fbpx Én innbygger – én journal: – Helsemyndighetene har ikke styring Hopp til hovedinnhold

Én innbygger – én journal: – Helsemyndighetene har ikke styring

Per-Kristian Foss
MANGLER STYRING: – Helsedepartementet burde holde aktivt tak i prosjektet for å sørge for at tempoet holdes oppe. Du kan ikke bare starte i gang et prosjekt og se hvordan det går noen år etterpå, sier Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen

Riksrevisor Per-Kristian Foss mener vi igjen er vitne til en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert, og feiler før den egentlig er i gang.

I dag, 22. juni, la riksrevisor Per-Kristian Foss frem to rapporter. Den ene rapporten tar for seg Helsedepartementets styring med prosjektet: Én innbygger – én journal, og den andre rapporten tar for seg Direktoratet for e-helses bruk av konsulenter, og om de har overholdt anskaffelsesreglementet.

– Vi har valgt å se på dette fordi vi vet at prosjektet er viktig for innbyggerne, det er kostbart, det er stort og har høy risiko for å mislykkes, sa Foss på pressekonferansen.

Helsedepartementet får sterk kritikk

Riksrevisorens konklusjon er klar:

Helsemyndighetene har ikke styring og kontroll på IT-satsingen Én innbygger – én journal, og reglene for anskaffelser er brutt.

Foss mener vi igjen er vitne til en offentlig IT-satsing som er for stor og komplisert, og feiler før den egentlig er i gang.

– Dette er sterkt kritikkverdig, sier Foss.

Utredet i åtte år

Riksrevisoren peker på at gode digitale løsninger er komplisert. Ikke minst når så mange aktører skal involveres.

– Fastleger, sykehus og kommuner har alle egne behov og interesser. Å få alle til å samhandle er uhyre komplisert. Ikke minst når gevinsten ikke synes å være nært forestående, mens utgiftene vil øke, sier Foss.

Utredningen har nå pågått i 8 år. Den har ifølge Riksrevisjonen kostet minst 150 millioner kroner, og inneholder over 5000 sider med dokumentasjon.

Likevel pågår det fortsatt utredning av veien videre.

– Offentlige utredninger tar tid og er omfattende. Det ligger i sakens natur, men dette er mer enn vi må vente. Etter 8 år og 150 millioner kroner skulle helsemyndighetene vært nærmere målet, understreker Foss.

– Skremmende

Kommunene overtok ansvaret for Akson i 2020. Om det er en god løsning, vil ikke Foss si så mye om. Men innrømmer at Riksrevisjonen vurderer det slik at risikoen for å feile, er svært stor.

Så langt er den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for Én innbygger – én journal anslått til 22 milliarder kroner.

Halvparten skal brukes på omstilling, resten på drift og investeringer. Beregninger viser at journalløsningen Akson først i år 2037 vil være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Ingen vet hvor mange fastleger og kommuner som faktisk kommer til ta i bruk Akson. Både Legeforeningen og flere kommuner har vært skeptiske. Hvis færre aktører enn det helsemyndighetene tror, tar løsningen i bruk, vil gevinstene av prosjektet bli vesentlig lavere enn beregnet. Riksrevisjonen mener derfor at det er en risiko for at Norge kan ende opp med et ulønnsomt prosjekt. Det er skremmende, sier Foss.

Alvorlig kritikk: Dårlig oversikt over legemiddelbruk truer pasientsikkerheten

Feil bruk av legemidler er en av de hyppigste årsakene til pasientskader. Det er anslått at slike skader oppstår ved to prosent av alle sykehusinnleggelser. I 2016 og 2017 døde 27 pasienter på sykehus på grunn av dette, og 177 ble alvorlig skadet.

Opprettelsen av en felles elektronisk legemiddelliste skulle redusere problemet. Foss påpeker at det er Direktoratet for e-helse som har ansvar for dette.

– Listen skulle egentlig innføres i 2018, men er forsinket. Undersøkelsen viser at dette blant annet skyldes svakheter i styring og organisering.

Foss mener dette handler om grunnleggende pasientsikkerhet, og er et alvorlig eksempel på at manglende offentlig styring får konsekvenser for innbyggernes liv og helse.

– Her må departementet ta tak og snarest sørge for at en bedre legemiddeloversikt kommer på plass, sier Foss.

Har brutt reglene for anskaffelse av konsulenttjenester

Direktoratet for e-helse totalt 1,2 milliarder kroner på konsulenttjenester fra 2016 til 2020.

