500 meter inn i fjellet tar de prøver av kloakken – testene kan avsløre ny smittebølge
Dypt inne i Ekebergåsen i Oslo tar Anna Haug og Hilde Tsui ut vannprøver som kan gi Folkehelseinstituttet (FHI) svar på når en ny pandemibølge er på vei.
Fire dager i uken går Anna Haug, som er sommervikar, inn og henter vannprøvervannprøver fra de to kanalene som fører avløpsvann inn til Bekkelaget Renseanlegg.
Vannprøver som FHI får analysert og omtaler i sin koronarapport hentes ut hver mandag og torsdag morgen.
Prosessingeniør Hilde Tsui i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune er teknisk leder for den akkrediterte prøvetakingen.
Ute er det 25 grader. I fjellet er det kjølig. Her renses avløpsvannet fra hele østkanten i Oslo. Etter rensing pumpes vannet ut i Oslofjorden, en bit ut fra land og på 45 meters dyp.
Duft av malt
Det stinker ikke i anlegget. Det er bare når vi passerer noen containere at vi merker en snev av maltduft.
– Lukten kommer fra fett. Sanden som er tatt ut fra avløpsvannet skal vaskes for organisk materiale, men sandvaskeren virker ikke helt som den skal, sier Tsui.
– Vi har biologisk rensing av nitrogen og kjemisk rensing av fosfor. Kravene er 70 prosent av nitrogenet og 90 prosent av fosforet. Vi ligger godt innenfor kravene ved at vi renser bedre enn dette, sier Tsui.
Anlegget er dimensjonert for antatte utslipp i 2040. Så det er god kapasitet.
Testen starter
Etter å ha gått 500 meter inn i fjellet er vi fremme ved første teststasjon. På to steder hentes det ut cirka tre liter avløpsvann.
Temperaturen i selve prøvetakeren ligger på fra 1–5 grader.
Det er hansker og briller på når de tester. De må ha tatt en rekke vaksiner hvis de skal jobbe her, men covid-vaksiner ikke en av dem, forteller Tsui.
– Merkelig nok ble ingen på anlegget smittet av korona før i tredje bølge, jeg har lurt litt på hvorfor, så vidt jeg vet er alle vaksinert, sier hun.
– Kanskje vi har bedre immunforsvar, fordi vi jobber med avløpsvann og er vant til å ha god håndhygiene, tror hun.
Etter andre teststasjon går veien til laboratoriet på Bekkelaget.
– Testen sendes via post for analyse i Namsos på bestilling fra FHI, sier Tsui.
Hun presiserer at de daglig gjennomfører en rekke andre tester selv. Her sjekkes fosfor, nitrogen, PH, gløderest, tørrstoff, jern, flyktige syrer og flere andre parametere.
Anna Haug har nå fått rett mengde avløpsvann fra begge teststasjonene i en samlet beholder. Mengden avløpsvann er nøye beregnet fra hver stasjon ut fra hvor mye avløpsvann som kom i prøvetakingsperioden.
– For mandager ville det vært beregnet i forhold til alt som kom i løpet av helgen, for da har prøvetakeren stått og tatt prøver hele helgen, sier Tsui.
Postes med temperaturmåler
– I pakken vi sender til Namsos ligger det et termometer så man kan følge temperaturen på vannprøven hele veien, sier Haug.
På fredagen analyseres vannprøven på det autoriserte laboratoriet i Namsos. De sender analysen til FHI i Oslo.
Oslo-Namsos-Oslo
I Namsos gjøres det analyser som spesifikt «gjenkjenner» arvestoffet (RNA) til koronaviruset og kan skille dette fra annet materiale i avløpsvannet.
– Posten leverer prøver klokken 08.00 til oss. Disse registreres i vårt labsystem og analysen starter så raskt som mulig. Resultat rapporteres dagen etter, siden hele analyseprosessen tar mer enn åtte timer og også avhenger av hvor mange prøver har vi fått den dagen, skriver Alina Frantsen, gruppeleder på Nemko Norlab i Namsos, i en e-post til Sykepleien.
