fbpx Antall sykehusinfeksjoner og bruk av antibiotika på samme nivå i flere år Hopp til hovedinnhold

Antall sykehusinfeksjoner og bruk av antibiotika på samme nivå i flere år

Antibiotika piller
INFEKSJONER: Fortsatt lave infeksjontall. Foto: Mostphotos

Antall pasienter som får infeksjon på sykehusene og i sykehjem, har vært lavt i flere år. Likevel er sykehusinfeksjon den hyppigste årsaken til komplikasjoner.

Forekomsten av sykehusinfeksjoner i sykehusene var fortsatt lav i 2020, og bruk av antibiotika holder seg omtrent på samme nivå som tidligere. I sykehjem er antall infeksjoner blant de laveste de siste ti årene, skriver Folkehelseinstituttet.

Men samtidig har antall registreringer fra både sykehusene og sykehjemmene vært lavere enn tidligere år. Stor belastning under pandemien er trolig årsaken.

 

Urininfeksjon og operasjon fører til mest antibiotika bruk

I sykehjemmene brukes i dag antibiotika oftest for behandling av urininfeksjon og luftinfeksjon. I 2019 var drøyt halvparten av infeksjonene urinveisinfeksjon. Omtrent 10 prosent av beboerne brukte kateter, og blant dem fikk 6 prosent infeksjon. Blant beboere uten katetre fikk 2 prosent urinveisinfeksjon.

I sykehusene er det operasjoner som oftest fører til sykehusinfeksjoner, som fører til komplikasjoner.

Infeksjoner som skyldes opphold eller behandling i en helseinstitusjon (HAI), er den hyppigste årsaken til komplikasjon av behandlingen. Folkehelseinstituttet skriver at en forebygging av dette vil bidra til økt pasientsikkerhet.

«Siste skanse»-antibiotika mister effekt

Illustrasjon av en bakterie som ser litt bekymret ut
DØDSENS ALVOR: Anslag ECDC har gjort, viser at dersom vi ikke kommer de superresistente bakteriene til livs, kan det på verdensbasis føre til 10 millioner dødsfall i året innen 2050. Illustrasjon: Colourbox

Kampen mot antibiotikaresistens hardner til. Bakterier har nå utviklet resistens mot «siste skanse»-antibiotikaene karbapenem og colistin.

European Centre of Disease Prevention and Control (ECDC) melder at bakterier som er resistente mot antibiotikaene karbapenem og colistin, er økende i EU-land. Disse antibiotikaene er helsevesenets siste skanse.

Alle må sette inn tiltak

I den forbindelse har ECDC gitt ut et skriv rettet mot helsemyndigheter, slik at tiltak kan settes inn for å redusere risikoen for at superresistente bakterier sprer seg på sykehus og helseinstitusjoner. Anslag ECDC har gjort viser at dersom vi ikke kommer bakteriene til livs, kan det på verdensbasis føre til 10 millioner dødsfall i året innen 2050.

Karbapenem og Colistin blir brukt i behandling av pasienter som er smittet av bakterier som er immune mot alle andre typer antibiotika. Kreftpasienter og organtransplanterte vil være ekstra utsatt dersom disse antibiotikaene ikke lenger virker.

Det siste vi har

– Denne type antibiotika er den siste typen vi har. Om ikke denne type antibiotika fungerer, har vi ingenting å hjelpe oss med, sier forsker Dag Berild ved Oslo universitetssykehus til Nationen.

Han er ekspert på antibiotikaresistens og karakteriserer situasjonen som urovekkende, melder NTB.

Situasjonen er verst i Italia og Hellas, men karbapenem-resistente bakterier er utbredt i Frankrike, Spania, Belgia, Polen, Tsjekkia, Slovakia og Romania. I Norge ble det registrert 38 tilfeller av karbanapem-resistente bakterier i 2015. Frem til 19. september i år er det registrert 30 tilfeller av karbanapem-resistente bakterier.

Ingen nye løsninger i sikte

ECDC sier videre at det ikke drives utvikling av nye former for antibiotika – i hvert fall ikke de nærmeste årene. Det gjør situasjonen ekstra alvorlig og det er ekstra viktig at alle myndigheter gjør det de kan for å redusere spredning av resistente bakterier.

Pasienter som er smittet med bakterier som er resistente mot antibiotika, har større sannsynlighet for å utvikle komplikasjoner og opp til tre ganger større sannsynlighet for å dø av infeksjonen, melder ECDC. 

Resistente bakterier truer både drift av helsevesen og samfunnsøkonomier. Case-studier fra Hellas og Nederland er tatt med i ECDC-skrivet for å hjelpe myndigheter til å implementere vellykkete tiltak i kampen mot resistente bakterier.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.