fbpx Ny ordning: Helsedirektoratet deler ut 16 mill. til digital hjemmeoppfølging Hopp til hovedinnhold

Ny ordning: Vil tilby flere kronisk syke digital hjemmeoppfølging

Mann med ipad hjemme
EFFEKTIVT: Digital hjemmeoppfølging kan bidra til mer effektiv ressursbruk og bedre mestring av egen helse for visse pasientgrupper, ifølge Helsedirektoratets evaluering. Nå ønsker de at flere skal få tilbudet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Helsedirektoratet lanserer nå en ny tilskuddsordning for digital hjemmeoppfølging av kronikere. Total 16 millioner skal fordeles rundt om i landet.

Tidligere i år presenterte Helsedirektoratet en sluttrapport fra et nasjonal utprøvingsprosjekt av digital hjemmeoppfølging (DHO), tidligere kalt medisinsk avstandsoppfølging.

Her oppsummeres erfaringene fra seks ulike prosjekter i ulike deler av landet, der kommuner har samarbeidet med fastleger, det lokale helseforetaket og teknologipartnere om DHO for kronisk syke med blant annet kols, kreft, hjertesvikt, diabetes og psykiske lidelser.

Konklusjonene var jevnt over positive: Ifølge rapporten opplever for eksempel pasientene økt trygghet og mestring, mens helsepersonell forteller at DHO har bidratt til bedre samhandling.

Krav om samarbeid

Fredag 8. april ble en ny tilskuddsordning lansert for at flere skal kunne få tilbud om slik oppfølging i sin egen stue.

27. april vil det bli avholdt et webinar om ordningen der man vil gjennomgå regelverket og forventninger til søkere, og svare på spørsmål.

Søknadsfristen er satt til 3. juni og tilskuddsordningen inngår i Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

For å få støtte må minimum to kommuner samarbeide med et lokalt helseforetak. Det er satt et mål om at det innen utgangen av 2024 er blitt etablert tilbud om DHO i alle 19 helsefellesskap.

Det finnes ulike definisjoner av DHO, men på Helsedirektoratets nettsider beskrives metoden slik: «Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen eller sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdiene. De gir medisinskfaglig støtte og veiledning ut fra pasientens behov.»

Les også:

– Vi må gi sykepleierstudenter digital medvind i praksis

Bildet viser en jente i profil foran en tavle. Hun blåser på en krittegning av en vindturbin
UFORLØST POTENSIAL: – Studentene etterlyser økt kvalitet for at de skal få mulighet til nå læringsmålene. I jakten på kvalitet finnes det et uforløst potensial i digitale løsninger, skriver Skalleberg, Dalsmo og Frøyland.  Foto: Mostphotos

– Under pandemien har sykepleierutdanningen tatt et digitalt kvantesprang. Videre må man sikre gode digitale løsninger som bidrar til økt læringsutbytte for studentene, skriver innleggsforfatteren.

Søren Kirkegaard har lært oss at livet leves forlengs, men forstås baklengs. De siste årene har bruken av digitale løsninger i veiledning og vurdering av sykepleierstudenter i praksisstudier økt markant. Intensjonene er utvilsomt gode og har bidratt til å opprettholde studieprogresjonen i en krevende tid.

Digitale plattformer og læringsverktøy har kommet for å bli, men hvordan kan vi sikre at disse faktisk bidrar til økt læringsutbytte?

Nå er det viktig at utdanningene og praksisfeltet sammen utvikler kunnskap om hva digitale løsninger har å si for kvaliteten på praksisstudier.

Tap av noe viktig

Med pandemien forsvant den fysiske samhandlinga, og virtuelle møter og digital undervisning ble plutselig hverdagskost for både sykepleierstudenter og undervisere. Også praksisfeltet måtte snu seg fort og få på plass digitale kommunikasjonsløsninger slik at studentevalueringer og møter mellom praksisplass og utdanningsinstitusjon kunne finne sted.

