OSLOMET (Sykepleien) 19. november: Frosten har så vidt lagt seg. Inne på skolen er bordene fulle av studenter – eksamenstiden er i gang. Innerst i hjørnet sitter tre jenter samlet rundt et bord.

– Det var vanskelig å finne en plass, ler den ene.

Det er sykepleierstudent Astrid Aas-Pedersen, som Sykepleien har fulgt på veien fram mot eksamen. 

19-åringen er fra Åsgårdstrand, men flyttet til Oslo for å studere på Oslomet denne høsten. Ved siden av henne sitter medstudentene Katinka og Anna. Sammen øver de på anatomi. 

På bordet ligger notater, bøker og PC-er spredt. Det er ennå en måned igjen til eksamen, men jentene er godt i gang med øvingen. 

26. november: Etter en uke med intensiv lesing har Astrid fått kjenne på stresset som følger med å skaffe seg oversikt over det omfattende pensumet. I starten følte hun det var overveldende. Nå forteller hun at det går bedre.

– Jeg hadde litt panikk i starten, men nå når jeg har fått litt oversikt, så ser jeg jo hvor mye jeg kan. Det har gjort meg mye roligere, og det er veldig deilig.

Ved siden av henne sitter Katinka. De to har tilbrakt mye tid sammen den siste uken, selv om de ikke nødvendigvis jobber med akkurat det samme stoffet. De har ikke nødvendigvis planlagt felles øving, men har likevel sittet side om side hele uka.

– Vi har egentlig bare sittet sammen hver dag. Det er veldig betryggende. Vi kan mye av det samme, men også forskjellige ting, og da kan vi hjelpe hverandre, sier Astrid.

– Jeg har ikke alltid svar, men da finner vi det ut sammen. På den måten lærer jeg også masse bare av at vi sitter sammen og jobber, sier Katinka.

Planen for dagen er å sitte et par timer til. Men det blir fort hele dagen.

Selv om øvingen går mest i lesing og repetisjon, kan huskereglene komme i mange former.

– Jeg har hørt på en RAAS-sang som handler om langtidsregulering av blodtrykk. Den ligger på Spotify. Jeg skjønner at den kan hjelpe, men den er litt kjedelig. Jeg lærer ikke så mye av den, egentlig, sier Astrid.

Katinka forteller om en sang på TikTok som handler om alle knoklene i kroppen.

– Den er ganske fengende, og den hjelper meg å huske spesielt knoklene i hendene og beina. Samtidig er den dritirriterende, ler Katinka.

Sitter 10-12 timer hver dag

12. desember: Ukene går, og i midten av desember er pensum gjennomgått. Studentene sitter på samme lesested. Nå handler det om repetisjon og detaljer. 

– Egentlig synes jeg det går veldig bra. Bedre enn forventet, sier Astrid.

Katinka er enig, men forteller at de begynner å bli litt lei av øvingen.

– Og det man synes er kjedeligst, er ofte det man kan dårligst. Det kan være demotiverende.

De leser stort sett sammen hver dag, ofte i ti–tolv timer.

– Vi er flinke til å ta pauser, og vi snakker mye sammen. Det gjør at vi lærer mye, selv når vi ikke sitter og pugger intensivt hele tiden, sier Astrid.

Nei til skippertak

Både Astrid og Katinka begynte å øve allerede første skoledag, og de har jobbet jevnt med pensumet hele året. 

– I motsetning til en matteeksamen kan man ikke begynne å øve tre uker før. Det er alt for mye, sier Katinka.

– Nei, det går ikke å ta skippertak, legger Astrid til.

For begge handler anatomieksamen om mer enn å bestå. Studentene forteller at forståelse er noe av det viktigste ved faget.

– Man kan kanskje bestå akkurat den eksamen, men det bygger grunnlaget for resten av studiet, eksamener og yrket. Vi skal ha ansvar for andre menneskers liv, og da er det viktig å kunne det ordentlig, sier Katinka.

– Da blir man også mer trygg som sykepleier. Resultatet fra denne eksamenen kan faktisk ha noe å si for liv, sier Astrid. 

Å se sammenhengen

Selv om at de føler at de har kontroll, er det også litt skummelt når stoffet begynner å sitte.

– Plutselig er det noe du ikke har fått gått ordentlig gjennom. Men vi tatt mange prøveeksamener, og det har gått bra, så vi vet at vi er godt forberedt, sier Astrid.

Begge trekker fram nervesystemet som det mest utfordrende.

– Det er veldig omfattende, men også helt sentralt, sier Astrid.

Samtidig er det nettopp sammenhengene som gjør faget interessant.

– Når man først forstår hvordan ting påvirker hverandre, blir det veldig spennende, sier Katinka.

Dagen før dagen

Hjemme hos Astrid 15. desember: Kofferten står ferdig pakket på studenthybelen på Kringså. Etter anatomieksamen reiser Astrid hjem. Likevel har hun et rolig uttrykk ansiktet.

– Den siste dagen før eksamen handler ikke om å lære mest mulig, men om å holde hodet klart, sier hun.

I høst flyttet hun hjemmefra for aller første gang. Sykepleiestudiet var et overraskende valg. Planen var egentlig Forsvaret, men slik ble det ikke.

– Jeg kastet meg litt ut i studiet. Nå føles det som et av de beste valgene jeg har tatt. Og nå sitter jeg her og kjenner at dette er helt riktig.

– Jeg er kjempefornøyd. I tillegg så har det vært godt å bo alene, få litt mer rom og styre hverdagen selv. Jeg har fått venner som er motiverte og jobber seriøst. Det gjør det lettere å holde fokus uten å stresse.

Ble syk av stresset

Erfaringene har lært Astrid å håndtere stress på en ny måte. På videregående ble presset for stort – for to år siden sa kroppen stopp.

– Jeg la ekstremt mye press på meg selv. Jeg hadde mange praktiske prøver, krevende danseopptredener og visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det, sier hun

Til slutt fikk hun gastritt, magesår. 

– Legene fortalte at det var stressrelatert og ikke vanlig hos en 17-åring. 

Kort tid etter ble hun også rammet av kyssesyken.

– Det var helt forferdelig. Jeg var konstant dårlig, og det gikk utover alt.

Opplevelsen ble et tydelig vendepunkt.

– Da innså jeg hva stress faktisk kan gjøre med kroppen. Det var en skikkelig vekker.

Et vendepunkt

I dag er hun langt mer bevisst på egne grenser.

– Jeg jobber jevnt, lærer det jeg klarer og presser meg ikke til det punktet hvor jeg risikerer å bli syk igjen. Jeg har lært at det er godt nok.

– Når jeg kommer hjem, prøver jeg å legge studiene bort. Jeg må få koble av for at hjernen skal fungere.

– I morgen handler det ikke om perfeksjon, men om å gjøre så godt jeg kan.

Etterpå går turen hjem. Hun ser bort på kofferten igjen.

– Det gleder jeg meg til.

Den store dagen

16. desember: I dag er den store dagen, og det viser seg at jevnt arbeid var en suksess. 

– Det gikk superbra, sier Astrid, som nå – etter en lang eksamensperiode – er på vei hjem til jul.