Riksrevisjonen kritiserer myndighetenes håndtering av vold i nære relasjoner

Sort/hvit illustrasjon av skygge som virker truende — FÅR KRITIKK: Selv om politiet prioriterer etterforskning av slike saker, går oppklaringsprosenten ned, påpeker Riksrevisjonen. *Illustrasjonsfoto: Shutterstock*

Det er alvorlige svakheter ved myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner og risiko for at voldsutsatte ikke får hjelp, ifølge Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes håndtering av vold i nære relasjoner.

Undersøkelsen viser at offentlig ansatte er usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder, politiets oppklaringsprosent har gått ned, og at brudd på besøksforbud ikke alltid får konsekvenser.

Selv om politiet prioriterer etterforskning av slike saker, går oppklaringsprosenten ned. Nedgangen er på hele 15 prosent fra 2015 til 2021.

Ifølge informantene i saken er årsaken at sakene er krevende å etterforske, vanskelig å danne et tilstrekkelig bevisgrunnlag, begrenset etterforskningskapasitet og stor utskiftning av medarbeidere på dette området.

Færre saker oppklares

Lang saksbehandlingstid i politiet er ofte en årsak til at domstolene gir strafferabatt, noe som kan gå ut over den forebyggende effekten av straff, slås det fast.

– Det er bra at politiet prioriterer disse sakene, men innsatsen er langt fra tilstrekkelig når vi ser at oppklaringsprosenten går kraftig ned, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser også at besøksforbud kan bli brukt i langt flere saker enn nå. Politiet skal reagere raskt og fast når besøksforbud blir brutt, men det skjer ikke alltid.

Fakta

Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som har store konsekvenser både for den som blir utsatt direkte og for den som lever i en tilværelse med vold. Kartlegginger anslår at mellom 75 000 og 150 000 personer blir utsatt for slik vold i Norge hvert år.

Volden kan ha mange former, den kan være fysisk, psykisk, seksuell og materiell. Volden kan ramme nåværende eller tidligere partner, barn, unge, voksne og eldre.

Myndighetene har en forpliktelse til å gi beskyttelse og hindre at enkeltindivider blir utsatt for overgrep fra andre gjennom å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep.

Brudd på besøksforbud følges ikke opp

– Manglende oppfølging og reaksjon på brudd på besøksforbud går utover den voldsutsattes sikkerhet og trygghetsfølelse, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Både politi og barnevern kan gi personer skjult adresse for å beskytte dem. Barnevernet plikter å informere politiet så snart som mulig når dette vedtas. Det skjer ikke i alle tilfeller.

– Barnevernet må informere politiet med en gang de vedtar sperret eller skjult adresse. Alt annet er uakseptabelt, sier Schjøtt-Pedersen.