Kommisjon: Helseberedskapen er underdimensjonert

Kommisjonen (se faktaboks nederst i saken) har arbeidet med rapporten siden januar i 2022. I dag ble den lagt frem og skal nå ut på høring.

– Trusselbildet har endret seg

– Jeg mener det er avgjørende å kartlegge styrker og svakheter i den sivile beredskapen. Sist dette ble sett i sammenheng var da sårbarhetsutvalget fremla sin utredning i 2000. Trusselbildet har endret seg vesentlig siden den gang. Denne rapporten vil bli et viktig verktøy for å utvikle beredskap som står seg for fremtiden, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp)

– Bare to måneder etter at kommisjonen startet sitt arbeid, gikk Russland til angrep på Ukraina. Det dannet et alvorlig bakteppe for kommisjonens arbeid, og gjør det ekstra viktig, sier Mehl.

Underdimensjonert helseberedskap

Helseberedskapen i Norge er underdimensjonert og kommisjonen konkluderer med at Norge har:

• for utydelig planer for større helsekriser.
• for dårlig forsyningssikkerhet.
• for dårlig helseberedskap på utvalgte områder regionalt og lokalt.

Kommisjonen skriver at det må øves mer for å utnytte helserresursser bedre.

– Barrierer mot en effektiv omdisponering av helsepersonell mellom helseregioner og mellom spesialist- og primærhelsetjenesten må identifiseres og håndteres, står det i rapporten.

Private helseaktører og fastleger bør øve

Kommisjonen skriver at det i kriser må planlegges for bruke ulike typer helsepersonell, blant annet veterinærer og tannleger.

De nevner også at private helseaktører og fastleger må være tettere integrert i beredskapsavtaler, og må øve på dette.

Nordisk samarbeid om helseberedskap må ha høy prioritet, i tillegg til det arbeidet som gjøres i EU-regi. De nevner blant annet produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, for å sikre forsyninger i en krise.

– Denne rapporten vil bli et viktig verktøy for å utvikle beredskap som står seg for fremtiden, sier justis- og beredskapsminister Mehl i en pressemelding.

NSF: – Helt avgjørende

– Et mer langsiktig og koordinert beredskapsarbeid er helt avgjørende for at Norge er mer rustet for fremtiden. Totalberedskapskommisjonen kommer med en rekke viktige vurderinger og forslag til tiltak. Tiltak som vil kunne bidra til et tryggere og mer forberedt samfunn for oss alle, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

– Gode helsetjenester forutsetter kompetent personell som kan gjøre jobben som trengs. Med Koronautvalgets rapport på fredag friskt i minne i tillegg, der det ble særlig påpekt at grunnkapasiteten i helse- og omsorgstjenesten er avgjørende for å håndtere økt belastning i en krise, så kan det ikke sies klarere, sier Larsen.

– Det må gjøres mer for at kommunene skal være attraktive arbeidsgivere. Utfordringene med å rekruttere sykepleiere øker både i by og bygd. Den samfunnsrisikoen som dette innebærer kan ikke overdrives. Grunnbemanningen må opp og dette må ses på som en investering i beredskap og samfunnssikkerhet.

Kommisjonen mener at regjeringen må rette større oppmerksomhet mot alvoret i risiko- og trusselbildet, og at rådene om egenberedskap hos det norske folk må forsterkes.

– Rådene bør derfor utvides med omtale av det øvre krisespektret. Dette omfatter både antall dager befolkningen må kunne klare seg selv ved forsyningssvikt, og en tydeliggjøring av hvilke scenarioer det må tas høyde for.

– Nordmenn må kunne mer enn egenberedskap

Totalberedskapskommisjonen mener også vi trenger en motstandsdyktig og utholdende befolkning. De mener at nordmenn må kunne mer enn egenberedskap, men at også skoleverket, frivillige organisasjoner og verneplikt bør bidra til å bygge beredskapskompetanse i samfunnet.

De foreslår regionale og nasjonale kurs om totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap som skal tilbys ledere i frivilligheten, organisasjoner og næringslivet.