Lyd skal dempe lyd på postoperativ

Ved en dagkirurgisk enhet ved St. Olavs hospital har de forsøkt seg på såkalt lydmaskering for å overholde taushetsplikten når pasientene ligger på postoperativ.

– For å si det veldig enkelt så er lydmaskering lyd som demper lyd, forteller Cecilie Lund Murray.

Siden 2020 har hun vært leder for et pilotprosjekt med lydmaskering på sengepost.

Murray er fagutviklingssykepleier ved sengepostene i ortopedisk avdeling på St Olavs hospital. Avdelingen ligger under klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer.

Fikk klage

På en innovasjonscamp for sykepleierne på avdelingen i 2020 ble det pekt på som et problem å overholde taushetsplikten på den nyåpnede dagkirurgiske enheten.

Det hadde også kommet en pasientklage på dette.

Ligger tett i tett

Den dagkirurgiske enheten det er snakk om, ser slik ut:

Ni pasientsenger står med få meters mellomrom inne i et ellers åpent rom.

Sengene er kun atskilt med tynne engangsgardiner. 

Sykepleierne har base i enden av rommet. De går til og fra sengene, svarer på telefoner og følger opp spørsmål og gir informasjon til de nyopererte pasientene.

Legene går visitt fra seng til seng.

– Det er i utgangspunktet ikke enkelt å ivareta taushetsplikten slik enheten er utformet, sier Murray.

Jevnt sus

Et forslag som kom opp av sykepleierne under innovasjonscampen, var å bruke lydmaskering.

– Det er teknologi som skal begrense taletydeligheten ved å innføre en form for jevn bakgrunnsstøy, forklarer Murray.

Avdelingsledelsen ville prøve dette.

Som fagutviklingssykepleier fikk Cecilie Lund Murray prosjektansvar. Hun har testet effekten av maskeringen underveis.

Maskeringen foregår ved at det kommer en «suselyd» fra små høyttalere i taket. Lyden kan minne om susingen fra et airconditionanlegg eller en kjøledisk.

Volumet kan justeres opp eller ned.

Yrkeshygieniker målte støynivå

– I starten opplevde vi at ansatte slo av anlegget, fordi det ble opplevd som slitsomt med den ekstra lyden.

For å teste ut lydmaskeringen måtte hun hente inn hjelp fra forskjellige fagfelt ved sykehuset: En ekspert på taleaudiometri og en yrkeshygieniker ble tatt med på råd underveis. 

– Yrkeshygienikeren hjalp oss med målinger inne på avdelingen for å forsikre oss om at støynivået ikke lå utenfor det som var tillatt, sier hun.

– For å måle taletydeligheten brukte vi en metode som også brukes når man tilpasser høreapparat. Her fikk vi hjelp fra en som jobber med dette til daglig, forteller Cecilie Lund Murray.

Bestemte seg for å skru ned

Fagutviklingssykepleieren hadde ansvar for å gjennomføre en test for å se hvor mye som ble «maskert» av det som ble sagt.

Det foregikk ved at ni testpersoner mellom 18 og 81 år kom til avdelingen på kveldstid. De ble lagt i sengene, og så ble det fra ulike lokalisasjoner i rommet spilt av flere setninger med fem ord.

Testpersonene visste ikke hvilke setninger som skulle spilles av på forhånd.

De som var med i testen, skulle markere hvor mange ord de oppfattet. Det ble sagt 50 ord i hver test. Taletydeligheten ble målt tre forskjellige steder i rommet. 

– I sum ble det oppfattet flest ord uten lydmaskering og færrest ord med lydmaskering på det høyeste nivået, sier Lund Murray.

Etter å ha testet ut tre forskjellige nivåer på lyden endte hun med å anbefale noe lavere lyd enn det produsenten anbefalte.

– Taushetsplikt viktig for pasienttillit

– Det er viktig å ta på alvor at det også kom noen tilbakemeldinger på at den susende lyden ble oppfattet som plagsom av noen ansatte.

Når det gjelder pasientenes opplevelse av lyden, er det ikke gjort noen systematiske kartlegginger av det. Men så langt Murray vet, er det ikke registrert noen formelle klager på lydmaskeringen.

Tidlig denne uken tok hun en tur innom enheten og spurte om inntrykket blant dem som var på jobb da.

– Det ble fortalt at en pasient hadde bemerket hvor stille det ble når anlegget ble slått av. Utover det kom det ikke frem at noen hadde klaget, sier hun.

Alt i alt er fagutviklingssykepleier Cecilie Lund Murray fornøyd med resultatene:

– Det er fremdeles viktig å tilpasse stemmebruken, og lydnivået må veies opp mot ansattes opplevelse av plagsom støy. Men det er positivt at testen viste at færre ord ble overhørt med lydmaskeringen, og overholdelse av taushetsplikt er viktig for at pasienten skal ha tillit til helsevesenet. Det er også viktig for helsepersonell at forholdene er tilrettelagt slik at taushetsplikten kan overholdes, sier hun.