fbpx Stendi dømt til å betale omsorgsarbeidere millionerstatning Hopp til hovedinnhold

Stendi dømt til å betale omsorgsarbeidere millionerstatning

Fagforbundets leder Mette Nord
FORNØYD: – Brakseier for våre medlemmer, sier Fagforbundets leder Mette Nord etter dommen i Borgarting lagmannsrett. Foto: Gorm Kallestad/NTB

Velferdsselskapet Stendi tapte saken i Borgarting lagmannsrett der de ble saksøkt av arbeidere som krevde fast jobb.

Borgarting lagmannsrett ga de 22 omsorgsarbeiderne i Stendi medhold i at de hele tiden har vært arbeidstakere, til tross for at de har blitt behandlet som oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende.

De 22 omsorgsarbeiderne mottar betydelige etterbetalinger, og avslutningen av deres kontrakter er satt til side som ugyldig.

Dømt til å betale millionerstatning

Borgarting lagmannsrett utmåler også erstatning og oppreisningserstatning. Stendi blir dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner pluss betydelige forsinkelsesrenter.

De tilkjennes også sakens omkostninger på 17,5 millioner kroner. Dommen har en ankefrist på en måned.

Fagforbundet jubler

– Dette er brakseier for våre medlemmer som har kjempet denne kampen i to rettsinstanser, sier Fagforbundets leder Mette Nord i en pressemelding.

Fagforbundets forbundsadvokat har ført saken for retten for de saksøkende medlemmene.

– Borgarting lagmannsrett har utvetydig slått fast at Stendi år etter år har brutt loven og gjennom dette utsatt våre medlemmer for grove brudd på deres rettigheter som arbeidstakere. Vi forventer at Stendi, bransjen for øvrig og NHO tar dette inn over seg og sørger for en opprydding, sier Nord.

Mente de burde vært fast ansatt

I 2018 stevnet 24 miljøarbeidere Stendi (tidligere Aleris), som er det største kommersielle velferdsselskapet i Norge.

De hadde jobbet for Stendi som omsorgsarbeidere for mennesker med problemer knyttet til rus, psykiatri og nedsatt funksjonsevne.

Saksøkerne mente de skulle vært fast ansatt i selskapet i stedet for å jobbe som innleide konsulenter. De krevde også etterbetaling for overtid, feriepenger og innmelding i pensjonskasse, i tillegg til erstatning for usaklige oppsigelser.

Delvis medhold i tingretten

Saksøkerne fikk bare delvis medhold i Oslo tingrett i 2019. Stendi ble der helt frikjent i elleve av sakene, mens tolv av saksøkerne ble tilkjent økonomisk kompensasjon og fikk delvis medhold.

Beløpene de ble tilkjent, var langt lavere enn kravene. Kun fire av saksøkerne fikk medhold i at de skulle ansettes fast.

Les også:

Sykepleiemaster i rus og psykisk helse ut på høring

Espen Gade Rolland, NSFs Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus, Sentralt fagforum i NSF
VIL STYRKE: Espen Gade Rolland har lenge sett behovet for en sykepleiespesifikk master innen psykisk helse og rus. – Mye tyder på at forebygging og behandling av somatiske sykdommer svikter hos disse menneskene i dag, sier faggruppelederen. Foto: Marit Fonn

– Det er på høy tid at denne utdanningen kommer, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland.

Forskriften til master i psykisk helse- rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere har Kunnskapsdepartementet nå sendt ut på høringsrunde.

Faggruppeleder Espen Gade Rolland er spent på tilbakemeldingene, men han er ikke i tvil om at masteren for sykepleiere fyller et tomrom i dagens utdanningssystem.

Lever kortere

– Denne utdanningen svarer på et behov i samfunnet, sier han.

– Levealderen for mennesker med samtidig rus og psykisk helseutfordringer er betydelig kortere enn gjennomsnittlig, sier Rolland.

– Dette har vært kjent lenge, vi vet dette både fra forskning og fra utfordringsbildet i Nasjonal helse- og sykehusplan. Somatiske sykdommer står for 60 prosent av overdødeligheten, forebyggingspotensialet er stort, sier han.

