i fakkeltog. Det er vår jobb å løfte deres stemmer, sier helsesykepleier Marianne Sunde til Agderposten.

Helsestasjonen jobber med forebygging og støtte til sårbare barn og familier. Kuttene truer lavterskeltilbud, helsehjelp til ungdom, flyktninger og gravide.

– Vi er et sikkerhetsnett, men nå risikerer vi store hull i det, sier de ansatte, som mener kvaliteten ikke kan opprettholdes med så store kutt.

Endelig beslutning fattes i bystyrets budsjettmøte 11. desember.

Halden kommune betaler over 60 000 kroner i måneden for 39 medisindispensere som står ubrukte på lager. Dispenserne, som skulle erstatte noen av hjemmesykepleiens besøk, har ikke gitt den forventede innsparingseffekten, melder Halden Arbeiderblad.

Kommunen har returnert 30 dispensere siden prosjektstart i 2022, og ifølge direktør for helse og mestring, Martin Ekran, skyldes dette blant annet manglende struktur og forsinkede leveranser fra apotek.

Til tross for skuffelse tidligere, mener kommunen nå at de er nær målet om 2,7 millioner i årlig innsparing. 65 brukere har i dag dispenser hjemme – 28 av dem har ingen andre tjenester fra hjemmesykepleien.

Kommunen kartlegger nå digital hjemmesykepleie og vurderer ny anskaffelse. Ubrukte dispensere skal returneres fortløpende.