Kjerkols master: Fra A til stryk?

Ingvild Kjerkol og en medstudent leverte i 2021 en masteroppgave om kunnskapsledelse ved Nord universitet. Tittelen på oppgaven var «Ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste».

Ifølge TV 2 fikk oppgaven karakteren A, det vil si beste karakter. Karaktersystemet beskriver karakteren A slik: «Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.»

Undersøkelser i mediene avdekket store mengder såkalte tekstlikheter i Kjerkols masteroppgave. Nylig avdekket TV 2 at det var om lag 19 prosent tekstlikhet i den opprinnelige plagiatkontrollen. Nord universitet har senere sagt at dette tallet ikke stemmer.

– Pinlig for Nord universitet

Sykepleiens assisterende forskningsredaktører Jonas Debesay og Tone Rustøen mener begge at 19 prosent tekstlikhet virker mye. Begge jobber også på universitetsnivå som professorer med å blant annet lese og vurdere masteroppgaver fra sykepleierstudenter.

– Det er ganske mye, men det betyr ikke at det er plagiat, sier Debesay. 

Grensen for godkjente siteringer ligger vanligvis mellom 10 og 20 prosent av teksten. 

– Dette er ikke nødvendigvis fusk. For å vurdere fusk må man for eksempel vurdere mengden av direkte sitater og eventuelt manglende kildehenvisninger. Men man kan spørre seg hvor selvstendig det er, sier Debesay.

– Å ta andres tekst og gjøre den til sin egen er plagiat hvis du ikke henviser, sier Tone Rustøen.

Hun syns situasjonen kanskje er mest pinlig for Nord universitet.

– De må ta sitatsjekk på alle masteroppgaver, sier hun.

Plagiatsakene startet i januar i 2024. Da ble det kjent at daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) hadde brukt store mengder tekst fra andre i sin masteroppgave i rettsvitenskap uten å oppgi kilde. 

Borch trakk seg på dagen, og oppgaven ble for øvrig annullert i mars. 

Etter Borch-avsløringen ble det økt oppmerksomhet rundt andre statsråders akademiske verk.

Lånt tekst fra sjefsykepleieren

VG har tidligere fortalt at mye av den kopierte teksten i Kjerkols master er hentet fra Norges sjefsykepleier Liv Heidi Brattås Remos oppgave fra 2015., «Velferdsteknologi; nytt og nyttig eller bare til heft». Den er skrevet sammen med Solveig Aarø, som også har sykepleierbakgrunn. 

Her er VGs oversikt over tekstlikhetene: 

Remo skriver i en e-post til Sykepleien at granskerne ikke har vært i kontakt med henne. Hun ønsker heller ikke å uttale seg om hva de eventuelt finner.

Medlemmene i klagenemnda signerer bare protokollen dersom de har landet på en beslutning. Klagen kan også bli utsatt fordi nemnda trenger flere opplysninger. Da må helse- og omsorgsministeren – og alle oss andre – leve i uvisshet inntil disse undersøkelsene er ferdige.

87 prosent dømt for fusk

Ifølge Nord universitet behandlet nemnda i 2023 til sammen 19 fuskesaker, skriver Khrono. 

18 endte med at studenten fikk en form for reaksjon, altså enten bare annullering av besvarelsen eller annullering og utestengelse fra universitetet i ett eller to semestre.

Fra 2019 til 2023 behandlet nemnda 147 fuskesaker. 128 av dem, altså 87 prosent, endte med at studenten fikk en sanksjon på grunn av fusk. 

Hvis svaret kommer torsdag, og Kjerkol og kompanjongen blir felt for fusk, så kan de klage videre til organet Felles klagenemnd.

Kan bli sittende

Uansett utfall er det svært uklart om det får politiske konsekvenser for Kjerkol.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har tidligere uttalt at han fortsatt har tillit til sin helseminister. Hun ble også gjenvalgt som fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti, og tirsdag skrev NRK at flere kilder i Ap mener hun bør fortsette også i statsrådsposten.