fbpx Her kickstarter de sykehjemspraksisen Hopp til hovedinnhold

Her kickstarter de sykehjemspraksisen

bildet viser pasient med to sykepleierstudenter

Kombinerte stillinger og læringsceller er stikkordene som fikk Østsiden sykehjem i Fredrikstad til å doble antall praksisplasser fra 12 til 24. Samtidig blir studentene raskere trygge.

– Hvem er det? Se, så fine øyne de har, sier Inger Lisbeth Andersen, beboer på Østsiden sykehjem i Gamle Fredrikstad.

– Det er oldebarna dine, sier Berivan Golandami.

Hun og Narin Fattahi går første året på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Østfold. Nå er de i sin sjette uke i sin aller første praksis. De sitter på hver sin side av Andersen og ser i fotoalbumet hennes. De befinner seg på en skjermet avdeling for personer med demens.

Læringsceller

De to studentene er med i prosjektet «Kickstart på sykehjem», hvor praksisperioden organiseres annerledes enn før. Stikkordene er kombinerte stillinger og læringsceller. Hovedmålet er å styrke sykehjem som læringsarena for førsteårsstudentene.

Læringscelle er et annet ord for tospann, men er ikke tilfeldig valgt, ifølge Anne Raustøl, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo:

– Studentene blir ekstra fokusert på læring når vi kaller det «læringscelle». Vi ønsker at de selv skal ta regien for læringen med støtte fra praksisveileder og det kombinerte teamet. Cellen er paret som de går ut og inn av. De planlegger først sammen i cellen, utfører det de skal gjøre enten hver for seg eller sammen, og de snakker og reflekterer sammen etterpå.

Hun er ikke så begeistret for «tospann» og synes begrepet mangler faglig tyngde.

– Det høres ut som to som skal dra noe tungt, sier hun.

Læringscelle-begrepet har de fra en blogg om aktiv læring. Raustøl opplyser at det er en internasjonal tendens i utdanningen hvor det er prosjekter blant annet i Storbritannia og Nederland, og hvor samarbeidslæring er sentralt.

– Studentene blir nært knyttet til den de går i læringscelle med, og de fleste etablerer et godt og åpent forhold til hverandre. Det er veldig viktig å ha en du føler deg trygg på og som er på ditt nivå, sier hun.

Fakta
Kickstart på sykehjem
  • Prosjektet startet i 2021.
  • Det er et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Sør-Norge, Høgskolen i Østfold og kommunene Bærum, Oslo (gjennom Diakonhjemmet Omsorg), Bergen, Færder og Fredrikstad.
  • Til sammen er ti sykehjem involvert, to av dem i Fredrikstad.
  • Prosjektet er støttet av HKDIR, og finansieringen til de kombinerte stillingene opphører etter tre praksisperioder.
  • Nå pågår evaluering og følgeforskning, som Anne Raustøl er ansvarlig for, og det skal være en erfaringsdelingskonferanse på VID i Oslo i november.

– Vi klikker

På Østsiden sykehjem utgjør Fattahi og Golandami en læringscelle.

– Vi klikker og er veldig gode sammen. Vi gjør hverandre tryggere og motiverer hverandre, sier Fattahi.

– Ja, vi er faktisk barndomsvenner. Vi pusher hverandre og har forskjellig kunnskap som vi bærer på. Vi utfyller hverandre, supplerer Golandami.

– Mange tenker det blir kjedeligere på sykehjem enn på sykehus, siden de samme pasientene er her hele tiden. Men jeg kjeder meg aldri her, sier Fattahi.

– Her blir vi bedre kjent med pasientene. Selv om de er demente, så kjenner de oss igjen, sier Golandami, som har erfaring fra å jobbe på sykehus.

– Får dere ulike bilder i hodet av de to begrepene læringscelle og tospann?

– Tospann tenker jeg er at to og to går sammen, mens læringscelle handler mer om at man skal lære, sier Fattahi.

– Vi får være mer selvstendige. Andre studenter må sitte og reflektere og får ikke gjort så mye på egen hånd, sier Golandami.

De skryter begge av praksisveilederen, Cecilie Eknes.

– Vi digger henne. Hun tar oss med på alt og gjør oss veldig trygge, sier Fattahi.

– Er det noe, så hjelper hun oss, sier Golandami.

bildet viser to studenter med praksisveileder

Kombinerte stillinger

Prosjektet benytter kombinerte stillinger, både ved sykehjemmene og ved undervisningsinstitusjonene. Disse jobber i team for å støtte praksisveilederne, legger til rette for læring på sykehjemmet og styrker samhandlingen mellom utdanning og praksisfelt.