– Det er på høy tid at denne utdanningen kommer på plass, og styrke sykepleiernes fagspesifikke kompetanse både innen grunnleggende sykepleie og somatisk kompetanse.

I høringsforslaget heter det også at selve formålet med denne utdanningen er å gi «spesialisert sykepleie for å bidra til bedre levekår, økt livskvalitet og økt livslengde for mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske lidelser og/eller rus og avhengighetslidelser». 

Etter fullført master på 120 studiepoeng er målet at sykepleierne blant annet skal kunne skilte med dette:

Omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, med særlig vekt på behov innenfor psykisk helse, rus og avhengighet og tjenestene både i spesialisthelsetjeneste og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Spent på høringssvarene

Rolland har sittet i programgruppen i Kunnskapsdepartementet, som representant for Lovisenberg diakonale høgskole, og har vært dypt involvert i utformingen av den nye masteren.

Samtidig med sykepleiemasteren er også en tverrfaglig videreutdanning på 60 studiepoeng innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid sendt ut til høring. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet har dagens rammeplanstyrte tverrfaglige videreutdanning i psykisk helse behov for en oppdatering, og den skal derfor også inkludere rus- og avhengighetsarbeid (Lenke videre til begge finner du her).

Psyko og soma

Som leder for faggruppen for sykepleiere i psykisk helse og rus, har Espen Gade Rolland i lang tid sett behovet for en sykepleiespesifikk utdanning innen dette fagfeltet:

– I 1998 ble videreutdanningen som psykiatrisk sykepleier erstattet med en tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse og rus. Det er bra å ha et tverrfaglig utdanningstilbud også, men vi i faggruppen har lenge sett behovet for en master hvor sykepleiere kan bygge videre på det fagspesifikke i sin utdanning, sier han.

Rolland mener at tverrfaglighet en forutsetning for å gi god helsehjelp på dette fagfeltet, samtidig som profesjonsspesifikk kompetanse i langt større grad vil svare til befolkningens behov for helsehjelp.

– Pasientene og brukerne sykepleierne kommer i kontakt med, har behov for både psykisk og somatisk helsehjelp, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier han.

Selvstendige sykepleiere

I høringsrunden er han mest spent på tilbakemeldinger på om det sykepleiefaglige har kommet godt nok frem i forskriften.

– Er det noe som grenser mot andre profesjoner i forslaget?

– Ja, det vil det absolutt være, sier han og peker på to områder:

– For eksempel vil sykepleiere med denne masteren i langt større grad bidra til å gjøre selvstendige vurderinger for eksempel i forbindelse med selvmordsfare, samt gjøre grundige somatiske kartlegginger med tilhørende intervensjoner.

– Dette har ofte vært knyttet til enkeltprofesjoners ansvarsområde. Men det mener jeg helt klart at sykepleiere med denne masteren kan gjøre på selvstendig grunnlag, sier faggruppelederen.

Under kapittelet om ferdigheter i høringsforslaget heter det at kandidaten skal kunne «bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare.»

Håper spesialistgodkjenning kommer

– Bør det følge spesialistgodkjenning med denne masteren, slik som for avanserte kliniske allmennsykepleiere?

– Jeg mener det er vesentlig at disse spesialsykepleierne får spesialistgodkjenning, noe som vil sertifisere fagkompetansen og tydeliggjøre ansvar og myndighet. Sykepleiere med denne masterkompetansen skal kunne jobbe selvstendig og være sykepleiespesialister innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid. Innenfor pakkeforløp for psykisk helse og rus er det mange oppgaver som venter for en slik avansert sykepleierrolle. 

– Hva med sykepleiere som har en tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helse/rus fra før, vil de kunne få innpass i en spesialistgodkjenning?

– Foreløpig er det ikke noe konkret rundt hvordan det eventuelt skulle blitt gjort. Man kan jo tenke seg forskjellige innpassløsninger, men det er for tidlig å si noe om akkurat det fra min side, sier han. 

Dette er noen av spørsmålene Kunnskapsdepartementet ber om svar på:

  • I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? 
  • I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? 
  • Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? 
  • Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen?
  • Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør «avhengighet» inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?
  • Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

Høringsfristen er 20. september.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.