Av de nær 40 000 sykehjemsplassene (39 572) i Norge i 2018 var knapt 10 prosent private plasser. Det er en nedgang fra 2017 til 2018 på 5,1 prosent.

Sammenlikner vi med tallene fra 2015, blir nedgangen enda større: 11,5 prosent. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rene plassantall vil det si at i 2015 var det 4397 private sykehjemsplasser, mens i 2018 var disse redusert til 3883. Det vil si 514 færre plasser.

Hva kan det skyldes? Årsaken er neppe at det er en nedgang på sykehjemsplasser generelt, fordi denne nedgangen har bare vært på 0,3 prosent, ifølge SSB.

Skifter til kommunale plasser

Dag Ragnvald Abrahamsen jobber ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk ved SSB.

– Akkurat hva som er hovedårsaken til nedgangen, tør jeg ikke å si på stående fot. I tillegg til nedgang som følge av skifte av private til kommunale plasser, blir enkelte sykehjem lagt ned, fordi de blir ansett å ikke kunne tilby den standarden som kreves, for eksempel brukertilpasset enerom med eget bad og wc, sier han.

Dessuten ser SSB at også mange aldershjem blir nedlagt. Disse har ofte privat eier.

– Vi har dessverre ikke mulighet til å gå nærmere inn på enkeltkommuner og ‑institusjoner nå for å kunne forklare eksakt hvilke av de ovenstående og eventuelt andre årsaker som har størst betydning for de endringene vi nå ser, sier Abrahamsen.

Listhaug peker på Oslo

Vi spør Helse- og omsorgsdepartementet om noen der kan forklare hva nedgangen i private sykehjemsplasser skyldes, og får svar på e-post fra eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp).

Hun skriver først at hun synes det er trist med nedgang i private sykehjemsplasser, fordi det reduserer mangfoldet av tilbud og reduserer eldres mulighet til å velge noe annet enn det kommunen leverer.

Så peker hun på Oslo når hun skal forklare nedgangen:

«En av de største reduksjonene i private plasser ser vi i Oslo. Her har Ap, SV, MDG og Rødt lagt ned 146 sykehjemsplasser siden i fjor, av disse er 70 private. Byrådet har lagt ned over 400 sykehjemsplasser siden de kom til makta og verst har det gått utover private sykehjemsplasser», skriver hun.

– Endringene i Oslo kommune i 2019 er ikke er fanget opp av statistikken, og ved eierskifte vil det i tillegg ofte kunne være litt etterslep, minner Dag Abrahamsen i SSB om.

Listhaug fortsetter på e-post:

«Sosialistisk ideologi om at det offentlige skal styre mest mulig, er viktigere for disse partiene enn brukerne av tjenester og deres mulighet til å velge. Dette til tross for at brukerundersøkelsene viser at de eldre er fornøyde med tilbudet de får på de private sykehjemmene.»

– Ministeren må begynne å snakke sant

Tone Tellevik Dahl (Ap) er byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune.

– Nå må ministeren begynne å snakke sant. Det stemmer ikke at det er flest private sykehjemsplasser vi har redusert. Det er faktisk de kommunale, med 54 prosent. 17 prosent av de nedlagte plassene er private, kommersielle, mens 29 prosent er private, ideelle, sier byråden i Oslo.

I reine tall vil det si at Oslo byråd siden 1. januar 2016 har lagt ned 232 kommunale, 126 private, ideelle og 74 private, kommersielle sykehjemsplasser. Totalt 432.

Midlertidig nedlagt for oppussing

– Hvorfor har dere lagt ned så mange?

– De er bare midlertidig lagt ned, fordi det var på høy tid med en fornying av bygningsmassene etter at det borgerlige styret hadde neglisjert dem over så mange år. Vi pusser opp og vedlikeholder.

I 2040 vil antallet eldre ha økt med 50 000, og det vil bli en dobling av antallet innbyggere over 80 år.

– Jobben med å forberede oss på dette må gjøres nå. De neste fire årene planlegger vi å åpne 13 nye sykehjem. Det tilsvarer ett nytt sykehjemsrom om dagen, sier Dahl.

Regner man 365 x 4, blir det 1460 nye sykehjemsrom de neste fire år.

– Kan ikke legge all skyld på Oslo

– Men er du enig i at den nasjonale nedgangen i andelen private sykehjemsplasser kan skyldes Oslo?

– Listhaug kan ikke legge all skyld på Oslo. Oslo har faktisk det mest mangfoldige tilbudet i eldreomsorgen i landet. Det virker som om ministeren har allergi mot alt som er offentlig, mens vi ønsker samarbeid med både det offentlige og det private, sier Dahl.

Hun hevder Oslo fortsatt er den kommunen i landet med desidert størst innslag av private driftere på sykehjem.

– Snittet i norske kommuner er 10 prosent av plassene. I Oslo var det cirka 50 prosent da vi overtok, og det er like under 50 prosent i dag, sier hun.

Åpent for kommersielle i brukervalgsordningen

– Dere vil jo ikke ha sykehjemsplasser drevet av private kommersielle virksomheter, det er vel kun private ideelle dere godtar?

– Innenfor brukervalg i hjemmetjenesten er det fortsatt åpent for kommersielle. Det har ikke vært mulig for de ideelle å komme seg inn på det markedet, på grunn av kontraktene det forrige byrådet hadde inngått.

– Men nå har dere hatt makten siden 2015?

– Kontraktene gikk ikke ut før i år. Akkurat nå lyser vi ut konkurransegrunnlaget for neste avtaleperiode innen brukervalgsordningen for praktisk bistand og hjemmesykepleie. Her vil både ideelle og kommersielle aktører kunne legge inn anbud, sier Tone Tellevik Dahl.