Frykter at kapasiteten for å fjerne overflødig hud blir for lav

Tynset sykehus tar imot pasienter fra hele landet. Her er en av de tre operasjonsstuene dedikert til plastikkirurgi.

Her fjernes hver uke overflødig hud hos opp til elleve pasienter. De har som regel gått ned i vekt på tradisjonelle måter. Men hit kommer også stadig flere som har kvittet seg med mange flere kilo enn vanlig.

Ingunn Vangen Lunåsmo er en av 17 operasjonssykepleiere på sykehuset.

– Hos de pasientene som har gått mest ned i vekt, fjerner vi to til tre kilo med hud. Da har de gått ned 50 til 60 kilo, Men de fleste har ikke gått ned så mye, så gjennomsnittlig fjerner vi en kilo hud.

– Er det en stor operasjon?

– Ja, sårflatene er jo ofte store. Vi fjerner hud på lår, mage og armer, forteller Lunåsmo på telefon.

En operasjon kan ta fra 1,5 til 4 timer. 

Infeksjoner og blødning er den største komplikasjonen som kan oppstå for pasienten.

En uke i måneden kommer overlegen Marius Solli-Nilsen til Tynset. Han jobber også i det private helsevesen og er en av Norges mest erfarne kirurger innen postbariatrisk kirurgi.

Ekstrem økning i bruk av slankemedisiner

Solli-Nilsen er dypt bekymret for hvordan det private og offentlige helsevesen skal takle den boomen av pasienter som vil behøve hudreduserende kirurgi på grunn av den enorme økningen i bruken av vektreduserende legemidler som Wegovy og Ozempic.

Antall pasienter som henvises, har økt betydelig. Bekymringen er ifølge Solli-Nilsen utbredt også i resten av fagmiljøet. 

Fra 2021 er antall brukere av disse legemidlene mer enn firedoblet.

Paradoksalt nok er det en reduksjon i antall operasjoner som årlig utføres som følge av plager med overflødig hud.

Solli-Nilsen skriver at han som utøvende kirurg i sykehustjeneste har observert en økning i ventelister hos pasienter fra 1 år til 3 år i samme tidsrom.

– Vi har i Norge per i dag ikke et effektivt verktøy som selekterer de pasientene som trenger behandlingen mest. De nasjonale retningslinjene som foreligger, er for vage, og det er bare ved vurdering av behov for bukplastikk at det foreligger en tallangivelse på antall centimeter hudheng som kreves for å være innenfor en medisinsk indikasjon.

– Det er spesielt de mest sårbare og ressurssvake pasientene som kan risikerer å ikke får den behandlingen de har krav på, skriver Solli-Nilsen i en pressemelding. 

1 til 1,5 millioner pasienter

– Norge har potensielt 1 til 1,5 million pasienter som alle skal ned 20 til 25 prosent av kroppsvekten, tror Solli-Nilsen.

Han mener at i møtet med et skred av vekttapspasienter etter bruk av de nye slankemidlene i årene som kommer, vil man ikke klare å gi viktig behandling til dem som trenger det uten et effektivt verktøy som gir rettferdige vurderinger og ikke kan misbrukes av kommersielle aktører. 

Pasientgrunnlaget frem til i dag har langt på vei vært styrt av antallet pasienter som årlig gjennomgår fedmereduserende kirurgi. Det er omkring 1500–2000 individer. 

Viser til prioriteringskriteriene

Fungerende avdelingsdirektør Sverre Harbo i Helsedirektoratet svarer dette på spørsmål fra Sykepleien:

 – Vil folk som går kraftig ned i vekt med disse medisinene, også kunne bruke det offentlig helsetilbudet etter en større vektreduksjon for å fjerne overflødig hud?

– Det er pasientens tilstand på henvisningstidspunktet som er avgjørende for om en pasient som er henvist til et sykehus, gis rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. 

Harbo er plastikkirurg og tidligere avdelingsleder på plastikkirurgisk avdeling på Ullevål sykehus.

– Om pasienten skal ha et videre forløp i spesialisthelsetjenesten eller ikke, må vurderes konkret i hvert tilfelle og være forankret i prioriteringskriteriene. Norsk Plastikkirurgisk forening har utarbeidet konkrete faglige retningslinjer på dette feltet, skriver Harbo i en e-post.

Slankemetoden er ikke viktig

Trine Olsen er klinikkdirektør ved Bærum sykehus i Vestre Viken, hvor de utfører et stort antall operasjoner i året. 

– Plastikkirurgisk seksjon ved Bærum sykehus har et godt etablert behandlingstilbud for pasienter som ut ifra nasjonale retningslinjer oppfyller de medisinske indikasjonene for å korrigere hudoverskudd etter stort vekttap. 

– Dette gjelder uansett hvilken metode som er benyttet for å gå ned i vekt, sier Olsen. 

– Sykehuset gjør en fortløpende prioritering for å kunne vurdere og eventuelt tilby operasjon til pasienter som oppfyller de medisinske indikasjonene, skriver hun i en e-post. 

Må opprettes en ny ekspertgruppe

Marius Solli-Nilsen mener det snarest mulig bør opprettes en ekspertgruppe innenfor postbariatrisk kirurgi i Norge. Den bør definerer nye konkrete retningslinjer og krav for å være kandidat for hudreduserende kirurgi i Norge og implementerer dette slik at de mest ressurssvake og trengende får behandlingen de fortjener. 

– Problemet er at vi selekterer i for liten grad, slik at pasienter som virkelig trenger hudreduserende kirurgi, ikke nødvendigvis får behandlingen de har krav på. Og ventelistene blir bare lengre og lengre. Tiltak for å få ned ventelistene ved å legge ut denne type kirurgi på anbud, synes ikke å hjelpe, ifølge Solli-Nilsen. 

Resultatkorreksjoner etter behandling i det private

Han mener det er for liten seleksjon. Det vil si hvor en stor andel av pasienter uten god medisinsk indikasjon tilbys behandling. 

– Behandlingen de tilbys er dessuten ofte mangelfull, og pasientene blir ikke sjelden henvist til offentlige sykehusavdelinger for å få utført resultatkorreksjoner der behandlingen de har mottatt i det private er mangelfull, mener Solli-Nilsen.