fbpx Master i akutt rettsmedisin kommer neste høst Hopp til hovedinnhold

Master i akutt rettsmedisin kommer neste høst

bildet viser partnervold
IKKE MORDETTERFORSKNING: Masteren i akutt rettsmedisin vil ikke omfatte rettspatologi. Den vil handle om levende, unge og voksne som er utsatt for vold og overgrep. (Illustrasjonsfoto: Dragos Condrea/Mostphotos)

Hvis alt går etter planen, vil master i akutt rettsmedisin for sykepleiere starte opp ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen fra høsten 2023. Det vil bli et fleksibelt masterstudium slik at man kan ta hele eller deler.

– Norge har en utfordring når vi ser hvor mange voldsoffersaker som blir henlagt på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.

Norge er også det eneste landet i Norden, ved siden av Island, som mangler en egen legespesialitet i rettspatologi og rettsmedisin. Utdanningstilbud i det samme for sykepleiere er enda sjeldnere.

«Forensic nursing»

Men nå kan snart sykepleiere her til lands få et videreutdanningstilbud innen rettsmedisin, det som på engelsk kalles «forensic nursing».

– Det er i USA og Canada at «forensic nursing» er mest utbredt, men det er registrert rettsmedisinske sykepleiere i over 30 land. Utdanningstilbudene er på ulike nivåer. Australia har en master i klinisk rettsmedisin som er felles for leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper, sier Alsaker.

Hun forteller at hittil har sykepleiere i Norge som har ønsket å ta en master innen rettsmedisin, måttet dra til Canada eller Australia.

– Derfor er det bra at vi nå er godt i gang med å få etablert et utdanningstilbud i Norge, sier hun og argumenterer:

– Utdanning for sykepleiere vil kunne sikre den rettslige prosessen tidligere i forløpet hos mange grupper av pasienter, i akuttmottak, legevakt og overgrepsmottak. Tid er viktig faktor i forhold til bevisforspillelse. Samtidig er det av stor betydning for den fremtidige helse og livskvalitet at de utsatte opplever seg godt ivaretatt.

Et fleksibelt masterløp

Etter at Helsedirektoratet anbefalte både en oppretting av egen spesialitet i rettsmedisin for leger, og utredning av en egen videreutdanning i rettsmedisin for sykepleiere og annet helsepersonell i 2020 ​​​​​, fikk professor Alsaker grønt lys fra Helsedirektoratet for å jobbe med sistnevnte.

bildet viser Kjersti Alsaker
BISTILLING: Kjersti Alsaker har en bistilling ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NORCE), i tillegg til professorstillingen ved Høgskulen på Vestlandet. (Foto: privat)

I NORCE arbeider Kjersti Alsaker i overgrepsgruppen som har mandat fra Helsedirektoratet til å jobbe med kompetanseheving, fagutvikling og forskning knyttet til overgrepsmottakene i Norge.

Masterstudiet vil bli fleksibelt med tre moduler, slik at man kan ta hele eller deler, og det henvender seg til sykepleiere i hele landet.

– Vi vil også tilby mulighet til kun å ta fordypningsemnene. Dette med tanke på alle de som arbeider ved overgrepsmottak og allerede har en videreutdanning og mastergrad, sier Alsaker.

Studiet heter «master i sykepleie – kliniske spesialiteter», der akutt rettsmedisinsk sykepleie ved vold og overgrep er en av spesialitetene med 30, 60 eller 120 studiepoeng.

 De håper å starte opp høsten 2023 som et nasjonalt nettbasert studium med webseminarer og noen samlinger på campus.

Bollestad: – På tide!

 Ja, det var på tide, skriver intensivsykepleier og partileder i Kristelig Folkeparti (KrF), Olaug Bollestad, til Sykepleien når vi viderebringer nyheten.

Hun har vært en pådriver i Stortinget for å få opp den rettsmedisinske kompetansen i Norge.

Les hennes ytterligere kommentarer nederst i saken.

Ikke lik eller barn

– Vil masteren omfatte rettspatologi også, Alsaker?

– Nei, det vil ikke omfatte arbeid med lik. Det er en egen medisinsk spesialitet, som krever en annen grunnutdanning enn sykepleie, sier professoren.

– Hvilke pasientgrupper vil de kunne jobbe med etter endt studie?

– Det vil være utsatte for vold i nære relasjoner og seksuell vold, hovedsakelig unge og voksne. Utdanningen vil ha et livsløpsperspektiv. Den retter seg ikke direkte mot barn, selv om den generelle kliniske rettsmedisinske sykepleien gjelder også for dem.

– Utsatte for vold i nære relasjoner vil være i en vedvarende farlig situasjon – farevurdering og trygghetsplanlegging og samarbeid med krisesentre og politi kan være avgjørende for å unngå ny alvorlig vold. Det kan også være snakk om rettslig dokumentasjon av offentlig vold, noe som ofte rammer gutter og menn, sier Alsaker.

