Bare ett av fem barn søker profesjonell hjelp etter voldshendelser

Engstelig barn som gjemmer ansiktet i hendene.
HØYE TALL: En fersk undersøkelse viser at barn og unge i Norge ikke er godt nok beskyttet mot vold.

20 prosent av barn og unge har opplevd en form for vold i løpet av livet. Bare én av fem av disse sier at de har snakket med en profesjonell hjelper. Rundt halvparten har aldri snakket med noen om volden.

Dette viser en fersk undersøkelse fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Undersøkelsen er basert på svar fra over ni tusen ungdommer fra hele landet mellom 12 og 16 år, som har fortalt om sine opplevelser og om oppveksten sin. 

Svarene viser at mange av ungdommene har tenkt at volden ikke var viktig nok eller alvorlig nok, og at de følte at de ikke trengte hjelp. Derfor har de ikke sagt ifra til noen. 

– Men vi ser også at følelsen av skam og skyld, og redselen for hva som kan skje hvis andre får vite noe, er viktige faktorer som ungdommen oppgir, forteller Gjertrud Hafstad, forsker ved NKVTS. 

Denne uken lanserte Redd Barna og NRK Super filmer og undervisningsopplegg om vold mot barn. Dette er femte gang NRK Super har temadager om ting det er vanskelig, men viktig at voksne prater med barn om.

Vold kan skje på flere arenaer 

Funnene fra undersøkelsen viser også at volden ikke bare begrenser seg til én arena. De som har opplevd vold i hjemmet, har i større grad vært utsatt for krenkelser utenfor hjemmet, for eksempel fra jevnaldrende. 

– Det er det viktig at vi får med oss, sier Hafstad.

Hun kan også fortelle at fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, sjelden opptrer alene eller som isolerte hendelser. Over halvparten av dem som sier at de har vært utsatt for psykisk vold, har også opplevd fysisk vold. 

– Det understreker viktigheten av at vi voksne undersøker. Dersom et barn sier at det har vært utsatt for psykisk vold, er det viktig å undersøke om det har vært utsatt for flere ting. 

Voldshendelser kan forårsake søvnvansker 

Undersøkelsen viser tydelig at jo flere voldshendelser barn og unge har opplevd, jo større plager har de allerede tidlig i ungdomsårene, i form av psykiske plager som angst og depresjon. De får også flere fysiske plager, som smerte i kroppen, hodepine og kvalme. Barn som har vært eller er utsatt for voldshendelser, har også betydelig mer skolefravær og søvnvansker. 

– Det er klart at dette får betydning for hvordan de fungerer i hverdagen sin, sier Hafstad. 

Helsesykepleier fornøyd med undervisningsopplegget

Oslo-byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), forteller at det i byrådserklæringen står at vi skal sikre at alle barn og unge får tilpasset forståelig informasjon om vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep, hva som er normalt og ikke, og at det er hjelp å få.

– Og alle må med. Alle skal skjønne at de har et ansvar for å få vekk tabuer, sier hun.

For dette er skole en viktig arena. Derfor har NRK Super og Redd Barna sammen utviklet undervisningsprogram i form av filmer om vold mot barn, som kan brukes på skolene. 

– Et sånt type undervisningsopplegg som dette er kjempebra, fordi det gjør det enklere for oss voksne å snakke med barn om vold og gi dem kunnskap om at det ikke er lov, sier helsesykepleier Monica Schioldborg. 

GLEDER SEG: Helsesykepleier Monica Schioldborg gleder seg til å bruke NRK Super og Redd Barnas undervisningsopplegg.

Voldelige foreldre kan også ha gode sider 

Schioldborg er helsesykepleier på en barneskole i Oslo. Hun tror at slike filmer i undervisningen kan gjøre det enklere å nyansere de ulike formene for vold, slik at barn kan forstå forskjellen. 

– Det er viktig å få frem at vold ikke bare er fysisk vold og slag, men også psykisk vold og materialistisk vold.

Med materialistisk vold mener Schioldborg det å kaste eller knuse ting som kan fremstå som skremmende og truende for barna.