– Vi har undersøkt 14 av anskaffelsene som har en samlet verdi på 390 millioner kroner. Vi fant omfattende og gjennomgående feil i 11 av dem, sier han.

I 7 av 14 anskaffelser ble konkurranse- og likebehandlingsprinsippet brutt, og prinsippet om etterprøvbarhet ble brutt i 4 av anskaffelsene.

– Det er i tillegg kritikkverdig at direktoratet ofte bruker konsulenter i ledende roller og til å utføre samfunnsoppdraget direktoratet har ansvaret for, sier Foss.

Han legger til at det ikke er noe galt i å bruke konsulenter. Det er måten det gjøres på, som Foss mener er kritikkverdig.

– Regelverket om anskaffelser burde være godt kjent for alle i staten. Vi har i flere rapporter påpekt feil på dette området. Når direktoratet ikke følger anskaffelsesregelverket og ikke overfører kompetanse til egne ansatte, blir direktoratet sårbart. Det kan fort føre til at de gjør deg avhengige av enkeltkonsulenter og -leverandører, sier Foss.

Riksrevisjonen påpeker også at direktoratet heller ikke har god nok kontroll på kostnadene ved konsulentbruken.

– Det er uheldig, fordi timebruk som kommer ut av kontroll, kan få konsekvenser for totalkostnaden, sier han.

Helsedepartementet er uenig i kritikken

Ifølge Foss er ikke Helsedepartementet enig i kritikken som går på manglende styring.

– Helsedepartementet sier de tar rapporten vår på alvor, men er uenig i deler av den. De mener selv de har hatt styring og kvalitetssikret prosessen og rapportert slik de skal. Til det har jeg gitt tilbakemelding på at våre undersøkelser viser at det har de ikke.

På spørsmål om hva departementet konkret burde ha gjort, svarer Foss:

– Departementet burde vært mer aktive i prosjektet. De burde ha sørget for at en konseptutvalgrapport ble laget av en uavhengig part med alternativer. De burde holde aktivt tak i prosjektet for å sørge for at tempoet holdes oppe. Du kan ikke bare starte et prosjekt og se hvordan det går noen år etterpå.

Nå er det opp til Stortinget å avgjøre hva som skal skje videre.

Les hele undersøkelsen her.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner er:
  • Utredningen av Én innbygger – én journal har pågått i 8 år, men har likevel betydelige svakheter.
  • Direktoratet for e-helse har brutt reglene for anskaffelser av konsulenttjenester.
  • Flere viktige tiltak og prosjekter, for eksempel oversikten over pasienters legemidler, er forsinket.
  • Flere aktører satser på egne journalløsninger. Det gjør det utfordrende å koordinere IT-utviklingen.
  • Departementet har ikke fulgt opp utredningen godt nok. De ønsket å hoppe over viktig kvalitetssikring og gjorde om på beslutninger. Det har forsinket arbeidet.
  • Felles finansiering av nasjonale e-helsetiltak er krevende. Flere aktører ønsker mer innflytelse på fremtidige løsninger hvis de skal bidra med mer penger.
  • Utredningen har ikke holdt tritt med den teknologiske utviklingen. Det har forsinket arbeidet og ført til nye runder med utredning.
  • Viktige fagmiljøer er ikke godt nok involvert, og utredningen bygger på et smalt forskningsgrunnlag.
  • Konseptet som er valgt for journalløsningen Akson har høy risiko. Direktoratet har avvist innspill fra helsesektoren om å dele opp prosjektet for å redusere risikoen.
  • Direktoratet burde kartlagt konsekvensene for helsenæringen og leverandører av journalløsninger på en bedre måte.

I løpet av to år døde 27 pasienter og 177 ble alvorlig skadet på sykehus på grunn av legemiddelfeil

Alma Mulac
FEILMEDISINERING: – Flertallet av dem som melder fra om feil, er sykepleiere, sier Alma Mulac. Foto: Privat

Mange av de 3500 meldingene om feil i legemiddelhåndtering ved sykehus gjaldt utregning av doser, tilbereding av intravenøse legemidler og forveksling av legemidler, viser Alma Mulacs forskning.

Alma Mulacs forskning viser at det i 2016 og 2017 ble det meldt inn nesten 3500 tilfeller av feilmedisinering ved norske sykehus. 70 prosent av legemiddelfeilene skjer i administrasjonsfasen hvor sykepleierne er involvert.

