Akuttpsykiatrisk mottak med somatisk løft

– Vanligvis når vi simulerer innen psykiatrien, trener vi på utagerende pasienter, deeskalering og ulike fysiske grep. Å trene på det somatiske er derfor litt nytt for oss, sier Annika Johansen.

Hun jobber som sykepleier ved akuttpsykiatrisk mottak på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Rusbrukeren Kine

Nå står Johansen i underetasjen på sykehusets nordfløy, i et av rommene til senter for medisinsk simulering (simsenteret). Der er hun en av dagens to instruktører for kolleger fra akuttpsykiatrisk mottak, og transformerer seg selv til pasienten Kine som bruker heroin.

Den andre instruktøren er kollega Caroline Golf Iversen. De har begge bak seg to dager med kursing samt et testkurs der de fikk forsøke seg på å lede en kursdag med teori og simulering.

Johansen illuderer infeksjon ved stikkstedet med litt rødfarge på armen. Hun trer på seg en gammel treningsjakke og får hjelp til å fikse IV-porten på hånda fra seniorfasilitator Elisabeth Einarson, som er til stede fra simsenteret for å observere og støtte både instruktørene og kursdeltakerne.

Nå har Johansen blitt til Kine og legger seg i pasientsenga, godt inntullet under dyna.

Simuleringen kan begynne og kursdeltakerne slippes inn i rommet, etter å ha blitt undervist halve dagen i teori først.

De får vite at Kine ble lagt inn for to dager siden og på rapporten i dag ble det sagt at hun var abstinent. Så oppgis de vitale målene som var ved innleggelse.

Mulig sepsis

Først skal Ine Sundli Eek være sykepleieren som går inn til pasienten. Eek banker på fotenden av senga og spør hvordan Kine har det. Hun sier hun fryser og har abstinenser og spør etter medisiner som skal dempe abstinenssymptomene.

Eek tenker høyt og tar ulike målinger. Hun snakker med Kine og forklarer hvorfor hun ikke kan få medisinen sin ennå.

Ved siden av senga står instruktør Iversen og observerer og oppgir de nye vitale målene til Kine etter hvert som Eek tar dem. Eek henter sin kollega Lena Rauø og de diskuterer seg imellom. Kine spør gjentatte ganger etter medisinen, og får stadig til svar at hun skal få dem, men at de bare må gjøre noen målinger først.

Respirasjonsfrekvensen er høy, blodtrykket er lavt og pasienten er febril. De sjekker stikkstedet til Kine og finner at det er rødt. De mistenker sepsis, så de blir enige om å ringe lege og gi væskebehandling til Kine.

 Klinisk observasjonskompetanse

Simuleringen er en del av et pilotprosjekt som ble startet i vår, der de følger en femtrinnsmodell kalt Klinobskommune, opprinnelig utviklet for kommunehelsetjenesten, men tilpasset psykiatrien i spesialisthelsetjenesten.

Alt personalet ved seksjonen, både sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte har vært med på trinn 1 og 2 som består av grunnleggende ferdigheter innen ABCDE-metodikk og hjerte- og lungeredning.

Når de i dag er kommet til trinn 3, er det kun sykepleiere med.

De skal fordype seg og simulere rundt ABCDE, NEWS2 og ISBAR, de tre essensielle hjelpeverktøyene som inngår i Proact-konseptet som er utviklet for «tidlig oppdagelse, rask respons og teamarbeid ved forverret somatisk tilstand».

Trinn 4 er scenariotrening med refleksjon og debrif og trinn 5 er fullskalasimulering med debrif. Disse er også kun for sykepleierne ved seksjonen.

– Et felles språk

– Vi må ha et felles språk i helsetjenesten. Hvis du har en pasient som hyperventilerer nytter det ikke å ringe legen og si at pasienten puster fort. Du må ha noen tallverdier å vise til, sier Elisabeth Einarson som har ansvaret for Proact-opplæringen på Ahus og også sitter i styret til Proact.

