NSF-fylkesleder frykter ukloke kutt i Helse Midt-Norge

Fredag 14. februar la de fem sykehusene i Helse Midt-Norge frem forslag til kutt for 2025.

Fjoråret har økonomisk vært krevende, skriver Helse Midt-Norge i en pressemelding, og de peker på sykefravær, lange ventetider og innføringen av Helseplattformen, det nye journalsystemet. Styreleder i Helse Midt-Norge meldte i starten av februar om at det regionale helseforetaket gikk med 560 millioner kroner i minus i fjor. Økte lønnskostnader var på 420 millioner og innleie fra byrå på 135,6 millioner høyere enn budsjettert.

Dagens Medisin skriver at St. Olav i Trondheim planlegger å kutte 230 årsverk, og at Helse Møre og Romsdal etter planen skal kutte 200 årsverk. Overlegeforeningens foretakstillitsvalgte, Igor Jokic, sier til nettstedet at kuttene er urealistiske.

Kutter 83 utdanningsstillinger for sykepleiere

St. Olavs hospital foreslår blant annet å kutte 83 utdanningsstillinger for sykepleiere, ifølge Adresseavisen.

Utdanningsstillinger er populære for å rekruttere og beholde sykepleiere. De får lønn mens de tar videreutdanning, og binder seg til å jobbe ved sykehuset i to år etter endt utdanning. 

I fjor ble antallet stillinger redusert fra 106 til 42. Nå har ledelsen varslet et nytt drastisk kutt som vil bety at St. Olavs Hospitalt totalt har kuttet 83 utdanningsstillinger. Til høsten vil det bare være 23 utdanningsstillinger igjen av de 106, melder Adresseavisen.

«Tiltaket er et av flere sykehusovergripende tiltak i forbindelse med den svært utfordrende budsjettsituasjonen ved St. Olavs hospital», heter det fra ledelsen.

Helseplattformen går utover pasienter og ansatte

– Dessverre ser det ut til at våre advarsler i forkant av innføringen slår til for fullt nå. Vi befinner oss på mange måter midt i den ROS-analysen som ble gjennomført rett før vi bestemte oss for å «go live». Nå er det ansatte og, til syvende og sist, pasientene som skal betale prisen for prestisjeprosjektet Helseplattformen, sier han til Dagens Medisin.

Kenneth Sandmo Grip, fylkesleder i Trøndelag for Norsk Sykepleierforbund er enig med Jokic.

– Vi er bekymret for at ledelsen kutter kostnader planløst og uten en langsiktig plan for hvordan ting skal bli. Vi vet fra før at flate kutt etter ostehøvelprinsippet utfordrer arbeidsforholdene for ansatte. Det skal gjøres like mye som før – eller mer, men med færre ansatte. Det gir selvsagt økt risiko for at kvaliteten blir dårligere, skriver Grip i en e-post.

Settes tiår tilbake i tid

De tillitsvalgte har ifølge Grip, gitt beskjed til eierne at de når gjør kutt som er ukloke på lang sikt. Han har konkrete eksempler: 

– Kutt i antall utdanningsstillinger for sykepleiere, har over mange år vært basert på et framskrevet behov. Nå kutter de i antall slike stillinger på grunn av kostnader. Resultatet blir at om noen år vil sykehusene mangle spesialsykepleiere til de avdelingene som har behov for spisskompetanse.

Grip fortsetter:

– At et stort universitetssykehus som St. Olav har besluttet at ved ledig hel stilling for sykepleier, så skal det ansettes i 75 prosent, er håpløst. Vi vet at hele stillinger er et viktig signal til dem man forsøker å rekruttere inn. En fast ordning med reduserte stillinger vil sette foretaket flere tiår tilbake i tid.

NSFs fylkesleder har også synspunkter på Helseplattformen.

– Den gangen sykehusene satte mål om å være tilbake i full drift innen fire uker etter innføring av Helseplattformen, så var det ingen av de ansattvalgte i styrene som trodde på dette. 

Han mener erfaringene fra andre land viser at det kreves lang mer tid. 

– Slik sett har sykehusene innført systemet med feil premisser for hva det vil føre til av driftsforstyrrelser og kostnader. Samtidig ble systemet innført etter godkjenning av daværende regjeringer og stortingspolitikere, sier han og viser til at det i perioden etter, er svært få politikere som ikke har hatt regjeringsansvar.

– Så her er det ikke mange som er uten «skyld» som sådan. Det er mange av dagens politikere som tidligere har applaudert innføring, som nå har snudd kappa etter vinden og argumenterer for å utrede alternativer.

Politikerne må stå ved det de har vedtatt

Grip ser ikke noen andre alternativer enn å la Helseplattformen rulle videre, og at politikerne får stå ved det de har gjort og vært med på.

– Utredning vil ta tid og koste penger – og en nyanskaffelse vil ta tid og koste penger, mener Grip.

– NSF er enige i at når en helseregion tar på seg å være en utprøvingsarena for systemer som går på tvers av sektorer, så koster det selvsagt penger. Det har også effekt på hvordan ansatte jobber, hvor raskt de kan jobbe og så videre. 

– Vi mener derfor det finnes gode argumenter for at regionen, med både sykehus og kommunehelsetjeneste, kompenseres for denne økte kostnaden. 

Kuttforslag på hel avdeling i Orkdal

Maiken Isachsen-Hagen er hovedtillitsvalgt for NSF på St. Olav er også helt enig med legeforeningens tillitsvalgte at kostnadene ved innføringen av Helseplattformen har vært altfor store.

– Konsekvensene av et regionalt helseforetak med lav likviditet er svært stramme krav til underliggende helseforetak, skriver hun i en e-post.

– Ved St. Olav skal vi ned med 230 årsverk innen 1. juni for å komme oss inn på langtidsbudsjett. Dette oppleves som svært krevende. 

Hun har noen eksempler på kutt som kan skje:

• Har drøftet nedleggelse av en avdeling på Orkdal.
• Nedtak av en intensivseng med 9 årsverk sykepleie.
• Halvering av antall utdanningsstillinger i sykepleietjenesten sammenliknet med 2024.
• Nedleggelse av til sammen 16 årsverk i pleietjenesten i en annen avdeling.
• Heltidsstillinger som lyses ut som deltidsstillinger.

– En skroting av Helseplattformen ikke vil løse deres medlemmers utfordringer, mener Isachsen-Hagen.