Faktorer som sviktende teknologi, mangel på teknisk utstyr eller digital kompetanse kan i seg selv være et hinder. Men selv der alt dette er på plass, ser vi at digitale ressurser og møteplasser gir nye utfordringer.

Det er nok mange som sitter på erfaringer om hvordan digitale møtepunkt påvirker samhandlingen. Vi vet ikke nok om følgene av disse endringene, men kunnskapen vår øker når det gjelder hvordan dette kan påvirke studentene i negativ retning.

Visst kan det være mye å vinne på å ta i bruk digitale løsninger, for eksempel når det gjelder effektivisering og tilgjengelighet. Samtidig er det fare for å tape noe viktig på veien, nå som digitaliseringen skyter fart.

Lære, ikke være

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) har i handlingsplanen for digitalisering (2020-2021) klare mål for læringsprosesser som utnytter teknologi: Studentene skal bli presentert for varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter blir utnyttet. Lærerne skal få et bredt tilbud av ulike digitale verktøy og applikasjoner som kan heve kvaliteten i utdanningen.

Samtidig understreker handlingsplanen behovet for mer kunnskap om hvordan digitale løsninger kan bli brukt på en god måte. Et viktig første trinn er å vite hvor skoen trykker for studentene i dag.

Under emneknaggen #læreikkevære har Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon (NSF Student) påpekt ulike utfordringer sykepleiestudenter kan møte i praksishverdagen, som for eksempel mangelfull organisering og for liten tid til veiledning. Dette kan føre til at læringspotensialet ikke blir utnyttet godt nok.

Studentene etterlyser økt kvalitet for at de skal få mulighet til nå læringsmålene. I jakten på kvalitet finnes det et uforløst potensial i digitale løsninger.

Kvalitet versus kvantitet

Regjeringen har nylig vedtatt å øke kapasiteten på sykepleierutdanningene med 500 studieplasser fra høsten 2022. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier samtidig at vi er avhengig av bedre tilgang på praksisplasser.

Vel og bra, men dette handler ikke bare om kvantitet. Kvalitet i sykepleieutdanningen er en forutsetning for å kunne utdanne kompetente sykepleiere for fremtidens helsetjeneste. Siden praksisstudier i dag utgjør 50 prosent av utdanningsløpet, er dette en svært viktig læringsarena. Flere studieplasser fordrer økt finansiering, og da må også praksisundervisningen få prioritet. Det må bli satt av nok ressurser til lærerne og praksisstedene som følger opp studentene. Videre utvikling, utprøving og evaluering av digitale løsninger må også få prioritet.

Grundig, ikke bare nytt

Digitalisering skal ikke bare gjøre oppfølging og veiledning i praksisstudier enklere, men også bidra til å heve kvaliteten på denne læringsarenaen. Dette er viktig for alle som direkte eller indirekte er med på å utdanne morgendagens sykepleiere. Det er derfor gledelig å se at det nasjonalt er mye engasjement og spennende prosjekter på gang, og vi håper det kommer enda flere fremover.

Som stipendiater i forskningsprosjektet Kvalitet i praksisstudier (QUALinCLINstud), er vi med å utvikle en digital utdanningsressurs som skal være et supplement i praksisstudier på sykehjem. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har fokus på samskaping mellom praksisfeltet, utdanningen og studentene. Målene våre er å fremme studentenes læring i praksis, bidra til et godt samarbeid mellom partene, samt støtte praksisveilederne og lærerne i deres oppfølging av studentene.

Våren 2022 er flere studenter, praksisveiledere og lærere i gang med å teste og evaluere den digitale utdanningsressursen vår. Slik vil prosjektet bidra med å øke kunnskapen fra alle brukerperspektivene.

Gjennom forskning og kunnskapsutvikling kan innovative og gode digitale løsninger løftes frem. I dette arbeidet må alle gode krefter dra sammen med arenaer for samarbeid og delingskultur på tvers av institusjoner og regioner. Morgendagens sykepleiere vil stå sterkere rustet hvis vi sammen tenker grundig, og ikke bare nytt, om digitale løsninger i praksisstudier.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.