Midt under den verste koronaperioden fra 2020 til 2021 samlet Andrea Stoltenberg og Hege Kristine Dahlen inn data fra helsepersonell.

Det var en del av Stoltenbergs doktorgradsarbeid. 

De intervjuet sykepleiere, leger og helsefagarbeidere om arbeidet i frontlinjen med bekreftede eller mistenkte koronapasienter.

Publisert i Scientific Reports

Forskerne utviklet et verktøy: et spørreskjema som kan identifisere «opplevd tvang». Det er et faglig begrep som forklares nærmere lenger ned i saken. 

Stoltenberg og Dahlen håper det kan brukes av arbeidsgivere og de som har ansvaret for beredskapsplanlegging, for å hjelpe helsepersonellet til å fungere bedre ved ulike typer krisearbeid. 

Da forskerne brukte verktøyet, fant de at de som skåret høyest på «opplevd tvang» rundt arbeidet, var de som rapporterte at de slet mest psykisk.

Resultatene er publisert i det prestisjetunge Scientific Reports 8. februar i år.

Samarbeid med Norge

Andrea Stoltenberg er norsk, men bor i London. Etter endt doktorgrad jobber hun nå som klinisk psykolog på to klinikker for pasienter som har ulike former for avhengighet.

I Norge har forskningsassistent Hege Kristine Dahlen og seniorforsker Roger Almvik ved NTNU i Trondheim hjulpet Stoltenberg med å rekruttere helsepersonell. 

Dahlen har også hjulpet med litteraturanalyse, dataanalyse og formidling av resultatene. Hun har en bachelor i psykologi og tar nå en master i juss i Kristiansand.

De har samarbeidet tett og har truffet hverandre på Zoom flere ganger i uken.

– Vi møttes fysisk bare én gang i 2022. Vi er stolte av at vi klarte å få til denne studien til tross for strenge koronarestriksjoner, men derfor har det også tatt litt ekstra tid å få publisert resultatene, forteller Dahlen.

Intervjuet rundt 1000 helsepersonell

Rundt 1000 helsepersonell var med i studien i Storbritannia og Norge. Samtlige sto i frontlinjen og jobbet med bekreftede eller mistenkte koronasmittede pasienter fra 2020 og 2021.

Studien var delt i tre faser med nytt helsepersonell i hver fase. Rundt 300 fra Norge var med i fase tre.

Av ulike grunner ble ikke italienske helsearbeidere inkludert i studien, slik forskerne hadde planer om da Sykepleien skrev om studien mens den pågikk i 2021.

PPCS-HCW-skalaen

«Pandemic-specific Percieved Coercion Scale for Healthcare Workers». De vanskelige ordene forkortes til PPCS-HCW og er altså navnet på verktøyet forskerne utviklet. Det er en skala som kan identifisere hvordan helsepersonell skårer på opplevd tvang.

Spørreskjemaet har ti spørsmål, der man kan svare med sju variabler. 

Skjemaet kan lastes ned gratis herfra.

Definisjon av «opplevd tvang (perceived coercion)

Vi må introdusere et vanskelig begrep til: «opplevd tvang» (perceived coercion).

Kort forklart er «opplevd tvang» en persons vurdering av en beslutningsprosess, der vedkommende opplever mangel på kontroll eller mulighet til å velge. Det kan være en følelse av å bli tvunget eller presset til å gjøre noe, fordi man opplever at man ikke har vært inkludert i beslutningsprosessen. Kanskje har man ikke hatt muligheten til å uttrykke sin sanne mening. Og/eller man har en følelse av at man ikke kan nekte, fordi det kan føre til negative eller skadelige konsekvenser for en selv. 

Under koronapandemien skjedde dette også gjerne i kombinasjon med både smittefare og ressursmangel.

– Det er et begrep som vanligvis brukes om pasienter. Men helsepersonell kan også erfare opplevd tvang når de skal gjøre jobben sin under en krise, slik som under koronapandemien, sier Hege Kristine Dahlen. 

Et nytt begrep for helsepersonells opplevelse

– Vi er de første til å kople begrepet «perceived coercion» til helsepersonells opplevelse av arbeidsoppgaver de tildeles i situasjoner der de mangler klarhet rundt deres profesjonelle plikt til å yte helsehjelp. For eksempel der det er usikkert om deres egen helse kan ivaretas av helsevesenet, sier Andrea Stoltenberg.

Det har de fått mange positive tilbakemeldinger på etter at studien ble publisert.

– Resultatene vi fikk, var like for både Storbritannia og Norge, så konseptet «opplevd tvang» viser seg å være veldig robust, også i denne nye konteksten, legger hun til.

