Forskere gjenopplivet celler og organer i døde griser

Gjennombruddet, som ble publisert i tidsskriftet Nature onsdag, kan ifølge eksperter bety at vi må oppdatere definisjonen på selve døden.

Oppdagelsen gir også økt håp for en rekke potensielle behandlinger for mennesker. Det mest nærliggende er at den kan bidra til å forlenge levetiden til organer. I så fall kan livene til tusenvis av mennesker som står i kø for organtransplantasjon, potensielt reddes.

Funnene kan også føre til en debatt om etikken i slike inngrep. Forskerne fikk seg en støkk da noen av de tilsynelatende døde grisene gjorde plutselige hodebevegelser under eksperimentet.

Syntetisk hemoglobin

Det samme forskerteamet i USA rystet vitenskapsmiljøet da de i 2019 klarte å gjenopprette cellefunksjonen i hjernen til griser, flere timer etter at de hadde fått hodet skåret av.

I den siste studien tok forskerne i bruk teknikken på hele grisekroppen. De fremkalte hjertestans i bedøvede griser, og dermed sluttet blodet å strømme.

Slik mister cellene tilførsel av oksygen, og uten oksygen kan ikke pattedyr leve. Grisene var døde i over én time før forskerne pumpet en væske inn i kroppen på dem. Den inneholdt grisenes eget blod, samt en syntetisk form for hemoglobin – proteinet som bærer oksygen i røde blodceller. Væsken inneholdt også medisiner som beskytter celler og forhindrer blodpropp.

Seks timer

Blodet startet dermed å sirkulere igjen. Mange celler begynte å fungere i vitale organer som hjerte, lever og nyre i løpet av eksperimentets neste seks timer.

– Disse cellene var funksjonelle i flere timer etter at de ikke skulle ha vært det. Det forteller oss at celledøden kan stanses, sier studiens hovedforfatter Nenad Sestan fra Yale-universitetet.

Medforfatter David Andrijevic, også han fra Yale, sier til nyhetsbyrået AFP at forskerteamet håper teknikken «kan brukes til å redde organer».

«Brua til ingensteds»

Teknikken har fått navnet OrganEx og kan også gjøre nye former for kirurgi mulig, tror den svenske forskeren Anders Sandberg ved Oxford-universitetets institutt for menneskehetens fremtid. Det er fordi teknikken skaper mer «medisinsk handlingsrom i tilfeller der det ikke finnes noen sirkulasjon som kan fikse ting».

Teknikken kan også potensielt brukes til å gjenopplive mennesker. Det kan imidlertid øke risikoen for å gjenopplive pasienter som siden bare kan holdes i live ved hjelp av maskiner, fanget på det som kalles «brua til ingensteds», sier Brendan Parent i en kommentar lenket i Nature. Han er bioetiker ved NYU Grossman School of Medicine.

Definisjon av døden

– Det er virkelig en bemerkelsesverdig og utrolig betydningsfull studie, sier Sam Parnia ved samme skole i New York.

Studien viser at døden ikke er svart-hvit, men «en biologisk prosess som kan behandles og reverseres i flere timer etter at den fant sted», mener Parnia.

Filosofen Ben Curtis mener definisjonen av døden kan trenge en oppdatering fordi den hviler på konseptet om irreversibilitet.

– Denne forskningen viser at mange prosesser som vi trodde var irreversible, faktisk ikke er irreversible. Så i den nåværende medisinske definisjonen av døden, er en person kanskje ikke virkelig død før flere timer etter at kroppsfunksjonene har stoppet opp, sier Curtis, som jobber med etikk ved det britiske Nottingham Trent-universitetet.

– Saktens kan det ligge lik på likhus akkurat nå som ikke ennå er «døde», hvis vi regner den nåværende definisjonen for å være gyldig, sier Curtis til AFP.

Utelukker ikke smerter

Under eksperimentet gjorde så å si alle OrganEx-grisene kraftige bevegelser med hode og nakke, ifølge Stephen Latham, medforfatter og Yale-etiker.

– De som var i rommet, ble ganske forskrekket, sier Latham.

Han understreker at det ikke er kjent hva som forårsaket bevegelsene. Men på intet tidspunkt ble det registrert noen elektrisk aktivitet i grisenes hjerne, og de fikk aldri bevisstheten tilbake, påpeker etikeren.

Likevel er han bekymret over bevegelsene til forsøksdyrene og viser til nyere hjerneforskning som antyder at «bevisst opplevelse kan vedvare selv når elektrisk aktivitet i hjernen ikke kan måles».

– Det er mulig at denne teknikken faktisk påførte grisene lidelse og vil påføre mennesker lidelse dersom den blir brukt på dem, sier Latham og ber om mer forskning på feltet.