• ABCDE står for airways, breathing, circulation, disability og exposure, eller på norsk: luftveier, pust, sirkulasjon, bevissthet og undersøkelse, og handler om hva og i hvilken rekkefølge du skal observere, måle og vurdere.
• NEWS2 er national early warning score2 og gir en skåringsverdi ut fra de vitale målene og er et beslutningsverktøy for hva som bør gjøres. Er skåren på fem eller mer, skal man tenke infeksjon.
• ISBAR står for identitet, situasjon, bakgrunn, aktuell tilstand og råd, og er en måte å strukturere kommunikasjonen rundt pasientens tilstand på.

Den viktige respirasjonen

– Hvordan vet du om det er psykiatri eller somatikk, for eksempel om hyperventilering er en del av angstlidelsen eller om det er tegn på noe akutt somatisk?

– Det er ikke lett å vite. Det er da man må gjøre ABCDE-målingene. Det viktigste de lærer på dette kurset er å ha det somatiske i bakhodet, sier Einarson.

Da hun tidligere jobbet i klinikk, var det ikke mye snakk om å telle respirasjonen. I hvert fall ikke å rapportere om det.

– Nå vet vi at økt respirasjonsfrekvens er noe av det første som skjer ved forverret tilstand, sier hun.

Refleksjon

Etter simuleringen på simsenteret er det refleksjon. Deltakerne blir spurt om hva de gjorde bra og hva de eventuelt kunne gjort annerledes. Det kommer frem at de er mer fortrolig med skåringsverktøyet COWS som brukes mye i psykiatrien ved somatiske symptom på abstinens.

– Vi ville kanskje tatt en COWS først, sier både Lena Rauø og Ine Sundli Eek.

– Men da ville dere kanskje mistet infeksjonsparameterne, innvender instruktør Iversen.

Lena Rauø medgir at ABCDE nok vil hjelpe dem å avdekke infeksjon raskere.

– Når pasienten har lavt blodtrykk, er det ikke abstinenser, sier hun.

– Vil gjøre oss tryggere

I pausen før neste simulering sniker Sykepleien seg til en liten temperaturmåling på de to kursdeltakerne.

– Er dette noe nyttig?

– Ja, det er veldig bra at vi har et sånt prosjekt i psykiatrien, er begge enige om.

– Jeg har vært 16 år i psykiatrien og har liten trening i å skåre med disse verktøyene. Dette var min første somatiske simulering og det føltes litt stivt og unaturlig, som om jeg var oppe til eksamen, sier Lena Rauø.

– Dette vil nok gjøre oss tryggere i jobben, tror Ine Sundli Eek som har jobbet både på sengepost og i akuttmottak tidligere, og allerede er nokså trygg på det somatiske.

– Bare det å lære hvordan man bruker en saturasjonsmåler og at det finnes ulike størrelser på mansjettene for å måle blodtrykk, er sånt som kan være ukjent for noen på trinn 1, sier Einarson.

– Har følt oss litt glemt

Pilotprosjektet skal evalueres før jul før det går videre til trinn 4 og 5.

– Vi håper dette kan fortsette, og spre seg til de andre fem seksjonene ved psykiatrisk avdeling på Ahus. Vi i psykiatrien har lenge følt oss litt glemt i sykehuset, derfor har vi ønsket oss et somatisk løft, sier seksjonsleder i akuttpsykiatrisk mottak, Axel Grønqvist Meyer.

– Jeg synes det har fungert godt, og vi har fått gode tilbakemeldinger, sier instruktør Annika Johansen.

Det har særlig vært viktig å ha med helsefagarbeiderne og de ufaglærte, mener hun.

– Det er ikke nødvendigvis helsepersonell som er primærkontakten til pasientene våre. Nå har de lært at de skal si fra til en sykepleier hvis en pasient puster litt rart, for eksempel.

Seksjonsleder Meyer tror det at de også kan tilby det somatiske i psykiatrien vil kunne rekruttere sykepleiere.

– Dessuten er det bedre at sykepleiere hos oss kan agere med en gang hvis det skjer noe. Det er ikke alltid de kan konferere med noen på de andre avdelingene, sier han.