Jødiske pasienter er redde: – Noe som er riv, ruskende galt i samfunnet vårt

Norske jøder er i økende grad engstelige for å bli behandlet ved norske helseinstitusjoner, ifølge sentrale jødiske ledere i Norge.

De sendte 11. mars et brev til en rekke helseorganisasjoner, blant dem Norsk Sykepleierforbund (NSF). 

Pasienter skal ikke oppleve sykehusene som en arena for politisk mobilisering, svarte forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF.

Reaksjoner

Reaksjonene har vært mange. En gruppe helsearbeidere skrev i Sykepleien at «nøytralitet i møte med folkemord er å ta side med overmakten».

Tidligere arrangører av markeringer ved Rikshospitalet skrev at de ønsket å vise solidaritet med helsepersonell i Gaza, men at de i ettertid ser at sykehus kanskje ikke er riktig arena.

Saken er også omtalt i flere israelske medier. 

Sak i Stortinget

Olaug Bollestad (KrF), som er utdannet intensivsykepleier og tidligere partileder, har tatt saken opp i Stortinget. Hun spurte helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om hvilke konkrete tiltak han vil gjennomføre for at jødiske pasienter igjen skal føle seg trygge i møte med det norske helsevesenet.

Helseministeren svarte at arbeidet med regjeringens handlingsplan mot antisemittisme er i gang, og han viste til tiltakene som ble lagt frem i november.

Men det holder ikke, mener Bollestad.

– Helseministerens svar er dessverre for vagt, sa hun til tidsskriftet Minerva.

Til Sykepleien skriver KrF-politikeren i en e-post at hun «forventet et klart og konkret svar fra Vestre, ikke et svar som skyver ansvaret bort».

– Bør etterstrebe nøytralitet i møte med pasienter

Men hva vil Bollestad og KrF selv gjøre for å skape trygghet for jødiske pasienter?

– Når det er slik at jødiske pasienter som trenger behandling, er bekymret for at helsepersonell skal sjekke bakgrunnen deres eller si navnet, så er det noe som er riv, ruskende galt i samfunnet vårt, svarer Bollestad.

Hun forteller at hun i mange år ledet avdelinger på sykehuset i Stavanger. 

– Hadde jeg fortsatt vært leder der, så ville jeg spurt mine ansatte om dette er rommet for å ytre seg slik, om det undergraver tilliten pasientene har til oss og skaper utrygghet for dem vi er der for å hjelpe? 

Bollestad mener helseministeren burde vært like tydelig som Oslo universitetssykehus, som har forbudt demonstrasjoner inne på sykehusområdet og oppfordret ansatte til nøytral bekledning. Det støtter Bollestad fullt ut.

– Demonstrasjoner og ytringer som skaper utrygghet, hører nok ikke hjemme i arbeidstiden eller på sykehusets område, og de ansatte bør etterstrebe nøytralitet i møte med pasienter.

Ønsker ikke forbud

Men KrF vil ikke forby punktdemonstrasjoner inne på sykehus – eller markeringer inne på sykehus til støtte for palestinsk helsepersonell eller sivile ofre.

– Dette handler ikke om å forby, men om ryddighet, svarer Bollestad.

Hun viser til NSF-lederens uttalelser til Sykepleien om at helsepersonell har rett til å ytre seg om internasjonale spørsmål.

– Men når dette skjer i arbeidstiden, på sykehus eller i uniform, utfordres helsevesenets nøytralitet, sa Larsen.

Det er Olaug Bollestad i KrF enig i.

– Men hva med helsepersonell som går med palestinske flagg eller andre symboler som for eksempel «Free Gaza»?

– Jeg har ikke et ønske om å forby noe, men jeg vil være tydelig på at politiske symboler eller flagg utfordrer din nøytralitet som helsepersonell og nok derfor ikke hører hjemme på uniformen eller i møte med pasienter, svarer Bollestad.