Tre underliggende faktorer bak presset

Skalaen identifiserer tre underliggende faktorer bak presset: 

• internt press (indre moralske og profesjonelle forpliktelser)
• eksternt press (ytre påtvungne krav fra arbeidsgivere, myndigheter eller befolkningen)
• opplevd tvang (den enkeltes følelse av manglende autonomi og kontroll og forventninger fra kolleger)

Fant sammenheng, men ikke sikker årsak

Stoltenberg og kollegene fant ingen årsakssammenheng mellom opplevd tvang og psykisk uhelse. For å kunne slå fast det må det forskes mer.

– Men vi viste en signifikant sammenheng: De som skåret høyest på opplevd tvang, var også dem som slet mest psykisk, sier Stoltenberg.

De rapporterte nemlig betydelig høyere nivåer av stress, angst, depresjon og omsorgstretthet (compassion fatigue).

Forskerne fant at opplevelser av manglende autonomi og kontroll er nært sammenvevd med forventninger fra kolleger til å gjøre jobben. Det understreker den sterke påvirkningen av helsearbeideres umiddelbare arbeidskultur.

– Det kan også gi seg utslag i internt press der man frykter kollegers reaksjon hvis man ikke stiller opp. Vi så også at de som skåret høyere på opplevd tvang, opplevde også lavere støtte fra kollegene på arbeidsplassen, sier Stoltenberg.

Hun håper andre forskere vil finne sammenhengen såpass interessant at de vil forske videre for eventuelt å slå fast en årsakssammenheng.

– Det vil også være spennende om noen forsker videre på hvilke konkrete faktorer som påvirker opplevd tvang, også i positiv retning.

– Kan føles tabubelagt

– Hva er den kliniske nytten av å måle graden av opplevd tvang?

– At helsepersonell får et språk for å snakke om opplevd tvang. De ti spørsmålene i skjemaet gir ulike innfallsvinkler til å snakke om presset som helsepersonell kan oppleve i jobben sin, sier Stoltenberg og legger til:

– Det kan føles tabubelagt å si at man har reservasjoner mot – eller ikke ønsker å utføre – visse arbeidsoppgaver som er forventet av en, men skjemaet kan åpne opp for at det er lettere å måle og diskutere dette.

– Bør skalaen brukes før, under eller etter at helsepersonellet står i krisearbeidet? 

– Under. Hvis ledere eller arbeidsgivere bruker skalaen under selve krisen, vil de kunne justere kursen med ulike tiltak tilpasset den enkeltes behov og derigjennom unngå at helsepersonellet sliter seg ut psykisk.

Sykepleierne skåret høyest

– Fant dere noen forskjell mellom de tre yrkesgruppene?

– Ja, mellom leger og sykepleiere. Det var en større andel sykepleiere i gruppen som skåret høyt på opplevd tvang, og en mindre andel som skåret lavt. Legene var mer i den lave og moderate gruppen.

Tallene for sykepleierne viser at 40 prosent havnet i gruppen som skåret høyest, 37 prosent i gruppen som skåret moderat og 23 prosent i gruppen som skåret lavest på opplevd tvang.

For legene var tilsvarende tall 22, 45 og 33 prosent.

– Kan det være fordi leger har mer medbestemmelse i arbeidshverdagen sin?

– Det vet vi ikke, men det er jo naturlig å tenke at det kan ha en sammenheng, bekrefter Stoltenberg.

Til bruk under store helsekriser

Forskerne mener at studien er et bidrag til utviklingen av kartleggingsverktøy som er nødvendig for at helsepersonell, som utgjør beredskapen i krisesituasjoner, blir ivaretatt. 

– Begrepet «perceived coercion» kan brukes til å forstå helsepersonells vurdering av beslutningsprosesser som angår dem under krevende betingelser, samt den psykiske påkjenningen opplevd mangel på kontroll i disse situasjonene kan ha, oppsummerer Dahlen.

– Hvilke typer kriser kan skalaen brukes på?

– I første omgang er den tenkt brukt under store helsekriser, der helsepersonells egen helse kan være i fare. Ved en videreutvikling og validering av skjemaet kan det potensielt brukes under andre typer kriser også, sier Stoltenberg.

De ønsker begge at forskningen deres synliggjøres, slik at verktøyet kan brukes på større utvalg.

– Det hadde vært flott om skalaen kan videreutvikles til bruk i både forskning og klinisk hverdag, sier Stoltenberg.

Studien var finansiert av University College London (UCL) i samarbeid med Institutt for psykisk helse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med professor Roger Almvik som øverste ansvarlig i Norge.