Én måned til stortingsvalg, og de politiske partiene vet at sykepleierne er en gruppe velgere det er lurt å tekkes.

Sykepleien ba Norsk Sykepleierforbund (NSF) velge ut sakene de er mest opptatt av at politikerne tar stilling til:

• Styrk kommunehelsetjenesten – med bedre finansiering, nok folk og faglig kvalitet.
• Hev sykepleiernes lønn – for å sikre rekruttering, rettferdighet og kvalitet i tjenestene.
• Trygg bemanning – forsvarlig arbeidstid og nok kvalifisert personell på vakt.

Det viktigste spørsmålet

Sykepleien har også spurt hvilke spørsmål som er aller viktigst for NSF-medlemmene å få svar på fra partiene. 

Da kommer dette spørsmålet på topp:

Hvordan vil partiet sikre nok kvalifisert helsepersonell i eldreomsorgen – og hvilke konkrete tiltak vil dere gjennomføre for å sørge for merkbart økt bemanning og kompetanse i kommunale tjenester de neste fire årene?

FrP: Statlig finansiert eldreomsorg

Fremskrittspartiet (FrP) la frem sin helsepolitikk søndag 3. august.

Det aller viktigste for FrP er ifølge helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud å sikre en statlig finansiert eldreomsorg, så det ikke er kommuneøkonomien som bestemmer tilbudet eller hvor mange man har råd til å ansette. 

– I tillegg må studiekapasiteten og studiekvaliteten økes, svarer Hoksrud.

Partiet vil sikre at ledere i eldreomsorgen har helsefaglig bakgrunn. Det vil gi økt bemanning og kvalitet, mener han.

– Gjennom å sikre full valgfrihet i omsorgstjenestene vil pasientene og brukerne få muligheten til å velge det tilbudet som passer dem best. Det vil gi økt konkurranse om å skape det beste tilbudet, og økt konkurranse om helsepersonell som vil gi bedre vilkår og kan trekke flere til bransjen. 

SV: Fleksibel bemanningsnorm, styrking av kommuneøkonomien

Marian Hussein er nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV) og medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. I partiprogrammet har de en rekke tiltak for helsepersonells arbeidsforhold.

– Men det aller første vi må gjøre er å styrke kommuneøkonomien. SV vil øke rammeoverføringene og styrke refusjonsordningen for ressurskrevende pasienter. 

Partiet vil også ha det de omtaler som en fleksibel bemanningsnorm som sikrer nok fagfolk i eldreomsorgen.

– Så må vi konsentrere oss om å rekruttere og, ikke minst, beholde folk. Det nytter ikke å utdanne folk hvis de ikke orker å stå i jobb, svarer Hussein. Med det hun kaller et riktig flertall etter valget skal de få det til, lover hun.

– Da SV fikk regjeringa til å nedsette Kvinnearbeidshelseutvalget, var det fordi vi trenger kunnskap om hvordan vi kan redusere sykefravær og turnover i kvinnedominerte sektorer. Utvalget peker blant annet på behovet for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Nå har vi kunnskapen – la oss begynne å gjøre noe.

Ap: Færre tidstyver

Helseminister Jan Christian Vestre har svart på vegne av Arbeiderpartiet (Ap) og deres helsepolitiske agenda. 

Han legger vekt på å sikre hele og faste stillinger, øke grunnbemanningen og skape et trygt arbeidsmiljø som gjør at fagfolk blir i jobb. Ansatte skal få mer tillit, understreker Vestre. 

Han vil fjerne unødvendige tidstyver og han vil ha mulighet for fleksible turnuser og kompetanseheving. 

Vestre vil investere i velferdsteknologi som gir mer tid til brukerne og bedre beslutningsstøtte. 

KrF: Frir til sykepleierne

Jorunn Gleditsch Lossius er andre nestleder og svarer på vegne av Kristelig Folkeparti (KrF).

I deres helsepolitiske program vil KrF satse på videreutdanning av helsepersonell. 

Hun slår et slag for at ny teknologi skal avlaste personell og gi mer tid til pasientene. 

– Sykepleiere skal få bruke kompetansen sin, med tydeligere oppgavedeling og god bruk av hele laget – der helsefagarbeidere og andre yrkesgrupper får faglig trygghet og ansvar i tråd med sin kompetanse. Vi vil gi sykepleiere lønn under videreutdanning, kompensasjon til praksisveiledere og gjøre spesialisering til mastergrad, svarer Lossius.

Senterpartiet: Desentraliserte utdannelsestilbud

Senterpartiets Kjersti Toppe slår et slag for det hun omtaler som fleksible og desentraliserte utdannelsestilbud i hele landet. 

Toppe er nestleder og helsepolitisk talsperson.

– Helsepersonell skal kunne videreutvikle egen kompetanse på arbeidsplassen og få mulighet til videreutdanning. Det trengs flere yrkesgrupper og variert kompetanse i helsetjenestene for å løse oppgavene på en bærekraftig måte. Samtidig er man nødt til å satse på forebyggende tiltak og metoder for å redusere veksten i behovet for helse- og omsorgstjenester. Senterpartiet vil tilrettelegge for et kompetanseløft og omstilling av helsetjenesten, og vi vil styrke ordningen med nedskriving av studielån i distriktskommuner. 

Rødt: Vil øke grunnbemanningen

Seher Aydar er helsepolitisk talsperson og førstekandidat til Stortinget for Rødt i Oslo:

– Rødt mener alle penger bevilga til helse og omsorg, skal gå til nettopp helse og omsorg, ikke til privat profitt. 

Rødt vil blant annet øke grunnbemanningen på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.

– De ansatte i velferden vår er en av bærebjelkene i samfunnet vårt, og de skal sikres gode og trygge arbeidsforhold, der de opplever å ha tid og ressurser til at jobben kan gjøres forsvarlig og med omsorg. Gode lønns- og arbeidsvilkår gir bedre helsetilbud. Rødt mener at de ansatte i hjemmebaserte tjenester må ha tid og tillit til å gjøre jobben sin og samtidig sørge for at de som får hjelp, må forholde seg til færrest mulig personer. 

 Om eldreomsorg sier Aydar dette: 

– Eldre skal kunne bo i egne hjem så lenge de selv ønsker, men få tilbud om omsorgsbolig med heldøgnsbemanning, eller sykehjemsplass når de føler behov for mer omsorg og hjelp. Vi ønsker en utbygging av omsorgs- og seniorboliger, og flere sykehjemsplasser. 

Høyre: Styre sykehusene bedre

Høyre viser til en pressemelding de sendte ut etter at deres nye helseløfte ble presentert mandag 4. august. 

Partiet lover der at de skal styre sykehusene bedre, slik at pasientene får raskere hjelp. 

De viktigste tiltakene:

• Ta én arbeidsdag fra administrasjonsarbeid og gi det til direkte pasientrettet arbeid. Helsepersonell skal bruke mer tid sammen med pasienter.
• Full utrulling av ny teknologi, digitalisering og kunstig intelligens for å sikre bedre oppgavedeling i sykehus.
• Gi sykehusene bedre betalt når de behandler flere pasienter, for å sikre rask pasientbehandling
• Innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser. Pasientene skal få tett, helhetlig og koordinert hjelp. Det skal bli slutt på at folk overlates til seg selv i et uoversiktlig system.
• Styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus gjennom et forsterket helsefellesskap – slik at pasientene opplever mer sammenhengende og helhetlig behandling.