Det er også viktig å få frem at foreldre som er voldelige, også kan ha gode sider. Man må ikke demonisere foreldre, sier Schioldborg til Sykepleien. 

Foreldre er som regel det næreste barn har. Schioldborg mener det er viktig å tydeliggjøre ovenfor barn at vold uansett ikke er greit, og at voksne som utøver vold kan få hjelp. Dette synes hun kommer tydelig frem i filmene, som gjør det lettere for voksne å reflektere sammen med barna i etterkant. 

Barn trenger tålmodighet 

Et slikt undervisningsopplegg gjør det mulig for helsesykepleiere å vise barna at de har kompetanse om temaet og at de tør å høre på, mener Schioldborg. 

– Det tar tid for barna. De vil jo sjekke oss ut og få tillit og se om vi tåler det. Da må vi være til stede, sier hun og legger til: 

– Når de er klare for den samtalen, er det viktig at vi ikke har noe som forstyrrer oss og at vi har god tid, lytter og ikke minst samarbeider med barna. De skal føle at de har kontroll, blir tatt på alvor og at de kan få god og riktig hjelp for seg og sin familie. 

I undersøkelsen til NKVTS kom det frem at helsesykepleiere ble nevnt et flertall av ganger da ungdommen ble spurt om hvem de ønsker å snakke med om det de har opplevd. Her var også lærere høyt opp på listen av svar.

– Desto viktigere er det at vi er til stede på skolene med åpen dør, så de kan komme når de er klare for det. Det er også viktig at vi kan hjelpe lærere dersom de har behov for det, både i undervisning og ved samtale, sier Schioldborg. 

Trenger flere helsesykepleiere 

Schioldborg har tidligere brukt liknende undervisningsopplegg og erfart at noen av barna kommer og vil fortelle hvordan de har det hjemme. Derfor skal de i forkant av dette undervisningsopplegget, sette av god tid til samtaler og oppfølging. 

Schioldborg mener at det er kjempeviktig med nok helsesykepleiere på skolene. Selv jobber hun alene i fulltidsstilling på en barneskole hvor det etter normaltallene skal være to helsesykepleiere i fulltidsstilling. 

– Vi er på vei mot et mål sakte, men sikkert, men vi er jo ikke der ennå. 

– Ikke i tråd med barnekonvensjonen

– Det er fortsatt sånn at vi går rundt i Norge og tror at det kun er et lite mindretall som blir utsatt for vold og overgrep, og det er ikke sant, sier Thorkildsen.

Hun er bekymret for at vi i for liten grad betrakter barn som folk

– Vi tenker på barn som noe litt annet enn voksne. De er kanskje human becomings, men de er ikke human beings. Det er ikke i tråd med barnekonvensjonen, sier byråden. 

Oslo kommune vil samarbeide med barn

Byrådet i Oslo legger FNs barnekonvensjon til grunn for sitt arbeid. De vil systematisk benytte seg av barn og unges erfaringer, tilbakemeldinger og råd i alle deler av kommunens virksomhet, og styrke barn og unges perspektiver i politiske prosesser.

– Vi skal samarbeide med barn for å utvikle kommunen slik at den blir trygg. Jeg tror at vi må endre det som ofte kalles laget rundt barna, til laget til barna, hvor det er barna som er kapteinen, sier Thorkildsen. 

Barn er ikke godt nok beskyttet 

– Samlet sett viser funnene at det er altfor få som har fortalt om de hendelsene de har opplevd. Vi har fått mye mer kunnskap om hvorfor noen velger å ikke fortelle, sier Hafstad. 

Undersøkelsen viser at barn og unge i Norge fortsatt ikke er godt nok beskyttet mot vold. 

– Det må vi jobbe mer med. Forskning viser også at ungdomstiden er et viktig utviklingsvindu. Det er mye vi kan få gjort hvis vi kommer tidlig inn og gir barna håp og hjelper dem med å fortelle. Det er viktig at vi fortsetter å spørre barn og unge om vold og overgrep, sier Hafstad.