Her finner de opp operasjonstekniske løsninger – hvis de er «sykepleiesikre» så er de en suksess

– «Sykepleiesikre» gjenstander er ment litt på spøk og litt alvor. Hvis det vi lager overlever operasjonssykepleiernes behandling i en stresset hverdag, så har vi lyktes, forteller Knut Rekdahl.

Han har jobbet på medisinsk verksted ved Universitetet i Oslo i over 40 år. Han er leder og en av fem mannfolk på verkstedet på Gaustad. 

De utfører konstruksjon og design av produkter på bestilling fra Institutt for medisinske basalfag (IMB), Rikshospitalet og Tannlegehøyskolen. De fikser og reparerer det meste – apparaturer og utstyr. De sliper, sveiser, lodder og lakkerer.

Men de vet ikke alltid hva gjenstanden skal brukes til. Det kan til og med være noe hemmelig, noe ingen skal vite om eller medisinske hjelpemidler ingen har patent på ennå.

Voldsom maskinpark

Det lar seg vanskelig å beskrive verkstedslokalene på Gaustad som noe annet enn en maskulin drøm av maskiner og materialer.

En grønn Harley Davidson står midt i lokalet. Den er ikke til medisinsk bruk.

3D-printere, slipeverktøy, plateverksted, sveiserom, lakkeringsrom, et enormt utvalg av moderne og eldre maskiner fyller lokalene i kjelleren på Domus Medica, bare et steinkast fra Rikshospitalet.

Utafor boksen

– Vi er ikke vanlige finmekanikere, sier Jarle Graff. 

– Mads Granberg er børsemaker og finmekaniker, jeg driver med motorsykler. Hobbyene våre er fagene våre.

– Her tenker vi utenfor boksen, mener Graff.

– Tidligere slipte vi alle kirurgiske instrumenter for Rikshospitalet, men de forsvant for tre år siden. Jeg vet ikke helt hvorfor – det var jo veldig bærekraftig og miljøvennlig, sier verkstedsleder Rekdahl.

De har alltid en lærling i jobb. Lærlingen Oliver Holte jobber med å lage en brakett til medisinsk måleutstyr. Han jobber med mekatronikk, kombinasjon av elektronikk og mekanikk.

I bildegalleriet under ser du noen av gjenstandene de har laget på verkstedet:

Oppfinnsomme sjeler

– Tenk om vi kunne 3D-printet titanstrukturer. I dag bestilles disse fra USA, noe som gjør at det tar lang tid før pasienten får satt inn disse. For eksempel hjernelapper til de som har hatt inngrep i hodeskallen. I dag brukes det standardiserte størrelser, som gjør at kirurgen må skjære til området hvor inngrepet er utført i etterkant av operasjonen. Vi kunne skrevet ut en lapp på ett døgn som hadde passet perfekt og spart pasienten for nye inngrep, forteller Mads Granberg.

– Får dere noen ideer og forslag fra sykepleiere?

– Ja, flere av de sakene vi lager er basert på ønsker fra blant annet operasjonssykepleiere, forteller Rekdahl.

– Vi er veldig åpne for gode ideer og elsker å løse dem, sier han.