Utvalg: Fastleger bør slutte å skrive sykmelding for korttidsfravær

Utvalget har vurdert hvordan man kan forbedre fastlegeordningen, som er under sterkt press.

Én mulighet er at legene slutter å skrive sykmelding for korttidsfravær i arbeidslivet. I tillegg bør legene ikke bruke tid på å dokumentere fravær for syke elever. Fravær på videregående skole bør håndteres i utdanningssektoren, slår utvalget fast.

Ansatte i arbeidslivet bør kunne bruke egenmelding for et fravær på inntil 16 dager, ifølge utvalgsleder Kjetil Telle.

– Så lenge man kan bruke egenerklæring, bør dette brukes framfor å bruke legens tid på denne type ikke-medisinske oppgaver, sier Telle. Han understreker at folk selvsagt skal gå til legen hvis de er syke. Men da for å få behandling for sykdommen, ikke for å dokumentere fraværet.

Hvis bedriftene likevel krever at ansatte legger frem legeerklæring for korttidsfravær, må de selv betale for det, mener utvalget.

Tverrfaglig legevakt

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen kommenterer rapporten slik: 

– Som Helsepersonellkommisjonen pekte på, blir en viktig oppgave fremover å se på hvordan kompetansen organiseres og brukes i helsetjenesten. Utvalget foreslår mange tiltak som Sykepleierforbundet mener vil være med på å bedre tjenestene til innbyggerne som kort sagt innebærer mer tverrfaglighet: at fastlegetjenesten bli tettere integrert med de øvrige kommunale helsetjenestene, en mer tverrfaglig legevakt, høyere andel basistilskudd, profesjonsnøytrale takster og økt delegering.

– Vi har sett gode erfaringer i piloter med primærhelseteam der sykepleier, fastlege og helsesekretær sammen fyller listeansvaret har gitt mange positive erfaringer, særlig knyttet til bedre samarbeid mellom hjemmetjenesten og fastlegeordningen rundt eldre og kronikere. Det bidrar til mindre bruk av sykehus og utsetter behov for sykehjemsplass, sier Larsen.

Litt flere fastleger i vår

207 515 nordmenn står uten fastlege, viser de ferskeste tallene fra Helsedirektoratet. Det er om lag 9500 færre enn i mars i år, som var toppunkt for fastlegemangel. Det er første gang på lang tid at antallet som står uten fastlege, går ned.

Regjeringen satte ned utvalget i august i fjor. Bakgrunnen var bekymring for at stadig flere nordmenn mangler fastlege, og at det er vanskelig å bytte lege fordi det ikke er ledig plass på listene. Problemet med rekruttering vokste og vokste.

Et viktig budskap fra legene selv er at arbeidsbelastningen har blitt for tung, og at arbeidsuken blir for lang. De mener de er pålagt for mange oppgaver siden fastlegeordningen ble innført.

Lang liste med forslag

Telle, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, fikk jobben med å lede utvalget som skulle finne forslag til løsninger på det som omtales som fastlegekrisen. Utvalget ble satt ned i august i fjor. Tirsdag fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) overlevert deres vurderinger og anbefalinger.

Den snaut 400 sider lange rapporten inneholder 59 forslag til endringer.

– Det første er: Flere leger, sa Telle da han presenterte de viktigste forslagene.

Noen av forslagene er:

• Høyere andel basistilskudd – altså hva legen får per pasient de har på sin liste
• Profesjonsnøytrale takster og økt bruk av delegering
• Åpne for samlet listeansvar og at kommuner kan inngå avtale med fastlegeselskaper
• Overdragelse av fastlegepraksiser reguleres
• Fravær i videregående skole håndteres i utdanningssektoren
• Slutte å utstede sykmelding for korttidsfravær i arbeidslivet
• Alle med fullført veiledet praksis etter studiet (LIS1) skal kunne være vikar i fastlegetjenesten og ta legevakter
• Forenkling av kompetansekrav for leger i kommunene
• Flere ordinære plasser for leger som er i spesialisering etter fullført studie (LIS1-plasser).
• Etablere rammer for hvor mye legevaktarbeid fastleger kan pålegges
• Økt bruk av andre leger i legevakt og mer bruk av fastlønn
• Legge til rette for nye arbeidsformer i legevakttjenesten

Han viste til at mange nyutdannede leger står i kø for å begynne på spesialiseringsløpet sitt. Det er ikke mangel på folk, men på spesialiseringsplasser, påpekte han.

