fbpx Flygende intensivavdeling står klar for å hente kritisk syke ukrainere Hopp til hovedinnhold

Flygende intensivavdeling står klar for å hente kritisk syke ukrainere

Ambulansetjenesten. Bak fra v: anestesilege Andreas E. Hansen, paramedikc Andreas Gustavsen og anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm.

Å ta seg av kritisk syke mennesker er noe denne gjengen er bedre enn de fleste på. Nå står de også til tjeneste for syke ukrainere som har fått avbrutt behandlingen i hjemlandet.

I den luftige hangaren et steinkast fra hovedterminalen på Gardermoen, står tre fly parkert. Den gjenkjennelige sterke gulfargen og de grønne bordene langs flykroppen, levner ingen tvil om hvilken tjeneste de tilhører.

Men ett av flyene skiller seg litt ut: Det norske flagget har selskap av det blå EU-flagget.

Det eneste av sitt slag

Dette er Europas eneste ambulansefly som er spesielt satt av til å transporterer pasienter med alvorlig smittsomme sykdommer. Flyet er et resultatet av et EU-samarbeid kalt rescEU (se faktaboks nederst i saken).

De norske legene, sykepleierne og redningsmennene som jobber på flyet, har derfor et rescEU-emblem i tillegg til Luftambulanse-emblemet på den røde arbeidsdrakten.

At Norge bistår Europa med denne tjenesten, er – ifølge Steinar Olsen i Helsedirektoratet – en anerkjennelse av at Norges kompetanse på akuttmedisin og smittevern er av den beste i verden.

– Tjenesten er et spleiselag mellom de EØS-landene, og ambulanseflyet, som formelt ble satt i drift 1. mars, er det eneste av sitt slag i Europa – ja, kanskje i verden, forteller Steinar Olsen.

Skal hjelpe ukrainske pasienter

21. mars ble to ukrainske pasienter hentet fra Warszawa og fraktet til et norsk sykehus. Anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm var med på denne turen.

– Selv om pasientene vi transporterte var ukrainske, ble oppdraget tagget som et rescEU oppdrag på grunn av at begge var smittet med resistent tuberkulose, sier Aastrøm.

Når flyet ikke brukes til europeiske oppdrag, kan det brukes til ordinære oppdrag for luftambulansetjenesten i Norge slik at både personell og flygere opprettholder kompetanse og trening. Etter at krigen i Ukraina brøt ut, fikk ambulanseflyet tilleggstjenesten med å fly syke pasienter fra Ukrainias naboland til sykehus i Norge og eventuelt andre land i Europa.

anestesilege Andreas E. Hansen, paramedikc Andreas Gustavsen og anestesisykepleier Hege Anita Aastrøm.

Fullverdig intensivavdeling

Så langt har det ifølge Steinar Olsen i Helsedirektoratet kommet 12 ukrainske pasienter til Norge. Kun to av dem med dette flyet, ettersom de hadde smittsom tuberkulose.

Hadde pasientene hatt en annen type alvorlig sykdom som ikke var smittsom, ville det ikke vært et rescEU-oppdrag, men et hjelpeoppdrag i forbindelse med krigssituasjonen. Det er koordineringsenheten på OUS som gjør de faglige vurderingene for hvilke oppdrag flyet skal sendes ut på og hva oppdraget skal tagges som. 

– Det er de aller sykeste pasientene vi transporterer. Dette flyet er i realiteten en fullverdig intensivavdeling, i tillegg er vi spesialisert for å håndtere pasienter med for eksempel Ebola, sier anestesilege Andreas E. Hansen.

Ny tjeneste

Dersom Polen eller andre naboland til Ukraina trenger hjelp til å ta seg av ukrainske pasienter, kan de gjennom en EU sin koordineringsmekanisme (ERCC – Emergency Response Coordination Centre), anmode om bistand.

– I Norge koordineres dette i et samarbeid mellom Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, opplyser Steinar Olsen

Det er etablert en egen koordineringsenhet ved Oslo universitetssykehus som holder oversikt over ledig kapasitet og muligheter for bidrag fra Norge.