Ifølge FHI kan laboratoriet også finne ut hvor mye koronavirus det er i prøven i forhold til mengden avføring. Dette gjøres ved å samtidig analysere mengden av et plantevirus, kalt Pepper mild mottle virus (PMMoV), som er normalt til stede i menneskers avføring. På den måten tas det høyde for variasjon i nedbørmengde og antall mennesker som til enhver tid bruker avløpssystemet i det aktuelle området.
Prøven som ble tatt på Bekkelaget torsdag 21. juli ble analysert på laboratoriet til Nemko Norlab i Namsos tirsdag 26. juli.
Svak økning
Svaret sendes til Elisabeth Henie Madslien. Hun er veterinær og ansvarlig for prosjektet med testing av avløpsvann hos FHI.
– Hva ble resultatet denne gangen?
– Resultatet fra prøven fra Bekkelaget den 21. juli viser en svak økning sammenliknet med nivået i forrige prøve (18. juli). Det er for tidlig å si hvorvidt dette er et signal på en økende trend eller om det kun er en tilfeldig variasjon, skriver Madslien i en e-post.
– Hvor viktig er denne testingen, kan dere oppdage en mulig høstbølge tidlig?
– Foreløpig er dette et pilotprosjekt på seks måneder. Når det er lite individbasert testing, og større usikkerhet rundt data som samles inn gjennom de tradisjonelle kanalene, er det viktig å se på ulike alternative metoder for overvåkning, slik at vi har et best mulig utgangspunkt for å fange opp signaler på nye varianter og nye smittebølger tidlig, skriver hun.
Oppdage nye virusvarianter
Basert på internasjonal litteratur skal metoden være egnet til å få et tidlig signal på økning i smittenivå, forklarer Madslien.
FHI tror metoden har et potensial i forhold til å fange opp introduksjon av nye virusvarianter og den relative forekomsten av virusvarianter i et område, som et supplement til den overvåkningen av virusvarianter som allerede gjøres på pasientprøver.
– Så langt ser det ut til å være relativt godt samsvar mellom svarene fra avløpsprøvene og de andre indikatorene som benyttes i overvåkningen av covid-19. Men det gjenstår å se hvorvidt den kan gi et tidligere signal enn de indre indikatorene, og ikke minst hvordan covid-19-situasjonen utvikler seg videre internasjonalt og her hjemme, skriver hun.
Poliovirus i avløpet
– Tror dere at avløpsprøver kan brukes til å spore andre sykdommer enn covid-19 i fremtiden?
– Et av de mest kjente bruksområdene til avløpsovervåkning i infeksjonsepidemiologisk sammenheng, før covid-19 pandemien, er i overvåkning av poliovirus, forteller hun.
En rekke internasjonale studier har, ifølge Madslien, beskrevet bruk av metoden til å spore andre patogener. Rask utvikling innen molekylærbiologiske påvisningsmetoder gjør at avløpsbasert overvåkning har stadig bedre forutsetninger for å kunne spore andre bakterier enn covid-19 fremover.
Kan spore legemiddelbruk og narkotika
– Svenskene tester avløpsvann og kan se hvor mye medikamenter eller narkotiske stoffer som er i avløpet, er det noe dere vurderer å gjøre?
– Det er godt beskrevet i internasjonal forskningslitteratur at analyser av avløpsvann kan benyttes til mange ulike formål utover covid-19-overvåkning, herunder kartlegging av legemiddelbruk, narkotiske stoffer og antimikrobiell resistens på populasjonsnivå.
– Det virker å være økende interesse for dette, og det er også gjort undersøkelser av andre stoffer her i Norge gjennom ulike forskningsprosjekter. Vårt prosjekt er foreløpig begrenset til covid-19, men erfaringer i testprosjektet vil også komme til nytte dersom det skulle bli aktuelt å utvide til andre typer stoffer på sikt, skriver Madslien.
Slik ser resultatene av prøvene fra prosjektet ut så langt:
0 Kommentarer