Én innbygger – én journal: – Helsemyndighetene har ikke styring

I dag, 22. juni, la riksrevisor Per-Kristian Foss frem to rapporter. Den ene rapporten tar for seg Helsedepartementets styring med prosjektet: Én innbygger – én journal, og den andre rapporten tar for seg Direktoratet for e-helses bruk av konsulenter, og om de har overholdt anskaffelsesreglementet.

– Vi har valgt å se på dette fordi vi vet at prosjektet er viktig for innbyggerne, det er kostbart, det er stort og har høy risiko for å mislykkes, sa Foss på pressekonferansen.

Helsedepartementet får sterk kritikk

Riksrevisorens konklusjon er klar:

– Helsemyndighetene har ikke styring og kontroll på IT-satsingen Én innbygger – én journal, og reglene for anskaffelser er brutt.

Foss mener vi igjen er vitne til en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert, og feiler før den egentlig er i gang.

– Dette er sterkt kritikkverdig, sier Foss.

Utredet i åtte år

Riksrevisoren peker på at gode digitale løsninger er komplisert. Ikke minst når så mange aktører skal involveres.

– Fastleger, sykehus og kommuner har alle egne behov og interesser. Å få alle til å samhandle er uhyre komplisert. Ikke minst når gevinsten ikke synes å være nært forestående, mens utgiftene vil øke, sier Foss.

Utredningen har nå pågått i 8 år. Den har ifølge Riksrevisjonen kostet minst 150 millioner kroner, og inneholder over 5000 sider med dokumentasjon.

Likevel pågår det fortsatt utredning av veien videre.

– Offentlige utredninger tar tid og er omfattende. Det ligger i sakens natur, men dette er mer enn vi må vente. Etter 8 år og 150 millioner kroner skulle helsemyndighetene vært nærmere målet, understreker Foss.

– Skremmende

Kommunene overtok ansvaret for Akson i 2020. Om det er en god løsning, vil ikke Foss si så mye om. Men innrømmer at Riksrevisjonen vurderer det slik at risikoen for å feile, er svært stor.

Så langt er den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for Én innbygger – én journal anslått til 22 milliarder kroner.

Halvparten skal brukes på omstilling, resten på drift og investeringer. Beregninger viser at journalløsningen Akson først i år 2037 vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Ingen vet hvor mange fastleger og kommuner som faktisk kommer til ta i bruk Akson. Både Legeforeningen og flere kommuner har vært skeptiske. Hvis færre aktører enn det helsemyndighetene tror, tar løsningen i bruk, vil gevinstene av prosjektet bli vesentlig lavere enn beregnet. Riksrevisjonen mener derfor at det er en risiko for at Norge kan ende opp med et ulønnsomt prosjekt. Det er skremmende, sier Foss.

Alvorlig kritikk: Dårlig oversikt over legemiddelbruk truer pasientsikkerheten

Feil bruk av legemidler er en av de hyppigste årsakene til pasientskader. Det er anslått at slike skader oppstår ved to prosent av alle sykehusinnleggelser. I 2016 og 2017 døde 27 pasienter på sykehus på grunn av dette, og 177 ble alvorlig skadet.

Opprettelsen av en felles elektronisk legemiddelliste skulle redusere problemet. Foss påpeker at det er Direktoratet for e-helse som har ansvar for dette.

– Listen skulle egentlig innføres i 2018, men er forsinket. Undersøkelsen viser at dette blant annet skyldes svakheter i styring og organisering.

Foss mener dette handler om grunnleggende pasientsikkerhet, og er et alvorlig eksempel på at manglende offentlig styring får konsekvenser for innbyggernes liv og helse.

– Her må departementet ta tak og snarest sørge for at en bedre legemiddeloversikt kommer på plass, sier Foss.

Har brutt reglene for anskaffelse av konsulenttjenester

Direktoratet for e-helse totalt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester fra 2016 til 2020.

– Vi har undersøkt 14 av anskaffelsene som har en samlet verdi på 390 millioner kroner. Vi fant omfattende og gjennomgående feil i 11 av dem, sier han.

I 7 av 14 anskaffelser ble konkurranse- og likebehandlingsprinsippet brutt, og prinsippet om etterprøvbarhet ble brutt i 4 av anskaffelsene.

– Det er i tillegg kritikkverdig at direktoratet ofte bruker konsulenter i ledende roller og til å utføre samfunnsoppdraget direktoratet har ansvaret for, sier Foss.

Han legger til at det ikke er noe galt i å bruke konsulenter. Det er måten det gjøres på, som Foss mener er kritikkverdig.

– Regelverket om anskaffelser burde være godt kjent for alle i staten. Vi har i flere rapporter påpekt feil på dette området. Når direktoratet ikke følger anskaffelsesregelverket og ikke overfører kompetanse til egne ansatte, blir direktoratet sårbart. Det kan fort føre til at de gjør deg avhengige av enkeltkonsulenter og -leverandører, sier Foss.

Riksrevisjonen påpeker også at direktoratet heller ikke har god nok kontroll på kostnadene ved konsulentbruken.

– Det er uheldig, fordi timebruk som kommer ut av kontroll, kan få konsekvenser for totalkostnaden, sier han.

Helsedepartementet er uenig i kritikken

Ifølge Foss er ikke Helsedepartementet enig i kritikken som går på manglende styring.

– Helsedepartementet sier de tar rapporten vår på alvor, men er uenig i deler av den. De mener selv de har hatt styring og kvalitetssikret prosessen og rapportert slik de skal. Til det har jeg gitt tilbakemelding på at våre undersøkelser viser at det har de ikke.

På spørsmål om hva departementet konkret burde ha gjort, svarer Foss:

– Departementet burde vært mer aktive i prosjektet. De burde ha sørget for at en konseptutvalgrapport ble laget av en uavhengig part med alternativer. De burde holde aktivt tak i prosjektet for å sørge for at tempoet holdes oppe. Du kan ikke bare starte et prosjekt og se hvordan det går noen år etterpå.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skal skje videre.

Les hele undersøkelsen her.