fbpx Muskel- og skjelettskader: – Sykepleiere må ta seg tid til god forflytningsteknikk Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere må ta seg tid til god forflytningsteknikk

bildet viser Suzanne Merkus

Helsepersonell har økt risiko for å utvikle smerte i nakke- og skulderpartiet ved lav belastning hvis de ikke har smerter fra før. Den samme risikoen er ikke vist hos dem som har smerter fra før, ifølge ny norsk studie.

Suzanne Merkus har doktorgrad i arbeidshelse og mastergrad i bevegelsesvitenskap. Hun kaller seg «bevegelsesvitenskaper» og jobber som postdoc ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

I 2019 viste forskningen hun har vært med på at byggebransjen tilrettelegger bedre for eldre arbeidstakere enn pleie- og omsorgssektoren gjør.

Nå har Merkus og kollegene brukt noe av det samme materialet (60 bygg- og anleggsarbeidere og 61 arbeidere i pleie- og omsorgssektoren i Oslo-området, hvorav 12 er sykepleiere), innhentet i 2014.

Resultatene er publisert i International Archives of Occupational and Environmental Health med Merkus som førsteforfatter.

En dags målinger

Forskerne har sett nærmere på hvor lenge og hvor ofte på dagen deltakerne jobbet med armene hevet, og hvor mye muskelaktivitet de hadde i nakken.

Deltakerne ble også spurt om hvor mye vondt de hadde i nakken og skuldrene over en periode på to år.

De 121 deltakerne måtte gå med en brikke på hver overarm på en vakt. Disse målte armbevegelsene på begge sider. I tillegg måtte de gå med en liten sekk under klærne som var koplet til utstyr i nakken og på skuldrene for å måle muskelaktiviteten.

– Tidligere har man bare målt det ene eller det andre, dette er første gangen vi har sett på begge deler, forklarer Merkus.

Forskerne observerte deltakerne underveis, og snakket bare med dem den halvtimen det tok å montere utstyret på.

De så blant annet at det var noe variasjon på arbeidsstedene. Noen hadde heiser montert i taket til alle som trengte det, andre hadde pasientheis som kunne flyttes rundt.

Økt risiko hos noen

– Belastningsnivået i seg selv er ikke så voldsomt høyt hos pleie- og omsorgsgruppen. Det er jo i seg selv betryggende, sier Merkus og er rask med å legge til et «men»:

– Men likevel så vi en økt risiko for økt smerte etter hvert hos noen av deltakerne.

Forskerne fant at belastningsnivå blant deltakerne totalt sett ikke økte risiko for å få smerte. Men likevel var belastning i nakke- og skulderpartiet hos dem som ikke hadde smerte ved starten av studien, høy nok til å kunne bidra til at smerte oppsto.

– Vil det si at dere fant en risikoøkning hos dem som ikke hadde smerte fra før?

– Ja.

– Hvor høy risikoøkning snakker vi om?

– Risikoen var ikke veldig høy gjennom de to årene vi følge deltakerne, men hvis man ser det gjennom en karriere som varer cirka 40 år eller lengre, så kan selv en liten risiko bety en del.

Ulik belastning på ulike yrkesgrupper

– Hva kan grunnen være til at dere ikke ser samme risiko hos de som har smerter fra før?

– Kanskje er de mer forsiktige når de jobber, det må de i så fall gjerne fortsette med. Kan hende er de flinkere til å variere arbeidsoppgavene med mer og mindre belastende oppgaver om hverandre, slik at ikke belastningen hoper seg opp.

– Hadde resultatene noen sammenheng med deltakernes alder?

– Nei, dette var uavhengig av deltakernes alder.

– Så dere noen forskjeller mellom de ulike yrkesgruppene i pleie- og omsorg?

– Sykepleierne bidrar hvor de kan, men i praksis så vi en tendens til at assistenter og helsefagarbeidere tar litt tyngre oppgaver enn sykepleiere.

Råd til friske og raske sykepleiere

– Hva er spesielt viktig at sykepleiere tenker på eller gjør, når de begynner friske og raske i yrket?

– De bør være bevisste på at de har en karriere foran seg som de allerede nå kan legge en base for. De må tørre å være med å skape en kultur der gode forflytningsteknikker brukes. Ikke gå i «skal-bare»-fellen og belaste skuldre, nakke og rygg med tunge pasientløft, men heller ta seg tid til å bruke riktige forflytningsteknikker og -hjelpemidler.

Merkus er den første til å innrømme at det er lettere sagt enn gjort. Det er så raskt og lettvint å bare rulle pasienten over på siden i stedet for å bruke dralaken, for eksempel.

Hun minnes da hun selv jobbet som miljøterapeut i en omsorgsbolig. De hadde en klient som fikk epileptisk anfall.

– Det ble en del stress rundt episoden, og vi var tre personer som bar henne inn på rommet. Vi burde ha hentet en heis, men vi ville skynde oss og gjøre det så komfortabelt som mulig for klienten.

Handler om arbeidsorganiseringen

Merkus legger til at de fleste vet jo utmerket godt at de må bruke gode forflytningsteknikker.

– Men en ting de kanskje kan bli flinkere til er å se hvordan de belastende oppgavene er fordelt gjennom dagen. Hvis de har en del tyngre pleiepasienter, kan de for eksempel se om det er mulig å ha to personer på disse.

– Det er også mulig å organisere arbeidsdagen slik at ansatte i sykehjem veksler mellom pasienter som trenger mer pleiehjelp og pasienter som trenger mindre hjelp. Dette handler mye om arbeidsorganiseringen.

Arbeidsgiveransvar

– Hva tenker du er viktig at arbeidsgivere gjør i denne sammenhengen?

– Arbeidsgivere har en forpliktelse til å legge til rette så ikke arbeidet er helseskadelig. Det betyr at de må legge til rette for å redusere risikoen for at ansatte ikke får muskel og skjelettsmerter, noe som er den ledende årsaken til sykefravær i pleie- og omsorgssektoren. Arbeidsgiver er ansvarlige for både organisering av arbeidet, kurs og opplæring og at godt utstyr er tilgjengelig.

– Lederne da?

– De må ikke glemme at de ansatte ofte har veldig gode løsninger, så ledere som har en god dialog med de ansatte, er ofte de beste. De bør se i hvilken grad det er mulig å fordele de belastende oppgavene utover arbeidsdagen og prøve å tenke fysisk og psykisk belastning når de legger turnusplanene. Det er bedre å rullere på belastningen, sier Suzanne Merkus.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse