Dommen gjelder en sak der en sykepleier meldte bekymring etter en legevaktundersøkelse av et barn. 

Barnevernet konkluderte med at det ikke var grunnlag for tiltak og henla saken.

Helt til Høyesterett

Barnets foreldre ba deretter om å få vite hvem som hadde sendt bekymringsmeldingen.

Kommunen avslo innsynskravet, med henvisning til hensynet til de ansattes psykososiale arbeidsmiljø.

Foreldrene klaget til Statsforvalteren.

Statsforvalteren mente foreldrene hadde rett til å se hele navnet, men kommunen nektet fortsatt.

Saken gikk deretter videre til Sivilombudet og deretter domstolene.

Både Sivilombudet og tingretten ga foreldrene medhold, mens lagmannsretten ga kommunen medhold.

Dermed gikk saken til Høyesterett.

Advokat Torgeir Haslestad representerer foreldrene i saken, og sa til Sykepleien før Høyesteretts-behandlingen at det er begrenset rettspraksis på dette området og derfor behov for en rettslig avklaring om hvor langt innsynsretten går.

Helsepersonell utsatt for trusler og trakassering

Retten til journalinnsyn er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven, mens det ifølge helsepersonelloven paragraf 40 skal «fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen».

Samtidig viser undersøkelser, blant annet fra Fafo, at ansatte i helse- og sosialsektoren er blant de mest utsatte når det gjelder vold, trusler og trakassering. 

Ansatte skal også, ifølge arbeidsmiljøloven, sikres «full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger».

Navnet må utleveres

Nå har Høyesterett altså konkludert: 

Kommunen plikter å utlevere navnet.

Rett24 skrev først om avgjørelsen.

Retten viser til at helsepersonell skal føre sin identitet i journalen, og at innsynsretten er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti.

Kommunen må også betale sakskostnader på nær 700 000 kroner pluss merverdiavgift (mva). Kommunen får fradrag for mva gjennom momskompensasjonsordningen. 

Vil jobbe for lovendring

– Vi er skuffet over denne dommen og at Høyesterett ikke i større grad har vektlagt helsepersonells behov for vern når bakgrunnen for innsynskravet ikke er selve helsehjelpen, men en melding til barnevernet, sier Gry Brandshaug Dale til Sykepleien.

Hun er er advokat i KS Advokatene og har prosedert saken i Høyesterett.

Dale forteller at ved den aktuelle legevakten gikk de ansatte ikke med navneskilt og brukte kun initialer i journal for å skjerme helsepersonell mot hets og trusler.

Advarer mot økt risiko for hets og trusler

Dale peker på at konsekvensen av dommen kan bli at helsepersonell kvier seg for å sende meldinger til barnevernet i frykt for konsekvensene.

– Dersom helsepersonell melder noen til barnevernet, vil det etter denne dommen i utgangspunktet være innsynsrett i navnet via innsyn i barnets journal, sier hun.

KS vil nå arbeide for lovendring og advarer mot økt risiko for hets og trusler mot helsepersonell, sier Dale.

– Vi kommer til å ta kontakt med både Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen i dette arbeidet.