Nytt temahefte: Vil øke kunnskap om muslimske pasienter og pårørende
Et nytt temahefte skal bidra til økt kunnskap og refleksjon om helsepersonells møte med muslimske pasienter.
Temaheftet Likeverdige helsetjenester: Møtet med muslimske pasienter og pårørende er utviklet av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Oslo (STL Oslo)og Stiftelsen Minotenk. Heftet bygger på muslimers opplevelser og erfaringer i helsetjenesten.
Et nyttig verktøy
Heftet inneholder konkrete eksempler og refleksjonsspørsmål om blant annet bruk av tolk, ønsket om kvinnelig behandler, halalmat og pårørenderoller. I tillegg viser det fram faglige perspektiver og gir konkrete råd for å sikre et mer likeverdig og trygt møte mellom helsepersonell, pasienter og pårørende.
Prosjektleder i STL Oslo, Mobin Anwar, er en av dem som deler sin erfaring som pårørende. Han håper at heftet vil bli et nyttig verktøy både i klinisk praksis og i utdanningssammenheng.
– Som muslimsk mann med skjegg og en annen hudfarge enn majoriteten la jeg merke til at forventninger og antakelser kunne påvirke relasjonen i møtet, skriver han i en e-post til Sykepleien.
«I Norge pleier vi…»
Ifølge Anwar er det nettopp slike små signaler i kommunikasjon, tone og vurderinger som påvirker trygghet og tillit.
Han skriver videre at han gjentatte ganger fikk høre ting som «I Norge pleier vi…»
– En formulering som kan oppleves som korrigerende, og som antyder at det finnes én riktig måte å være pasient eller pårørende på, skriver han.
Temaheftet skal bidra til å vise hvordan manglende kunnskap eller stereotypiske antakelser kan skape utrygghet og svekket tillit, og hvordan profesjonell kommunikasjon og enkel tilrettelegging kan gi et mer likeverdig tilbud.
– Jeg er vokst opp med å høre hvor godt helsevesenet i Norge er, og det er det på mange måter. Samtidig erfarte jeg at et godt helsevesen handler om mer enn medisinsk behandling. Det handler også om hvordan man blir sett og møtt, skriver han.
Målet er ikke spesialbehandling, men likeverdig helsehjelp som tar utgangspunkt i pasienten som individ.
Både Akershus universitetssykehus (Ahus) og Oslo universitetssykehus (OUS) har besluttet å ta heftet aktivt i bruk. Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo ønsker også at heftet vil brukes til kompetanseutvikling.
3 Kommentarer
Margrethe steiner
,Hvorfor er det så mye fokus akkurat på denne gruppen? Vi har mange andre religioner og folkegrupper i landet vårt også.
Ragnhild Synnøve Frigstad
,Helt enig og når det gjelder valg av kjønn på behandler,skal der være likt for alle. Det er mange som har ønsker om f.eks. kvinnelig sykepleier, men ikke får velge hvem som skal hjelpe de i dusj osv. Det skal være likt for alle. Nå har helsevesenet vært super strenge i mange år på blant annet dette, nå skal vi se om de holder ord også i denne saken. Denne problemstillingen har bare vært et tidsspørsmål. Lykke til!!
Det er ikke fordi muslimske pasienter er “viktigere” enn andre grupper, men fordi dette er en gruppe hvor helsevesenet ofte mangler konkret kunnskap om religiøse og kulturelle behov. Når det finnes dokumentasjon på at en gruppe opplever større barrierer, misforståelser eller mindre tilpasset behandling, er det god praksis å lage ressursmateriell som hever kompetansen.
Helsevesenet har allerede mye etablert kunnskap om de fleste majoritetsgrupper i Norge, men ikke nødvendigvis om minoritetsgrupper som kan ha behov knyttet til f.eks. mat, bønnetider, kjønnsblandet pleie, dødsritualer eller kommunikasjon med pårørende. Når fagpersoner etterlyser mer kompetanse, er det naturlig å lage et eget hefte som svar på dette behovet.
Så dette handler ikke om forskjellsbehandling, men om å gi helsepersonell bedre verktøy slik at pleien blir trygg, respektfull og likeverdig for alle også for minoriteter som historisk har fått mindre tilpasset helsehjelp. Dette vil dere lære mer om hvis dere faktisk setter av tid til dette heftet.