Berit (85) fikk åtte centimeter stomi – i dag får pasienter to

I 1972 var Berit Vollen alvorlig syk. Gjennom en hasteoperasjon fikk hun en såkalt ileostomi, der den utlagte delen av tynntarmen strakte seg rundt åtte centimeter utenfor kroppen.

I dag er vanlig lengde ved slike inngrep kun et par centimeter.

Vollen har i alle år vært fornøyd med sin lange variant.

– Hadde jeg fått like kort stomi som folk gjør i dag, ville jeg nok vært pleietrengende, tror hun.

Hun mener selv at lengden har gjort det enklere å håndtere stomien på egen hånd opp gjennom årene.

– Stor fordel

På operasjonstidspunktet, for 53 år siden, var hun avmagret. Hun veide 38 kilo. I dag veier hun, etter eget sigende, omtrent det dobbelte.

– Med to centimeter hadde jeg vel knapt sett stomien i dag. Min erfaring er at det er en stor fordel å ha en viss lengde på den ved stell og skift. Jeg har i alle fall ikke hatt noen problemer.

Opp gjennom årene har Vollen engasjert seg i brukerorganisasjonen Norlico, der hun blant annet var fylkesleder for Telemark en periode.

Både gjennom organisasjonsarbeid og privat har hun hørt hva andre med stomi kan ha å stri med.

Hun har stusset over skildringer av hvordan limflaten kunne tæres opp og posen løsne. At man alltid må ha tilgang på et toalett.

– For noen år siden fikk jeg vite at jeg hadde rett til å benytte handikaptoalett, men det har jeg da ikke noe behov for …

Ba om tips

I 2018 så Vollen et innlegg i Telemarksavisa under overskriften «Hvem blir med på en pasientrevolusjon?»

Her ba professor og forsker Geir Hoff ved Sykehuset Telemark leserne om tips til tema de mente sykehuset burde forske på. 

Vollen hadde tidligere forsøkt å skape oppmerksomhet om tematikken fra fagfolk, men uten å få svar. Nå grep hun sjansen.

– Hoffs innlegg sto i avisa på en fredag. Lørdag skrev jeg til ham, og søndag ringte han meg tilbake.

Det viste seg å være så godt som ingen forskning på lengden til stomi. Hoff mente dette var et tema det absolutt var verdt å se nærmere på.

Stomi- og kontinenssykepleier Gro Irene Lien ble koplet på prosjektet. Pasienter ble rekruttert via Norilco og stomipoliklinikkene i Tønsberg og Skien. 

Ble masteroppgave

Den endelige studien ble del av Liens masteroppgave. I vår ble funnene presentert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Gastroenterology.

 Ifølge Lien hadde man registrert at kort stomi kunne gi pasientene visse utfordringer, som økt risiko for hudirritasjon.

– Selv om lengden på stomien kan ha mye å si for den enkelte pasient, er det mange andre faktorer å ta hensyn til under operasjonen, påpeker hun.

– Faktorer som vi ikke har kontroll på etter operasjon som vektendring, andre operasjoner, stomibrokk eller prolaps, kan ha betydning for stomilengden.

Lien forteller at de i deres studie blant annet ønsket å se på om kirurgisk metode – laparotomi eller laparoskopi – hadde betydning for lengden på stomiene.

– Vi ville også se om eldre stomier var lengre enn nyere.

Eldre stomier var lengre

De fant ingen forskjell mellom operasjonsmetodene. Men de så en tendens til at stomier hos pasienter operert for mange år siden, var lengre enn de nyere.

Lien understreker likevel at utvalget i studien er relativt lite og at det trengs mer forskning på feltet for å kunne konkludere.

– Vår studie er jo en liten brikke i en større helhet. Det er behov for mer forskning før man kan si noe sikkert om betydningen av stomiens lengde, sier hun.

ؘ– Som med alt annet, vil vi jo ikke at det skal være uønsket variasjon som rår når pasienter opereres. Det er viktig med kvalifisert oppfølging både før og etter en stomioperasjon. Og mer forskning.