fbpx Forskningsskjema ble til klinisk utredningsskjema Hopp til hovedinnhold

Forskningsskjema ble til klinisk utredningsskjema

Oslo universitetssykehus opplyser at da forskningsprosjektet rundt personer med kjønnsinkongruens var over, brukte de det samme spørreskjemaet til klinisk utredning ved Rikshospitalet. De beklager at det ikke kom klart frem.

Som Sykepleien tidligere har skrevet om, har personer utredet for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet fortalt at de har blitt bedt om å fylle ut omfattende spørreskjema med dels svært inngående personlige spørsmål om intimitet og seksualitet.

  • Flere av pasientene har ikke oppfattet at det her var snakk om et forskningsprosjekt hvor deltakelse var frivillig.
  • Andre har oppfattet at det var snakk om et forskningsprosjekt, men ikke turt å takke nei til å delta fordi de var redde det ville gå ut over utredningen.
  • En av kildene oppgir å ha blitt bedt om å fylle ut skjemaer selv om hen eksplisitt takket nei til å bidra i forskningsstudien.

Spørsmål til helseministeren

Sykepleiens dekning av saken førte til at Grunde Almeland (V) i slutten av april stilte et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Han lurte på hvordan hun ville følge opp «påstander om at Rikshospitalets behandlingstjeneste for personer med kjønnsinkongruens har forsket på pasienter i sårbare situasjoner, uten eller med mangelfullt informert, frivillig samtykke».

Sykehuset svarte

Kjerkol forela spørsmålet Helse Sør-Øst RHF, som i sin tur innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus. Onsdag publiserte Stortinget svaret.

Sykehuset opplyser at det aktuelle prosjektet opprinnelig var godkjent av REK frem til 2017. Prosjektleder søkte REK om, og fikk godkjent, en utvidelse av prosjektperioden slik at arbeidet med vitenskapelig bearbeiding av innhentede data og publisering kunne fortsette. Prosjektet ble formelt avsluttet i januar 2021.

LES OGSÅ: Se Sykepleiens videoserie TRANS 

Oslo universitetssykehus hevder at det er blitt innhentet samtykke av alle pasientene som har deltatt i det aktuelle forskningsprosjektet.

Skjemaet ble også brukt klinisk

Videre skriver sykehuset:

«Skjemaet som ble brukt i forskningsprosjektet er siden blitt benyttet i klinisk utredning av pasienter. Data fra skjemaet er i denne sammenheng ikke blitt gjenstand for forskning, men har inngått som ledd i den kliniske utredningen av pasienter.

Det er i denne forbindelse ikke blitt innhentet samtykke da det ikke lenger var snakk om et forskningsprosjekt. Oslo universitetssykehus beklager at det ikke har kommet klart frem av skjemaet at data ikke ville bli benyttet i forskning, men var del av den kliniske utredningen.»

Foretaket vil følge opp

Helse Sør-Øst RHF uttaler at foretaket vil følge opp at skjemaer som er blitt benyttet i forskningsprosjekter, ikke inneholder formuleringer som er egnet til å skape misforståelser når skjemaet tas i bruk i vanlig klinisk praksis.

Almeland er ikke imponert

Grunde Almeland er ikke imponert over at Ingvild Kjerkol bare har sendt spørsmålet hans videre.

– Jeg er overrasket over at helseministeren velger å ikke svare på spørsmålet. Ansvarlig statsråd bør ikke drive med ansvarsfraskrivelse, slik hun gjør ved bare å vise til helseforetaket, skriver han i en e-post til Sykepleien og fortsetter:

– I stedet for å be helseforetaket svare på spørsmålet mitt, mener jeg helseministeren burde fortalt hvordan hun har tenkt å holde dem ansvarlig. Det vi trenger, er et blikk utenfra på praksisen deres, ikke Helse Sør-Østs egen vurdering.

Almeland påpeker at Kjerkol viser til at Helse Sør-Øst sier at de har søkt om forhåndsgodkjenning fra Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

– Dette er en forutsetning når man skal forske på mennesker, men ikke en fullmakt til å gjøre hva man vil med et spørsmålssett i andre sammenhenger også, skriver han og avslutter:

– I tillegg til at rammene rundt forskningsprosjektet har vært uakseptable, har spørreskjemaet siden blitt brukt i utredning av pasienter. Det er svært vanskelig å forstå hvordan spørsmål som «hvor mange sexpartnere» en person har hatt, er relevante for å stille en diagnose om kjønnsdysfori, eller behandle denne. Slike spørsmål er svært invaderende, og bør være godt begrunnet før de stilles systematisk.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse