For å kunne håndtere et svært høyt antall fordrevne fra Ukraina til Norge foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å gjøre midlertidige endringer i helselovgivningen.

Norske kommuner er bedt om å ta imot 35 000 personer i 2022. Det fører til utfordringer og gir økt press på velferdstjenester som barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester, ifølge departementet.

Kan gjøre unntak

Departementet sier i en pressemelding at helse- og omsorgstjenestene skal klare å oppfylle dagens lov- og forskriftskrav.

– Departementet tar likevel høyde for at vi i tiden framover kan komme i en situasjon der tjenestene ikke vil klare å overholde enkelte plikter eller rettigheter, skriver departementet i en pressemelding.

De ønsker derfor en lovbestemmelser som åpner for at det i noen situasjoner kan gjøres unntak fra enkelte lovkrav i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven,

– Det vil ikke være adgang til å gjøre unntak fra plikt og rett til grunnleggende helse- og omsorgstjenester som øyeblikkelig hjelp og nødvendige helse- og omsorgstjenester, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

Det kan heller ikke gjøres unntak fra plikt til å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester, verken for helseforetak, kommuner eller helsepersonell.

Her er tjenestene som kan fjernes

Justisdepartementet sendte i går, tirsdag, ut et høringsnotat. Der foreslår de at kan gjøres unntak fra plikter eller rettigheter som:

• Fastsettelse av frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp.
• Rett til informasjon innen 10 dager som svar på henvisning.
• Rett til fornyet vurdering.
• Rett til fritt behandlingsvalg.
• Rett til individuell plan.
• Rett til kontaktlege.
• Rett til koordinator.
• Rett til barnekoordinator.

Forskriftshjemlene som foreslås i høringsnotatet er midlertidige, og oppheves senest 1. juli 2023.