fbpx Ferieavvikling: – Dette er ikke forsvarlig drift Hopp til hovedinnhold

Ferieavvikling: – Dette er ikke forsvarlig drift

Sykepleier som løper og stresser.
UFORSVARLIG: – Bemanningen er så lav at dersom en blir syk, så ryker det, og noen må tilbakekalles fra ferie. Dette er ikke forsvarlig drift, sier Linda Lavik. Arkivfoto: Erik M. Sundt

Meldinger om sykepleiere som tilbakekalles fra ferie, har begynt å tikke inn til fylkeslederen i NSF Viken.

Fylkesleder i Viken, Linda Lavik, frykter at lav bemanning og nok en travel sommer vil få enda flere sykepleiere til å forsvinne ut av yrket.

Gjorde en kartlegging

– For å finne ut hvordan det sto til, sendte vi ut et spørreskjema til våre tillitsvalgte rett før sommeren, sier Lavik.

Svarene som kom inn, bekymrer fylkeslederen.

Lavik er opptatt av at pasientene skal ha et faglig forsvarlig tilbud også om sommeren, og at sykepleierne og lederne også skal ha ferie.

– Ferie er viktig for alle, også sykepleiere, spesielt etter en lang periode med korona – der alle sykepleiere har jobbet ut over stillingene sine, sier hun.

Lavik mener det er sykepleiermangel på grunn av dårlig organisering, dårlig lønn og dårlige arbeidsforhold.

– Sykepleiermangelen kommer tydeligere frem om sommeren. Jeg er redd for at denne sommeren skal få flere sykepleiere til å velge å gå ut av yrket.

Lavik vil at arbeidsgivere øker lønnen for å rekruttere og beholde sykepleiere og jordmødre.

– Jeg oppfordrer også medlemmene til å melde fra til statsforvalteren i Oslo og Viken når det er uforsvarlig bemanning eller tjeneste.

Les også: Ferieavvikling: – De ansatte knekker snart nakken

Frykter flere sykemeldinger

Hun frykter i tillegg at en tøff sommer vil ende opp med at flere blir langtidssykmeldte på grunn av høyt arbeidspress over lang tid.

– Det er rekordstor bruk av vikarbyrå i sommer. Det er et tegn på hvor alvorlig sykepleiermangelen er. Erfaring viser at bruk av vikarbyrå er kostbart. Ofte gir vikarbruk dårligere kvalitet på tjenestene på grunn av språkproblemer og at vikarene ikke er kjent med pasienter og arbeidsplassen, sier Lavik.

Bildet viser Linda Lavik, Norsk Sykepleierforbunds fylkesleder i Viken
BEKYMRET: – Sykepleiermangelen kommer tydeligere frem om sommeren, sier Linda Lavik. Foto: NSF

Kalles tilbake fra ferie

Selv om flere av de tillitsvalgte er ute i ferie, har Lavik kontaktet noen av dem som fremdeles er på jobb, for å høre hvordan det går.

– Jeg har fått tilbakemeldinger som bekrefter at mange av utfordringene er velkjente, sier Lavik.

Fylkeslederen har også begynt å få inn meldinger om flere som har blitt tilbakekalt fra ferie på grunn av sykdom.

– Bemanningen er så lav at dersom en blir syk, så ryker det, og noen må tilbakekalles fra ferie. Dette er ikke forsvarlig drift, mener jeg.

Lavik forteller at det i tillegg er utfordringer rundt vaksineringsarbeidet.

– Mange steder er de så dårlig bemannet at mange må jobbe ekstra for at det skal gå rundt.

Vikarer som prater dårlig norsk

En av tilbakemeldingene hun har fått, dreier seg om vikarbruk:

«Vikarbyråene har problemer med å skaffe sykepleiere, de vi har fått tak i er helt elendige i norsk. Kan ikke forstå hvordan de kan bestå disse språktestene. Det er virkelig en fare for pasientsikkerheten og dette tærer på de få faste ansatte som står igjen. Snakket med en pårørende som sa at dette føltes veldig utrygt. En vikar måtte vi sende ‘tilbake’ på grunn av språkproblemer. Vedkommende ble jo ikke sendt hjem, vedkommende ble sendt til et annet sykehjem på Sørlandet. Dette er ‘big business’, vikarbyråene håver inn penger. Per i dag betaler vi mellom 600–650 kroner i ordinær timelønn for vikarer som ikke snakker norsk. Er det rart folk slutter i dette yrket.»

– Finnes ikke nok sykepleiere

– En annen utfordring er at det er så å si umulig å dekke opp sommerturnusen fordi det ikke finnes nok sykepleiere, sier Lavik og viser til en annen tilbakemelding hun har fått fra en leder:

«At det er kritisk er det vel ingen tvil om … Jeg leser en fylkesleder sier at ferien kommer ikke boms på, må være mulig å planlegge’, men det er jammen lettere sagt enn gjort når tilgangen på sykepleiere er lik null og alle skal ha ferie. Dette problemet er så mye større enn man kan håndtere på mitt nivå, ropene våres høres ikke. Jeg har ikke ferie enda, rett og slett fordi det ikke har vært sykepleiere igjen på jobb. Jeg tror nok mange planlegger så godt de kan, men hvordan bygge hus av småstein og sagflis?»

Tøff sommer også på Sørlandet

NSFs fylkesleder i Agder, Ragne S.T. Quinteros, sier til Sykepleien at sykepleierne langs sørlandskysten har tøffe dager.

– I forkant av sommeren fikk jeg mange meldinger fra både tillitsvalgte og ledere som var bekymret for hvordan de skulle klare ferieavviklingen.

Det faktum at det har blitt vanskelig å få tak i vikarer fra utlandet, har gjort årets sommerplanlegging ekstra utfordrende, ifølge Quinteros.

Det er kjent at deltid blant sykepleiere i Agder er stor, noe som gjør at det er en stor arbeidskraftreserve i regionen. Det er ikke utenkelig at noen arbeidsgivere spekulerer i den høye deltidsprosenten og har tatt ut reserven for å dekke opp sommeren, sier hun.

– Paradoks

Enn så lenge har det ikke dukket opp noen saker på bordet til Quinteros om at noe har gått galt.

– Vi strekker oss langt, men jeg tror ikke det går så mye lenger, sier hun.

 Ragne Quinteros.
UTFORDRENDE: Ragne Quinteros forteller at årets sommer er ekstra utfordrende. Foto: Kristin Henriksen / NSF

I Valle kommune har de inngått den såkalte sommeravtalen med NSF.

– Der har vi fått tilbakemeldinger om at sommeren faktisk går ganske greit. I andre enden av skalaen har jeg fått rapport fra en kommune hvor én sykepleier har ansvaret for 56 pasienter alene, sier hun.

Quinteros opplyser om at dette er det samme sykehjemmet som Unio måtte gi mange dispensasjoner til fordi de ikke hadde nok sykepleiere til å drive forsvarlig.

– Det er et paradoks at de under streiken selv mente de trengte to til tre sykepleiere på vakt. Nå, i sommer, er det én sykepleier på mange av vaktene, men vi har ikke hørt at ledelsen er bekymret over det, sier hun.

Ferieavvikling: – De ansatte knekker snart nakken

Fylkesleder i Notrdland
FERIEAVVIKLING: – Jeg blir oppgitt. Arbeidsgiverne vet at folk skal ha ferie hver sommer. Det er ingen uforutsett begivenhet. De vet hva de har av personell, og de vet hva de trenger, sier Gjertrud Helene Krokaa (bildet). Foto: Eivor Hofstad

– Arbeidsgiverne må kunne planlegge slik at også sykepleiere kan ta fire uker ferie og komme tilbake på jobb uthvilt på samme måte som andre arbeidstakere, sier NSFs fylkesleder i Nordland, Gjertrud Helene Krokaa.

Krokaa forteller til Sykepleien at årets ferieavvikling i sykehus og kommuner er enda mer utfordrende enn i fjor.

Sommeren kommer hvert år

– Jeg blir både oppgitt og frustrert. Sommeren kommer hvert år. Arbeidsgiverne vet at det skal avvikles ferie. Det er ingen uforutsett hendelse. Det er ikke en ekstraordinær situasjon. De vet hva de har av personell, og de vet hva de trenger for å dekke opp vaktene, sier hun.

Likevel preges sommeren av at de som er på jobb, må ta ekstravakter, og at det er mye overtid og merarbeid for dem som er på jobb.

– Det inngås avtaler på avtaler om kompensasjoner og unntak fra arbeidstidsbestemmelser, men vi kan ikke fortsette slik. Når skal de ansatte hente seg inn? spør Krokaa retorisk.

– De ansatte knekker snart nakken. Arbeidsgiverne må kunne planlegge slik at også sykepleiere kan ta fire uker ferie og komme tilbake på jobb uthvilt på samme måte som andre arbeidstakere, sier hun og legger til:

Sykepleiere har også en helse og et liv utenom jobben som skal ivaretas, og det er begrenset hvor mange maratonløp et menneske orker.

– Kommer tilbake til et mareritt

Krokaa forteller at mange av hennes medlemmer forteller at de har fått delt opp ferien i to eller tre bolker.

– De jobber vettet av seg før ferien, og når de kommer tilbake fra noen ukers ferie, må de brette opp ermene og ta fatt på en ny runde med knallhard arbeidsbelastning. Poenget med ferie er at du skal komme uthvilt tilbake, vi kan ikke ha det slik at hver eneste sommer er et mareritt for sykepleiere.

Fylkeslederen mener at når det er rutinen hvert eneste år, fører det til stor slitasje.

– I lengden hjelper ikke det på verken å rekruttere eller beholde personell.

Krokaa hevder at sykepleiermangelen har økt med 1800 det siste året på landsbasis.

– Det er flere enn prognosene tilsa. Dersom ikke noe gjøres, så vil enda flere slutte. Jeg har snakket med flere sykepleiere som sier de skal gi arbeidsgiver denne sommeren, men så vil de vurdere å finne på noe annet å gjøre. De elsker jobben sin, men orker ikke arbeidsbelastningen eller å måtte gå på kompromiss med faget sitt og kvaliteten i tjenestene konstant.

– Det er kritisk overalt

Krokaa er alvorlig bekymret.

– Sykepleiermangelen er kritisk. Dersom vi fortsetter å miste sykepleiere fordi de ikke orker å stå i jobben, kan hele helsevesenet kollapse. Det vi driver med nå, er å bygge på en vaklende grunnmur. Hvordan det ender, behøver man ikke være bygningsingeniør for å forstå. Jeg har aldri vært mer bekymret enn jeg er nå.

– Er det sykehusene eller kommunene som sliter mest?

– Det er kritisk overalt. Hadde det ikke vært for at pensjonister og frivillige stilte opp til vaksinearbeid, testing og smittesporing i forhold til koronapandemien, så hadde det ikke gått, sier hun.

Krokaa mener ufaglært arbeidskraft ikke kan demme opp for den manglende kompetansen som kreves for å ivareta faglig forsvarlige helsetjenester.

– Verken sykehus eller kommuner klarer seg uten innleide vikarer, og det har vært mer utfordrende i år enn tidligere, sier Krokaa.

Hun mener i tillegg at det faktum at helsetjenesten er så avhengig av vikarinnleie for å gå rundt, burde ha fått alarmklokkene til å ringe hos både arbeidsgivere og politikere for lenge siden.

– Utover usikkerheten, manglende kontinuitet og evne til å planlegge innebærer det også enorme utgifter for samfunnet som burde vært investert i noe bærekraftig, sier Krokaa.

Folk blir syke – også om sommeren

I et intervju med VG i juni sa leder for NSFs faggruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, at beredskapen aldri har vært så dårlig som nå.

– Hvis sykehusene må redusere intensivkapasiteten, er det alvorlig. Dette er avdelinger som normalt er overbelastet. Redusert bemanning vil gå ut over kapasiteten, og vi kan ikke gamble med at folk holder seg friske og unngår ulykker fordi beredskapen er for dårlig. Og hvor lenge orker spesialsykepleierne som jobber på disse avdelingene, det konstante arbeidspresset? spør Krokaa.

Ulykker og sykdom er ikke underlagt årstider eller tidspunkt på døgnet, påpeker hun.

– Alvorlig syke pasienter, pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser, psykisk syke og akutt syke skal ha behandling og ivaretas. Terminale pasienter skal ivaretas. Helsevesenet må fungere 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det går ikke å drive et forsvarlig helsevesen når det baserer seg på daglig brannslukking.

Krokaa mener det er en praksis som har pågått altfor lenge.

– Slitasjen på norsk helsevesen blir stadig tydeligere, og nå må det tas grep før det er for sent. Dette er ikke et problem som kan adresseres til distrikter eller geografiske områder. Det er et alvorlig nasjonalt problem, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.