Rettsmedisin og rettspatologi:
  • Klinisk rettsmedisin omfatter rettsmedisinske undersøkelser og sakkyndiguttalelser som gjelder levende personer og kan i prinsippet foregå i hele helsetjenesten. Klinisk rettsmedisin omfatter også rettsmedisinske erklæringer på oppdrag fra politi og påtalemyndighet.
  • Rettspatologi omfatter i hovedsak rettsmedisinske obduksjoner på oppdrag for politiet. Det inkluderer også likskuer, bistand til åstedsundersøkelser og undersøkelser av levninger.

Kilde: Helsedirektoratet

Hva skal læres

Studiet i Bergen vil vektlegge sporsikring, skadedokumentasjon, psykososial oppfølging og forebygging blant voksne overgrepsutsatte.

– I rettsmedisin møtes jussen og medisinen. Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen. Men det handler også om det psykososiale: å kjenne igjen posttraumatiske reaksjoner og sørge for at de utsatte er trygge. Det er jo en påkjenning å bli undersøkt etter et overgrep, sier Alsaker.

I en forskningsartikkel står det om hva som inngår i de ulike oppgavene til en rettsmedisinsk sykepleier:

  • I psykososiale oppgaver inngår ivaretakelse og samtale om hendelsen.
  • I de medisinske oppgavene inngår forebyggende smittearbeid og vurdering av nødprevensjon i akuttundersøkelsen.
  • I rettsmedisinske oppgaver inngår rusmiddelprøvetaking, fotografering, biologisk sporsikring av ytre kropp og munn samt sporsikring av tøy og enkel skadedokumentasjon.

Sykepleiere tar munn, legene tar skjede og endetarm

Artikkelen viser også at det er vanlig at sykepleierne tar biologiske prøver fra munnen, mens legene tar det fra skjede og endetarm.

– Er det noen grunn til å fortsette en slik arbeidsfordeling?

– Akkurat den diskusjonen har vi ikke hatt. Det er en gruppe i Helsedirektoratet som jobber med oppgavedelingen, men i den gruppen er det dessverre bare leger med, sier Alsaker.

Olaug Bollestad, KrF
FAGMILJØENE MÅ VURDERE: Olaug Bollestad (KrF) mener fagmiljøene som driver rettspatologi og rettsmedisin bør ha mye å si i vurderingen av om rettspatologi bør inn i en videreutdanning innen rettsmedisin for sykepleiere.  Foto: KrF

– Sterkt behov for en faggruppe

I Norge har vi 24 overgrepsmottak.

– Alle tar imot pasienter som er utsatte for seksuell vold, men kun sju av disse tar imot de som er utsatte for vold i nære relasjoner, ifølge siste rapport fra 2020, sier Alsaker og legger til:

– Noen har lang reisevei til et overgrepsmottak. Når vi vet at kvinnen verken kan tisse, drikke eller bytte klær for å kunne få en god nok dokumentasjon, sier det litt om hvor vanskelig det kan være å søke hjelp og få en god nok dokumentasjon, sier Alsaker.

Hun mener rettsmedisin omfatter tabuområder som har hatt lav status innen helsevesenet.

– Å løfte det frem er derfor viktig. Det pågår studier om hva som er best hjelp til volds- og overgrepsutsatte. Det er viktig å øke kunnskapen om hvordan de utsatte kan få tilbake sin psykiske og fysiske helse. Vi har et sterkt behov for en faggruppe som kan bringe fagområdet videre, sier professoren.

Hun jobber derfor parallelt med å etablere nettopp en slik faggruppe i Norsk Sykepleierforbund.

Bollestad: – Et tverrfaglig team er viktig

Partileder for KrF, Olaug Bollestad, etterlyste i 2018 en satsing på rettsmedisin og rettspatologi i Norge, den gangen fra helseminister Bent Høie.

Hun skriver til Sykepleien at hun ikke er fornøyd med at videreutdanningen i rettsmedisin for sykepleiere og annet helsepersonell som Helsedirektoratet bestilte en utredning av, ennå ikke er kommet.

– Men dette er et komplisert felt og jeg skjønner at det tar tid. Samtidig er jeg utålmodig etter å få dette på plass for å sikre bedre kvalitet, kompetanse og rettssikkerhet i arbeidet, utdyper hun.

– Du etterlyste vel en spesialitet for legene i 2018. Men hva tenker du om en videreutdanning i rettsmedisin for sykepleiere?

– Jeg tror det er viktig at vi har et tverrfaglig team for denne delen av helsevesenet. Det er viktig å se ting fra ulike vinkler og her har sykepleierne mye god kunnskap fra grunnutdanningen sin.

– Synes du den også bør inneholde rettspatologi? 

– For meg er det viktig at den inneholder den fagkompetansen som er viktig sammen med rettspatologene. Fagmiljøene som driver rettspatologi og rettsmedisin bør ha mye å si i den vurderingen. 

Land med legespesialitet i rettspatologi og rettsmedisin:

Land som har etablert egen spesialitet for leger:
Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tyskland, Ungarn, Østerrike.

Land som har en spesialitet for leger under vurdering:
England, Irland.

Land som ikke har etablert egen spesialitet for leger:
Island, Kroatia, Kypros, Litauen, Luxemburg, Makedonia, Norge, Romania, Tsjekkia.

Kilde: Helsedirektoratet

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.