National Nurses United (NNU) har over 225 000 medlemmer. 

I en pressemelding går de hardt ut mot angrepet USA har gjennomført mot Venezuela. De benytter samtidig anledningen til å rette kraftig skyts mot president Donald Trumps helsepolitikk.

– Trump-administrasjonen har ignorert grunnloven og begått en imperialistisk krigshandling, skriver NNU i pressemeldingen.

En krig mot arbeidere

På NNUs hjemmesider skriver de at Trump og republikanerne har brukt det siste året på å åpenlyst føre krig mot arbeiderklassen i USA ved å utslette det offentlige helseprogrammet Medicaid, som er en behovsprøvd helseforsikring for de fattigste i USA. Myndighetene har nektet å utvide Affordable Care Act-subsidier – den såkalte Obamacare – og dermed skyter pasientenes utgifter i været. 

– Trump styrer USA til fordel for milliardærer og selskaper, mens de prioriterer utgifter til krig i utlandet, skriver NNU i pressemeldingen.

– Dette handler ikke om hva man mener om Nicolás Maduro, sier de.

Truer Grønland

– Etter å ha invadert Venezuela ulovlig, har Trump-administrasjonen truet med å gå etter Colombia, Cuba, Mexico og Grønland. Vi krever investeringer i å bygge et sunt samfunn her hjemme, slik at folk ikke trenger å velge mellom å betale for medisiner eller å ha tak over familiens hode, ikke investeringer i å sende tropper for å invadere andre land.

NNU oppfordrer til fred, umiddelbar slutt på militær makt mot Venezuela. De krever også tilbakeføring av kutt i Medicaid og andre kritiske offentlige programmer. Pasienter med dårlig betalingsevne er truet og titusenvis av liv er satt i unødvendig fare, mener NNU.

Organisasjonen står blant annet bak den nasjonale katastrofehjelporganisasjonen RNRN. Siden 2005 har de sendt sykepleiere til katastrofeområder i USA, Haiti, Filippinene og Bahamas, ifølge hjemmesidene deres.

Dette mener NSF

Forbundsledelsen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, mener kritikken fra National Nurses United retter seg både mot den konkrete amerikanske militæraksjonen mot Venezuela og mot de innenrikspolitiske prioriteringene den representerer:

– Når en politisk makt samtidig eskalerer militær maktbruk i utlandet og foreslår kutt i ordninger som Medicaid og annen offentlig helsesektor, oppleves det for sykepleiere som en direkte svekkelse av befolkningens helseberedskap.

Hun mener at det for Norges del er det en relevant påminnelse om at helseberedskap er en del av totalberedskapen. 

– Geopolitisk uro, militære konflikter og sanksjoner påvirker også forsyningslinjer, legemiddeltilgang og ressursbruk. Dersom helse prioriteres ned til fordel for militær eskalering også i Norge, svekkes samfunnets samlede evne til å håndtere kriser.

Dårlig rustet

Venezuela beskrives som dårlig rustet for en krig eller krise. I en Lancet-artikkel fra 2024 kom det frem at nær halvparten av sykehusene har periodiske vannavbrudd og ukentlige strømavbrudd. 

Ifølge WHO-tall har landet 17 leger og 19 sykepleiere per 10 000 innbyggere (2017-tall). Til sammenlikning har Norge 57 leger og 179 sykepleiere per 10 000 innbyggere, ifølge OECD-tall.

Presidenten i den venezuelanske legeforeningen (FMV), Douglas Leon Natera, uttalte seg til opposisjonsavisen Elimpulso i 2024:

– Helsenettverket, som består av 301 sykehus og mer enn 7000 poliklinikker, er i ruiner.

Caritas tungt inne i hjelpearbeidet

Venezuela har 28,4 millioner innbyggere. Siden år 2000 har landet vært regnet som et diktatur. 

Den humanitære organisasjonen Caritas har 30 000 frivillige og ansatte som forbereder seg på en krise i landet. Generalsekretæren i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys, sier følgende til Panorama Nyheter: 

– Det verste scenarioet er borgerkrig, det beste er et fremforhandlet regimeskifte.

Knut A. Lid, leder for det internasjonale arbeidet i Caritas Norge, forteller at de jobber med fremskaffe medisiner.

– Men vi jobber mest med mat til barn under fem år i hele landet. Vi er til stede i 22 av 25 regioner, forteller han.

Ellers gir myndighetene lite informasjon om befolkningens helsedata. Dette er også noe Caritas jobber mye med å få oversikt over.

Frykter ny flyktningstrøm

– Vi frøs all hjelp da USA angrep. Nå har både vi og store deler av det økonomiske livet vært stengt i tre døgn, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til avisen Klassekampen. 

Vanligvis har organisasjonen over 90 hjelpearbeidere i landet. 

Felles for organisasjonene er at de forventer en ny strøm av flyktninger til Colombia, hvor det fra tidligere lever tre millioner venezuelanske flyktninger.