Ingen sykepleiere i den tredje Koronakommisjonen

Blant de tretten utvalgte medlemmene til Koronakommisjon som skal granske hele pandemien finnes det ingen sykepleiere, etter hva Sykepleien erfarer. – Vi er den aller største yrkesgruppen som har stått i dette, vi burde vært representert, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Fakta

Koronakommisjon nummer tre

Øystein Olsen, pensjonert sentralbanksjef, Bærum (leder)
Haakon Stephen Bruun-Hanssen, pensjonert forsvarssjef, Son
Ørjan Olsvik, professor, Tromsø
Siv Kvernmo, professor, Tromsø
Carjet Demir, administrasjonsleder, Bergen
Anne Hjermann, utdanning- og verjemålsdirektør, Bergen
Tove Røsstad, kommuneoverlege, Trondheim
Hilde-Marie Thorstensen Rosvold, leder i sykehjemstjenesten, Vefsn (tidl. vernepleier)
Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis, Bærum
Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO, Oslo
Roger Bjørnstad, sjeføkonom, LO, Nesodden
Per Okkels, pensjonert departementschef, København
Andreas Vollsund, ordfører, Time

Kilde: Regjeringen

I tillegg til å se på hele pandemien, skal utvalget evaluere omikronhåndteringen i perioden 1. november 2021 til tentativt 1. mai i år – altså etter at Støre-regjeringen tiltrådte, og Ingvild Kjerkol tok over for Bent Høie.

Lederen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er lettere sjokkert når vi kontakter henne og forteller at det heller ikke denne gang er noen med sykepleiefaglig bakgrunn blant granskningsutvalgets medlemmer.

– Helt vanvittig

Det har vært to tidligere utvalg hvor det heller ikke har vært sykepleiere representert.

– Helt vanvittig, sier NSF-lederen Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien på telefon.

– Dette må regjeringen svare for. Hva har de tenkt når de ikke fant plass til en eneste sykepleier i noen av de tre kommisjonene, spør Larsen.

– Det er nok av flinke folk med i kommisjonene, men LO og NHO kjenner ikke til de erfaringene våre medlemmer har fra to år med pandemi.

Pasientperspektivet

– Vi er den aller største yrkesgruppen som har stått i dette, vi burde vært representert. Det er vi som kjenner pasientperspektivet best, det er vi som har de gode løsningene på sykepleiermangelen, sier Larsen.

Hun sier at det er bra de har fått plass til én som har erfaringer fra sykehjemsnivå og som har vernepleierbakgrunn.

– Dette handler om beredskap og kapasitet, og mangel på sykepleiere er den største trusselen når det gjelder begge de to sakene, sier Larsen.

Lill Sverresdatter Larsens reaksjon da den første koronakommisjonen ble utnevnt kan du lese her:

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF

Les også – Problematisk at sykepleiere ikke er representert i regjeringens koronakommisjon

Under pandemien har både regjeringen Solberg og regjeringen Støre fattet et stort antall beslutninger om tiltak for å motvirke smittespredning og sykdom.

Fremtidig beredskap og krisehåndtering

Granskningsutvalget skal fremme forslag til tiltak som de mener er nødvendige for å bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering.

Et av de viktige punktene utvalget skal se på som omfatter helsevesenet spesielt, er punket i mandatet som lyder slik:

Spesialist- og kommunehelsetjenestens kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise.

Du kan lese hele mandatet i faktaboksen under.

Etter planen skal de levere sin rapport innen utgangen av mai 2023.

Les også Intensivkrangel overrasket Koronakommisjonen

Fakta

Utvalgets mandat

Utvalget skal gi en overordnet vurdering av norske myndigheters samlede håndtering av pandemien fra februar/mars 2020 til det tidspunkt utvalget avslutter sitt arbeid. De skal særlig fokusere på:

En samlet vurdering av balansen mellom iverksatte tiltak og tiltaksbyrde, herunder samfunnsøkonomiske effekter.
Regjeringenes informasjonshåndtering, herunder en vurdering av graden av offentliggjøring av underlagsmateriale.
Beslutningsgrunnlag: En vurdering av bruken av scenarier/modelleringer som beslutningsverktøy i krise, herunder kommunikasjonen til offentligheten om resultatene fra modelleringene. Og forholdet mellom faglige råd og politiske beslutninger.
Forholdet mellom regjering og Storting under pandemien.
Samvirke, kommunikasjon og krisehåndtering på tvers av forvaltningsnivåene stat og kommune.
Spesialist- og kommunehelsetjenestens kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise.
Psykososial beredskap og iverksatte tiltak for å ivareta sårbare grupper.
En internasjonal sammenlikning av norske myndigheters håndtering med andre lands håndtering, der det kan være relevant å sammenlikne Norge med andre land. I sammenlikningen skal utfallskriterier vurderes og sammenliknes. Utvalget skal som et minimum foreta en sammenlikning med Sverige og Finland, men også andre land kan inngå i sammenlikningen dersom utvalget finner dette formålstjenlig.

I den overordnede vurderingen bør utvalget se hen til de to delrapportene fra Koronakommisjonen.

I tillegg skal utvalget vurdere håndteringen av omikronvarianten i perioden 1. november 2021 til 1. mai 2022 spesielt. Her skal utvalget kartlegge relevante sider ved håndteringen av en ny virusvariant, herunder de faglige innspillene og beslutningene som regjeringen har fattet.

Utvalget skal fremme forslag om tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Utvalget skal så langt den finner det formålstjenlig, søke å prioritere sine forslag.

Utvalget står fritt til å vurdere andre forhold enn de ovenfor nevnte dersom det mener det er behov for det.

Utvalget skal foreta de undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendige for å belyse sakskomplekset.

Regjeringen vil fremme et lovforslag som vil gi utvalget tilgang til dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger.

Utvalget skal være uavhengig i sitt arbeid.

Kilde: Regjeringen