fbpx – Tilgang på helsehjelp trekker ikke papirløse migranter til Norge Hopp til hovedinnhold

– Tilgang på helsehjelp trekker ikke papirløse migranter til Norge

bildet viser Trine Myhrvold
INGEN «PULLFAKTOR»: – Nå håper jeg i alle fall vi kan legge tilgang til helsehjelp som «pullfaktor» til Norge død, sier Trine Myhrvold. Foto: privat

– Vi har ikke et vitenskapelig grunnlag for å hevde at papirløse migranter kommer til Norge for å få helsehjelp, sier Trine Myhrvold. Hun har gjort en systematisk litteraturgjennomgang på oppdrag for Norges Røde Kors.

Flere politikere hevder det, men er det virkelig slik at hvis Norge utvider retten til helsehjelp for papirløse migranter, så vil de trekkes mot Norge? Eller for å bruke begrepene til fagfolkene: at helsehjelp er en «pullfaktor» i seg selv?

Og bare så vi har det klart: Papirløse migranter er mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i det landet de befinner seg i.

Norges Røde Kors bestilte en litteraturstudie

Norges Røde Kors ønsket svar på om det er vitenskapelig grunnlag for å hevde at tilgang på helsehjelp og helserettigheter for papirløse migranter er en pullfaktor for å komme til Norge.

Den frivillige hjelpeorganisasjonen ba sykepleier og førstelektor ved Oslomet, Trine Myhrvold, gjøre en systematisk litteraturstudie.

Det har hun gjort, og her er rapporten.

Fant ingen sammenheng

Hun fant ingen sammenheng, men understreker at med så få resultater hun klarte å finne som kunne inkluderes i litteraturstudien, kan hun ikke konkludere.

– Men arbeidet gir grunnlag for en oppsummering, sier hun.

Og den oppsummeringen skriver Myhrvold slik i rapporten:

– Alt i alt ser det ifølge denne litteraturstudien ikke ut til å være vitenskapelig grunnlag for å hevde at tilgang på helsetjenester kan medføre at papirløse migranter foretrekker Norge fremfor andre land.

Pull- og pushfaktorer
  • Pull- og pushfaktorer er i denne sammenhengen de forholdene som får flyktninger og migranter til å velge ett land, for eksempel Norge, fremfor et annet (pull) og de forholdene som skyver dem ut av opprinnelseslandet (push) (Brekke & Aarset, 2009).
  • Eksempler på pullfaktorer er sikkerhet, menneskerettigheter, hvordan asylprosessen antas å være og bedre fremtidsutsikter.
  • Eksempler på pushfaktorer er krig, terror, forfølgelse, fattigdom og manglende fremtidsutsikter.

– Politikerne hevder det

Til Sykepleien er Trine Myhrvold enda klarere i kommentaren:

Nå håper jeg i alle fall vi kan legge tilgang til helsehjelp som pullfaktor til Norge død, sier hun.

– Hvem hevder at det er en pullfaktor?

– Det har flere politikere gjort, sier hun og sender Sykepleien eksempler på uttalelser fra både Libe Rieber-Mohn (Ap) i 2009, flere Frp-politikere og høyprofilerte Høyre-politikere som Erna Solberg og tidligere helseminister Bent Høie.

Høie snakket om dette så seint som 8. mars i fjor, da saken om utvidede helserettigheter for denne gruppen mennesker ble behandlet på Stortinget.

– Pushfaktorene kommer først

– Så langt vi vet er det få som flykter av helserelaterte årsaker. Det ser heller ikke ut til å være samsvar mellom helserelaterte årsaker til flukt/migrasjon og tilgang på helsetjenester i landet migranter befinner seg, skriver Myhrvold i rapporten.

– Papirløse migranter kommer ofte fra land med sterke pushfaktorer, og det er pushfaktorer som flukt fra krig og forfølgelse som kommer først, slik det også er for flyktninger og asylsøkere.

– Å ikke gi papirløse migranter tilgang på de ordinære helse- og sosialtjenestene samt det ordinære arbeidslivet hos oss medfører mye lidelse, men ser ikke ut til å svekke en antatt pulleffekt, skriver hun videre.

Papirløses rett til helsehjelp

Alle personer som oppholder seg i Norge, har rett til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente, inkludert smittevernhjelp etter smittevernloven. Blant personer uten lovlig opphold har barn og gravide omtrent samme rettigheter som personer med lovlig opphold i Norge. Som hovedregel har de dermed rett til nødvendig hjelp både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Her er forskriften.

Lite litteratur på området

Da Trine Myhrvold skulle gjøre litteratursøket, leste hun haugevis av sammendrag og artikler publisert mellom 1. januar 2008 til 9. september 2021.

– Alt i alt er imidlertid problemstillingen undersøkt i liten grad blant papirløse migranter, sier hun.

Så til slutt satt hun igjen med bare sju artikler, fire rapporter, fem årsmeldinger, ett brev og ett bokkapittel som hun inkluderte i litteraturgjennomgangen.

– Tilgang på helsehjelp og helserettigheter kan derfor ikke utelukkes som pullfaktor for enkelte papirløse migranter som kommer til Norge, skriver hun i rapporten.

Brukte eget litteraturarkiv

Alt utenom tre artikler var tatt fra Myhrvolds eget litteraturarkiv, og to av de fire artiklene derfra har hun skrevet selv. Hun er også medforfatter på bokkapittelet.

Myhrvold er nemlig den eneste forskeren i Norge som har tatt med akkurat dette med helsehjelp som en push-pullfaktor i sin studie av papirløse migranter.

– Det gjorde jeg først og fremst fordi Helsesenteret for papirløse migranter i Oslo møtte så stor motstand blant sentrale politikere da det ble opprettet i 2009. Et annet viktig moment var sykepleieres og annet helsepersonells forpliktelse til å yte forsvarlig helsehjelp uavhengig av pasientenes status. Så derfor var mine to artikler blant de få som oppfylte inklusjonskriteriene, forklarer forskeren.

Artiklene måtte helst handle om norske forhold

– Du har jo inkludert litteratur fra utlandet i søket også, men var det et krav at artiklene skulle handle om Norge for at du skulle ta dem med?

– Det var ikke et krav å begrense problemstillingen til Norge, men det var ønskelig fordi det er Norges politikk på området som litteraturstudien kan bidra til å belyse.

Myhrvold poengterer at hvis oppdraget fra Røde Kors hadde vært litt videre, hadde vi kanskje fått større innsikt i hvorvidt tilgang til helsehjelp er en pullfaktor.

– La oss si at jeg kunne inkludere artikler som var skrevet om flyktninger, asylsøkere og eventuelt migranter til Europa mer generelt, og ikke først og fremst de papirløse til Norge og Norden, så hadde jeg fått et større utvalg av artikler med.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.