Utvalget foreslår derfor at antall spesialiseringsplasser skal øke. I tillegg skal kommunene og sykehusene kunne opprette slike plasser selv. Det skal de selv betale for, men Telle sier man kan vurdere tilskudd til kommuner som sliter særlig med rekrutteringen.

Vil vri på finansieringsordning

Et annet sentralt forslag er å gjøre endringer i hva legen får betalt for. I dag fordeler det seg ved at basistilskuddet er 30 prosent, mens aktivitet, som medisinsk behandling, utgjør 70 prosent. Basistilskudd er betaling per pasient som legen har på sin liste.

Et flertall i utvalget ønsker å endre dette slik at basistilskuddet utgjør 50 prosent. Det vil vri insentivet slik at legene har flere pasienter på listen, uten at det påvirker deres totale arbeidstid, ifølge Telle.

Andre forslag går ut på omorganisering og å benytte delegering og oppgavedeling i større grad. Slik kan leger avlastes fra oppgaver som kan ivaretas av andre. Fastlegeordningen bør også henge nærmere sammen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mener utvalget.

Telle påpeker at kommunene har et sørge-for-ansvar for helsehjelp, mens fastlegene er finansiert via staten ved basistilskudd og aktivitetsbaserte takster. Det gjør at ansvar og finansiering splittes, noe man ikke ser på andre områder innen helsevesenet, ifølge utvalgslederen.

Vil rulle inn kveldstakster

Utvalget viser samtidig til at legedekningen har økt mer enn befolkningsveksten siden fastlegeordningen ble innført. Vi er i verdenstoppen for lege per innbygger. Antall konsultasjoner har gått opp. Gjennomsnittsnordmannen er innom fastlegen tre ganger i løpet av året.

– Det er viktig å unngå unødig bruk og medisinsk overaktivitet, påpeker Telle, som viser til Legeforeningens initiativ Kloke valg. Den handler om å unngå unødige legebesøk og henvisninger.

Når det gjelder legers arbeidstid, har den ifølge registerdataene ikke endret seg svært vesentlig siden fastlegeordningen ble innført. Men på ett område har grafen skutt i været, nemlig arbeidstiden fastleger bruker på e-konsultasjoner etter klokken 17 på hverdager og i helgene.

Utvalget foreslår derfor at denne taksten fjernes.

– Det kan redusere insentivet og forventningene til legene om at de skal jobbe kveld og helg, sier Telle.

– Grunnmur som slår sprekker

Gjennomgangen viser videre at det brukes mye ressurser på legevakt. Særlig i distriktene, der mye tid går til å være i bakvakt eller ha hvilende vakt. Ekspertgruppen foreslår derfor at man ser på andre løsninger som kan supplere: en nettside med råd til befolkningen, ta i bruk chat, e-konsultasjoner eller videokonsultasjoner kan også bidra.

Helseminister Kjerkol omtaler fastlegeordningen som en grunnmur som nå har begynt å slå sprekker.

– Dette er en utvikling vi skal snu, sier Kjerkol, som understreker at det vil komme endringer. Om man fortsetter som før, risikerer man økt press for et todelt helsevesen og større sosial ulikhet.

Utvalgets rapport følges opp i arbeidet med neste års statsbudsjett. Det vil også inngå i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kommer mot slutten av året. Og i en stortingsmelding om akuttmedisin og prehospitale tjenester, som etter planen legges frem mot slutten av 2024.