Studie om heroinassistert behandling: Slik påvirkes pasientenes livskvalitet
Medikamentell behandling for heroinavhengighet er ikke nødvendigvis nok for at pasientene skal få det bedre, ifølge forskerne bak en ny studie.
– Pasientperspektivet i rusforskning er mangelvare, sier forsker og spesialsykepleier Tiril Kyrkjebø-Urheim i Helse Bergen. Sammen med to forskerkolleger har hun gjennomført en studie hvor seks pasienter som mottar heroinassistert behandling (HAB) i Bergen, er intervjuet.
Studien er omtalt i en forskningsartikkel i Sykepleien Forskning.
- Heroinassistert behandling (HAB) er en substitusjonsbehandling for pasienter med heroinavhengighet.
- HAB innebærer overvåket inntak av medisinsk heroin (diacetylmorfin) to ganger daglig. Sykepleiere følger opp pasientenes behandling i det daglige.
- HAB ble etablert i Norge i 2022 som et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo.
– Sanksjoner i form av redusert dose
Med to år igjen av HAB-prosjektet konkluderer forskerne med at pasientenes livskvalitet blir bedre ved at de får heroinen de er avhengig av, i trygge rammer og slipper å begå kriminalitet.
– Samtidig rapporterer de om utfordringer knyttet til sin avhengighet som HAB ikke har bøtt på, som sidemisbruk, kontakt med rusmiljøet og skamfølelse. Livet er fortsatt vanskelig for disse pasientene, sier Tiril Kyrkjebø-Urheim.
Måten HAB er organisert på, legger godt til rette for gode behandlingsrelasjoner, men pasientene opplever at de ansatte er mest opptatt av det medikamentelle, ifølge forskerne.
– Pasientene fortalte at om de fremsto for ruspåvirket i klinikken etter administrering av dagens dose, fikk de sanksjoner i form av redusert dose ved neste dose. Denne dynamikken er synd og gjør gode behandlingsrelasjoner vanskelig, samtidig som det kan forsterke følelsen av avmakt og skam hos pasienten, sier Rune Ellefsen, forsker ved RusForsk og en av medforfatterne av forskningsartikkelen.
I stor grad sykepleierdrevet
Medikamentell behandling for heroinavhengighet er med andre ord ikke nok for å bedre livene til pasientene, slår studien fast.
– Det kreves en helhetlig tilnærming til hver enkelt pasient, med spesielt søkelys på det psykososiale aspektet. Her kommer helhetlig sykepleie inn, sier spesialsykepleier Christina Dahl Andersen, den tredje av forskerne bak studien.
HAB er i stor grad sykepleierdrevet.
– Vi ble overrasket over at det fremstår som at sykepleiernes psykososiale og miljøterapeutiske kompetanse ikke ble anvendt i klinikken på en systematisk måte. Det kan være personbetinget, at noen sykepleiere bruker mer av denne kompetansen enn andre og kanskje i større grad har en personlig holdning til denne pasientgruppen som er bygget på fagkunnskap, forståelse og respekt, sier Andersen.
Men, understreker hun, tilnærmingen kan ikke være personavhengig. Den må være generisk.
– Hele personalgruppen må ha en helhetlig og anerkjennende tilnærming til pasientgruppen uten et for stort kontrollbehov. Pasientgruppen må få møte en annen holdning i det lille samfunnet HAB er for dem, enn det de gjerne møter ellers ute i samfunnet. Slik kan små frø sås hos den enkelte pasient, og positive endringer kan skje.
Mest lest
0 Kommentarer