Skal finne svar på om inntakskarakterer og eksamensprestasjoner henger sammen

I desember 2024 gikk rekordmange studenter opp i nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. I januar i år kom sensuren: På landsbasis strøk over 30 prosent av studentene.

Men det er store forskjeller mellom studiestedene.

(Se oversikt nederst i saken)

Forsker på karakterer og strykprosent

Mange studiesteder har slitt med å fylle opp plassene. Det ble derfor tatt grep, og karakterkravene om tre i matte og norsk ble fjernet flere steder. Grepet er omdiskutert fordi enkelte mener at det å fjerne karakterkrav, fører til høyere strykprosent og høyere frafall.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) var en av høgskolene som fjernet karakterkravene ved tre studiesteder: Stord, Førde og Haugesund. HVL i Bergen beholdt karakterkravet. Her var det kun 9,4 prosent som strøk og nesten hver tredje student fikk A. I Haugesund var det 46 prosent som strøk, og 34 prosent stryk i Stord og 27 prosent i Førde.

HVL har nylig startet et forskningsprosjekt som skal se nærmere på problematikken. Det var Bergens Tidende som omtalte saken først.

De første resultatene kommer i 2026

Viseinstituttleder ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Else Cathrine Lütcherath Rustad, forteller at forskningsprosjektet startet høsten 2024 og vil vare til høsten 2028.

– Hva konkret ser dere på?

– Vi vil se om det er sammenheng mellom inntakskarakterer og eksamensprestasjoner i sykepleierutdanningen, sier hun og legger til:

– Vi vil også undersøke om det er enkelte fag fra videregående skole som predikerer resultat på eksamen i sykepleierutdanningen, og om det er sammenheng mellom inntakskarakter og studenter som slutter i studiet.

– Når regner dere med å få resultater?

– Dette er en kohortstudie, og datainnsamling og analyser vil bli gjort etter hvert som de ulike eksamenene blir gjennomført i kronologisk rekkefølge. Vi håper at de første resultatene er klare i løpet av 2026, sier Rustad.

– Lite kunnskap

– Dersom det viser seg at strykprosent og gode karakterer fra videregående henger sammen, hva vil dere bruke funnene til?

– Vi mener det er viktig å få kunnskap om effekten av å fjerne karakterkravet i norsk og matematikk, både for egen del og for sektoren, sier Rustad.

Hun viser til at tidligere studier har vist at for noen utdanninger er det en klar sammenheng mellom karakterer ved inntak, og fullføring av studiet.

– Denne sammenhengen gjelder imidlertid i mindre grad for sykepleie. Sykepleierutdanningen har også lavt frafall sammenliknet med andre studier. 

Rustad forteller at fleste tidligere forskningsstudier har sett på sammenhengen mellom gjennomsnittskarakter og eksamensprestasjoner. 

– Vi har lite kunnskap om betydningen av enkeltkarakterer for resultater og gjennomføring av sykepleierutdanningen. Det har vi nå muligheten til å få, sier hun.

Håper på flere søkere

– Vi er opptatt av at studentene våre skal lykkes, og økt kunnskap om disse forholdene kan gi mer målrettede tiltak for at studentene skal kunne fullføre utdanningen på en god måte, sier Rustad.

Hun mener det er positivt at flere søkte seg til sykepleierutdanningen i fjor, og hun håper trenden fortsetter i år.

– Men det viktigste er at vi får flere sykepleiere ut i arbeidslivet, i sårt pressede kommuner og sykehus, sier Rustad.