Røyking før puberteten kan skade guttenes fremtidige barn

Cecilie Svanes er lungelege på yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og professor på Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Hun og en rekke andre forskere fra ti ulike sentre i Europa og Australia har nylig publisert en artikkel i The European Respiratory Journal.

Funn

I Bergen har de sett på fire generasjoner i relasjon til røyking og arvelighet av ulike plager. De andre landene har ikke fått med like mange generasjoner, men i studien som er publisert, har de sett på tre generasjoner: Menn som var født i perioden 1945–1972, deres mødre og barn.

Resultatet viste at fedrenes røyking før puberteten og farmødrenes røyking under graviditeten kan forårsake dårligere lungefunksjon hos deres fremtidige barn. Barna av fedrene som røykte, fikk dårlig lungefunksjon selv om far hadde sluttet å røyke mange år før barnet ble født.

Dataanalyser av mors røyking i svangerskapet antyder at dette kan føre til lavere lungefunksjon også for fremtidige barnebarn.

Dårlig lungefunksjon = dårlig generell helse

– At det er farlig for barnet at mor røyker under graviditeten, visste vi fra før. Men at gutter som røyker før puberteten, kan få barn med dårligere lungefunksjon, og at barnebarnet til mor som røyker under svangerskapet, kan få det, visste vi ikke, sier Cecilie Svanes.

– Når lungefunksjonen er dårlig, blir også den generelle helsen dårlig, minner hun om.

De fant også at avkommet kunne ha større risiko for å få astma. Dette bekrefter andre studier publisert de siste par årene, ifølge Svanes.

– Hvor mange inngikk i studien som viste dette med fedrenes avkom?

– Vi så på 383 voksne barn av 274 fedre.

27 røykte før puberteten

Forskerne hadde ikke data på når disse fedrene kom i puberteten, så de satte en grense på 15 år, der de regnet det som var før 15 år, som prepubertalt.

– Hvor mange av de fedrene begynte å røyke daglig før de var 15 år?

– 9 prosent, det er 27 stykker i materialet vårt, sier Svanes.

– Blir ikke funnene usikre når dere har så få å gå ut ifra?

– Nei, i denne sammenhengen er ikke dette for lave antall. Konfidensintervallene viser at dette er solid. Det er brukt ekstremt avanserte og gode metoder i analysen, hvor det er tatt hensyn til mange faktorer. Det er til og med tatt høyde for ukjente faktorer. Derfor regner vi dette som veldig sterke funn.

Mulige årsaker

– Hva tenker dere er årsaken til at fremtidig avkom får redusert lungefunksjon?

– Vi tror røyking påvirker materialet i kjønnscellene, som sier noe om hvordan DNA skal leses i barnet.

Svanes mener at kjønnscelletesting har blitt litt glemt til fordel for kreftforskningen, men at forskerne med denne studien har løftet oppmerksomheten på kjønnscellene igjen.

– Stoffer som kan påvirke vanlige celler, kan gjerne også påvirke kjønnsceller. Vi mener at røyking før puberteten kan føre til epigenetiske endringer på kjønnscellene.

– Epigenetiske?

– En spermie er ikke bare en pakke med DNA. DNA er som en kjempestor kokebok hvor man ikke bruker alle oppskriftene. Hva bestemmer hvilke oppskrifter som brukes? Jo, epigenetikken, forklarer Svanes.

Røyk versus nikotin

– Er det selve røyken som går ned i lungene eller nikotinet fra sigarettene som gir disse epigenetiske endringene?

– Nikotin er bare ett av de mange stoffene fra røykingen som føres rundt i kroppen med blodet, og som kan nå kjønnscellene. Akkurat hvilke komponenter som er viktigst, vet vi ikke.

Svanes frykter at det samme som gjelder røyk, kan gjelde nikotin. Analyser av mus viser at bruk av nikotin – som i snus og e-sigaretter – kan føre til helseproblemer hos flere generasjoner.

– Når vi ser på den økende bruken av e-sigaretter og snus blant unge menn og kvinner, er det utrolig viktig i et folkehelseperspektiv å være bevisst på disse konsekvensene, sier Svanes og legger til:

– Min store bekymring er de unge guttene, og dessuten alle kvinnene som bruker snus når de er gravide.

I Bergen ser forskerne nå på barna av disse mødrene og fedrene, men resultatene er ikke klare.

Vet ikke hvor stor risikoen er

– Hvor stor er risikoen for at endringen på lungene skjer dersom far røyker før puberteten?

– Risikoen er betydelig, men det er ikke mulig å si akkurat størrelsen på sammenhengen.

– Hvor går grensen for hvor mye røyk som er farlig for fremtidige barn?

– Vår studie sier ikke noe om dette. Man må bare tenke at alt prepubertalt er veldig sårbart. Tidligere studier av egen røyking viser at å røyke en sigarett daglig er farlig for de yngste, mens dette er lite for dem som har fullt utvokste lunger. Vår tidligere studie av fars røyking viste at risikoen for astma hos fremtidige barn var dobbelt så stor hvis far startet å røyke før han var 15 år, som hvis han røykte i 10 år etter at han ble 15 år.

– Er det grunn til å tro at det samme gjelder for jenter som røyker før de kommer i puberteten?

– Vi vet ikke. Vi finner ikke det samme hos jenter, men puberteten starter jo tidligere hos jenter, slik at det er få jenter som begynner å røyke tidlig i pubertetsutviklingen. Dessuten er kjønnscelleutviklingen hos jenter forskjellig fra gutter. Det kan tenkes å være forskjeller i når cellene er mest sårbare.

Jobb for helsesykepleierne

Cecilie Svanes synes resultatene fra studien er noe helsesykepleiere ikke bare må kjenne til, men også fortelle guttene om.

– Men det er vel ikke så vanlig at gutter begynner å røyke daglig før de er 15 år i dag?

– Nei, men de bør uansett få høre om dette når de er 10–12 år gamle, og kanskje mer villige til å lære. Når de er 14, kan det være for seint. Jeg tror helsesykepleierne kan fortelle at 10–12-årsalderen er spesielt viktig – at da er det bra å løpe rundt og være aktiv og leve sunt.