Ved Østsiden sykehjem er det sykepleier Cecilie Eknes som er «frikjøpt» i 20 prosent med prosjektmidler. Hun samarbeider tett med høyskolelektor Kari Aarøen, som også har 20 prosent til å følge opp et av de to sykehjemmene som er med fra Fredrikstad.

– Vi begynte med 12 praksisplasser første året og har doblet til 24 nå, opplyser Eknes.

De var spente på hvordan veilederne ville synes det var å ha to studenter hver, men alle var veldig positive, så da doblet de til 12 veiledere.

– Nå ser de på det å ha to studenter som en ekstra ressurs, sier Eknes.

– I betydningen ekstra arbeidskraft?

– Nei, ingen mener dette er utnytting av studentene. Prosjektet har vært utelukkende positivt og veldig gøy. Det gode ryktet har spredt seg på høgskolen, så flere har søkt seg til prosjektet i praksis, forsikrer Eknes.

– Har det vært noen utfordringer i prosjektet?

– Det har vært vanskelig å samle alle de 12 veilederne samtidig, siden de går turnus og har travle dager. Men da har jeg hatt muligheten til å gå rundt og prate med dem, sier Eknes.

Sykepleieren i teamet har mulighet til å oppsøke alle veilederne og dermed bistå ved behov. Det vurderes som en ressurs av veilederne, selv om de ikke får anledning til å møtes som gruppe for å utveksle erfaringer.

bildet viser Cecilie Eknes

Lærer ikke mer, men blir tryggere fortere

– Vi har ennå ikke klart å dokumentere at studentene lærer mer, men både de og veilederne sier at de blir tryggere fortere. Derfor er det lettere å be studentene ta ansvar for ting og være aktive, sier høyskolelektor og praksislærer Kari Aarøen.

Hun synes det har vært veldig lærerikt å samarbeide tett med noen som kjenner praksisfeltet og hverdagen der så godt som Eknes.

– Endringer i kompleksiteten i omsorgsbehovene hos pasientene har ført til at praksislærere på høgskolen må være mer fleksible enn tidligere for å ivareta samarbeidet med veilederne i praksis. Vi har ofte større mulighet til fleksibilitet enn sykepleierne i praksis, sier Aarøen.

Hun har derfor delt tiden sin mer opp og hatt flere korte møter med praksisveilederne i stedet for få og lengre møter.

Veilederne kontakter i første omgang Eknes hvis det er noe.

– Meg tar de kontakt med hvis det er mer alvorlig, for eksempel at en student har høyt fravær eller blir syk. Men i sum tar de lite kontakt, og vi tenker at det er positivt, at det er få problemer de må diskutere, sier Aarøen.

– Hva blir konsekvensen av at prosjektmidlene forsvinner til sommeren?

– Vi fortsetter nok med læringsceller, men ikke med kombinertstillingene, sier Eknes.

– Hvis veilederne er positive til å ha to studenter, vil det gå fint. Men de vil miste at ting blir lagt til rette med opplæring og uformelle møter med Cecilie eller meg. Samtidig vil de veilederne som er der nå, være kulturbærere som vil kunne fortsette å lære opp nye veiledere, sier Aarøen.

Men hun frykter at de vil måtte gå ned til færre studenter i praksis på de to sykehjemmene igjen.

Bildet viser Kari Aarøen

Lært tålmodighet

På Østsiden sykehjem skinner maisolen. Narin Fattahi og Berivan Golandami foreslår for Inger Lisbeth Andersen at de skal rusle en tur i hagen. Det vil hun gjerne og får en student i hver arm. De ler og spøker mens de går.

– Hva er det viktigste dere har lært så langt?

– Tålmodighet, sier begge jentene i kor.

– Den har gått fra 1 til 100, sier Golandami og legger til:

– Vi har lært hvor viktig det er med ro rundt pasientene, også når du selv er stresset. Vi setter oss ned med pasientene og prater og lar dem bruke den tiden de trenger på å gjøre ting. «Nei» er ikke et ord vi bruker. Pasientene må få følelsen av mestring.

– Hvis en pasient spør om å få røyk gang på gang, sier jeg for eksempel: «Du tok en nettopp. Du kan ta en igjen om en halvtime», sier Fattahi.

– Får dere lyst å begynne å jobbe her?

– Jeg tar vakter her allerede, sier Fattahi.

– Det er 85 prosent sjanse for at jeg fortsetter her, sier Golandami, som hittil har tatt vakter ved Sykehuset i Østfold, Kalnes.

Bildet viser sykehjemsbeboer med studenter

Studentene blogger

En til to studenter fra hvert sykehjem som deltar i prosjektet, skriver en blogg om sin første praksis.

– Det er spennende å lese hvor mange lærerike situasjoner studentene opplever på sykehjem og hvor reflekterte de er over det de opplever, sier Kari Aarøen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse