Ferieavvikling: – De ansatte knekker snart nakken

Krokaa forteller til Sykepleien at årets ferieavvikling i sykehus og kommuner er enda mer utfordrende enn i fjor.

Sommeren kommer hvert år

– Jeg blir både oppgitt og frustrert. Sommeren kommer hvert år. Arbeidsgiverne vet at det skal avvikles ferie. Det er ingen uforutsett hendelse. Det er ikke en ekstraordinær situasjon. De vet hva de har av personell, og de vet hva de trenger for å dekke opp vaktene, sier hun.

Likevel preges sommeren av at de som er på jobb, må ta ekstravakter, og at det er mye overtid og merarbeid for dem som er på jobb.

– Det inngås avtaler på avtaler om kompensasjoner og unntak fra arbeidstidsbestemmelser, men vi kan ikke fortsette slik. Når skal de ansatte hente seg inn? spør Krokaa retorisk.

– De ansatte knekker snart nakken. Arbeidsgiverne må kunne planlegge slik at også sykepleiere kan ta fire uker ferie og komme tilbake på jobb uthvilt på samme måte som andre arbeidstakere, sier hun og legger til:

– Sykepleiere har også en helse og et liv utenom jobben som skal ivaretas, og det er begrenset hvor mange maratonløp et menneske orker.

– Kommer tilbake til et mareritt

Krokaa forteller at mange av hennes medlemmer forteller at de har fått delt opp ferien i to eller tre bolker.

– De jobber vettet av seg før ferien, og når de kommer tilbake fra noen ukers ferie, må de brette opp ermene og ta fatt på en ny runde med knallhard arbeidsbelastning. Poenget med ferie er at du skal komme uthvilt tilbake, vi kan ikke ha det slik at hver eneste sommer er et mareritt for sykepleiere.

Fylkeslederen mener at når det er rutinen hvert eneste år, fører det til stor slitasje.

– I lengden hjelper ikke det på verken å rekruttere eller beholde personell.

Krokaa hevder at sykepleiermangelen har økt med 1800 det siste året på landsbasis.

– Det er flere enn prognosene tilsa. Dersom ikke noe gjøres, så vil enda flere slutte. Jeg har snakket med flere sykepleiere som sier de skal gi arbeidsgiver denne sommeren, men så vil de vurdere å finne på noe annet å gjøre. De elsker jobben sin, men orker ikke arbeidsbelastningen eller å måtte gå på kompromiss med faget sitt og kvaliteten i tjenestene konstant.

– Det er kritisk overalt

Krokaa er alvorlig bekymret.

– Sykepleiermangelen er kritisk. Dersom vi fortsetter å miste sykepleiere fordi de ikke orker å stå i jobben, kan hele helsevesenet kollapse. Det vi driver med nå, er å bygge på en vaklende grunnmur. Hvordan det ender, behøver man ikke være bygningsingeniør for å forstå. Jeg har aldri vært mer bekymret enn jeg er nå.

– Er det sykehusene eller kommunene som sliter mest?

– Det er kritisk overalt. Hadde det ikke vært for at pensjonister og frivillige stilte opp til vaksinearbeid, testing og smittesporing i forhold til koronapandemien, så hadde det ikke gått, sier hun.

Krokaa mener ufaglært arbeidskraft ikke kan demme opp for den manglende kompetansen som kreves for å ivareta faglig forsvarlige helsetjenester.

– Verken sykehus eller kommuner klarer seg uten innleide vikarer, og det har vært mer utfordrende i år enn tidligere, sier Krokaa.

Hun mener i tillegg at det faktum at helsetjenesten er så avhengig av vikarinnleie for å gå rundt, burde ha fått alarmklokkene til å ringe hos både arbeidsgivere og politikere for lenge siden.

– Utover usikkerheten, manglende kontinuitet og evne til å planlegge innebærer det også enorme utgifter for samfunnet som burde vært investert i noe bærekraftig, sier Krokaa.

Folk blir syke – også om sommeren

I et intervju med VG i juni sa leder for NSFs faggruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, at beredskapen aldri har vært så dårlig som nå.

– Hvis sykehusene må redusere intensivkapasiteten, er det alvorlig. Dette er avdelinger som normalt er overbelastet. Redusert bemanning vil gå ut over kapasiteten, og vi kan ikke gamble med at folk holder seg friske og unngår ulykker fordi beredskapen er for dårlig. Og hvor lenge orker spesialsykepleierne som jobber på disse avdelingene, det konstante arbeidspresset? spør Krokaa.

Ulykker og sykdom er ikke underlagt årstider eller tidspunkt på døgnet, påpeker hun.

– Alvorlig syke pasienter, pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser, psykisk syke og akutt syke skal ha behandling og ivaretas. Terminale pasienter skal ivaretas. Helsevesenet må fungere 24 timer i døgnet 365 dager i året. Det går ikke å drive et forsvarlig helsevesen når det baserer seg på daglig brannslukking.

Krokaa mener det er en praksis som har pågått altfor lenge.

– Slitasjen på norsk helsevesen blir stadig tydeligere, og nå må det tas grep før det er for sent. Dette er ikke et problem som kan adresseres til distrikter eller geografiske områder. Det er et alvorlig nasjonalt problem, sier hun.