– Dersom Norge sier ja til å ta imot pasientene, kan dette ambulanseflyet være en av mulighetene til å bringe pasientene til Norge, sier Olsen.

Av de 12 ukrainske pasientene som har kommet til Norge, har ti reist med vanlig rutefly ledsaget av norsk helsepersonell.

– Dette er stort sett kreftpasienter som er friske nok til å reise med vanlig fly, men som får reisefølge av sykepleier som kan bistå og passe på at alt går greit under turen, legger anestesilege Andreas E. Hansen til.

– Føles godt å hjelpe

RescEU er en ny tjeneste. Det er derfor vanskelig å si hvor mange oppdrag de vil utføre for EU.

Hansen og Aastrøm forteller at det ikke er vanskelig å få helsepersonell til å stille opp.

– Når vi har slike oppdrag, får jeg flere frivillige enn det er oppdrag til. Helsepersonell vil gjerne hjelpe. Mange bruker til og med egen fritid, sier Hansen.

– Det føles godt å kunne være til hjelp når vi ser hva som skjer i Ukraina. Det føles rett og slett godt å hjelpe, sier Aastrøm.

Også Steinar Olsen i Helsedirektoratet opplever det samme.

– Vi har per i dag ikke nok henvendelser om hjelp fra Ukraina til å gi oppdrag til alle som vil hjelpe, sier han.

Har prosedyrer for det meste

Inne i den trange flykroppen er det plass til to bårer. I tillegg er det sju flyseter. For en utenforstående oppleves den flygende intensivavdelingen som en svært trang arbeidsplass.

– Trangt? sier Hansen, litt overrasket.

– Dette er luksus i forhold til de to andre flyene. Se … her kan jeg faktisk stå oppreist, sier han.

Hege Anita Aastrøm

Hege Anita Aastrøm nikker enig.

– Dette er veldig bra med plass for oss. Vi er vant til å jobbe sånn.

Anestesisykepleieren og anestesilegen har jobbet sammen i mange år.

– På enkelte oppdrag har vi også med oss en «safety officer» som har paramedic-bakgrunn han har oppgaven med å passe på at vi ikke glemmer oss når det gjelder smittevern, sier Aastrøm.

De har prosedyrer og retningslinjer for det meste.

– Den minst krevende biten er egentlig det som skjer på flyet, sier Hansen og utdyper:

– Når vi frakter smittsomme pasienter, er hele poenget at pasienten ikke skal smitte noen fra vi transporterer ham fra sykehuset, til flyet, og så fra flyet, til det nye sykehuset. Klarer vi ikke å unngå det … ja, da har vi mislyktes kolossalt, og faktisk gjort situasjonen verre, sier Hansen, mens han vinker til seg Andreas Gustavsen. Han er en av «safety officer'ene» som har paramedic-bakgrunn.

– Han passer på oss slik at vi ikke gjør feil, eller kontaminerer. Da kan jeg og legen konsentrerer oss om behandlingen, så passer Gustavsen på at vi ikke slurver med smittevernet, sier Aastrøm.

Fakta
Fakta om RescEU
  • EU vedtok i 2019 å implementere sin store fremtidige satsing på «sivil beskyttelse» kalt RescEU, Commission Implementing Decision (EU) 2019/570.
  • Programmet er ment å bygge felles kapasiteter som er for kostbare for at den enkelte nasjon kan bære investerings- og beredskapskostnadene.
  • Norge forvalter under dette EU-programmet Europas eneste ambulansefly som kan håndtere pasienter med farlige, smittsomme sykdommer.
  • Det er Luftambulansen ved Oslo universitetssykehus som bemanner flyet. Flyet driftes av Luftambulansetjenesten HF.
  • Oslo universitetssykehus har ansvar for opplæring og faglige driften av flyet. Dette skjer i samarbeid med flere av landets sykehus, som sikrer at det alltid er kompetent personell på vakt klare til å rykke ut.

0 Kommentarer