Mulac er stipendiat ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og skriver doktorgrad om hvordan legemiddelhåndteringen i norsk helsevesen kan bedres.

Sammen med sine veiledere og medforfattere har hun fått publisert den første forskningsartikkelen om feilmedisinering i Norge, som er basert på nasjonale tall. Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet European Journal of Hospital Pharmacy.

Det var Bergens Tidende som først omtalte Mulacs forskning i norske medier.

Hvorfor skjer det feil?

– Hvorfor ønsket du å forske på dette?

– Jeg er farmasøyt og er levende opptatt av legemidler og hvordan de brukes for å gjøre folk friske, sier hun.

I mediene har det vært mange innslag om feilmedisinering i norske sykehus.

– Jeg ønsket derfor å finne ut hvorfor disse feilene skjer og hvordan jeg som forsker kan bidra til sikrere legemiddelhåndtering, sier Mulac.

Har gått igjennom 3500 avviksmeldinger

– Dataene vi samlet inn, handler om legemiddelfeil som har funnet sted i norske sykehus i Norge i 2016 og 2017, sier hun.

Materialet omfatte rundt 3500 avviksmeldinger fra Meldeordningen og som er meldt inn av helsepersonell.

– Flertallet av dem som melder fra om feil, er sykepleiere, sier Mulac.

Inntil våren 2019 var helsepersonell pålagt å melde inn feil som har ført til skade, eller feil som kunne ha ført til pasientskade. Nå er ordningen lagt ned.

– Vi har lest alle avviksmeldingene nøye og studert hvilke feil som skjer oftest, hvor i legemiddelhåndteringsprosessen feil skjer, samt hvilke legemidler som oftest er involvert i feil, sier Mulac.

Mulac har så skaffet seg oversikt over hvilke helsepersonell som rapporterer feilene, aldersfordeling på pasientene og skadegraden.

27 døde, 177 alvorlig skadet

Resultatene av Mulacs forskning viser at det i løpet av de to årene hun hentet inn data for, døde 27 pasienter og 177 pasienter ble alvorlig skadet etter legemiddelfeil.

– Totalt ble det meldt inn nesten 3500 tilfeller av feilmedisinering, sier Mulac.

Med andre ord er det bortimot fem tilfeller av feilmedisinering hver eneste dag. Hvor mange tilfeller som ikke blir meldt, sier forskningen til Mulac ingenting om.

– Hva er den viktigste årsaken til feilmedisinering?

– I forskningsartikkelen vår ser vi særlig på alvorlige og fatale feil, siden slike feil får størst konsekvenser for pasientene. Feilene får naturlig nok mest oppmerksomhet fordi de rammer pasientene. Årsakene til at disse skjer, er imidlertid sammensatt, sier hun og utdyper:

– Feil skjer ved tilberedning, at man plukker feil legemiddel, trekker opp feil mengde eller styrke eller gir medisin til feil pasient. Men det blir også gjort feil som at pasientene ikke får legemiddelet som er forordnet av lege. Det har ført til flere alvorlige feil, ifølge våre data, sier hun.

Mulac mener det ligger et stort læringspotensialet i feil som har skjedd, men som ikke har ført til skade.

– Her tenker jeg at sykepleierens kan gjøre mye for å hindre at slike feil skjer, sier hun.

– Ingen gjør feil med vilje

– Hvilket ansvar har sykepleiere?

– Sykepleiere er de som håndterer legemidler i utdelingsfasen, så de har et stort ansvar, sier hun.

Mulac har i sin doktorgrad gjort dybdeobservasjoner av hvordan sykepleiere håndterer legemidler når de tilbereder og deler ut medisiner til pasientene.

– La meg først si at som farmasøyt er jeg er slått av hvor omsorgsfulle sykepleierne er overfor pasientene, og hvor dedikerte der er til yrket sitt.

– Alt helsepersonell er lovpålagte å yte forsvarlig helsehjelp, og står ansvarlig for det, men ingen gjør feil med vilje, sier hun.

Mulac mener feilene ikke handler så mye om det enkelte helsepersonell. Heller ikke om én bestemt yrkesgruppe.

– Det er snakk om å tenke sikkerhet i ethvert aspekt i helsevesenet. Mine funn viser at det mangler vi i dag.

Flest feil ved utlevering

Dataene Mulac hentet fra Meldeordningen viser at 70 prosent av legemiddelfeilene, skjer i administrasjonsfasen.

– Altså når pasienten får selve legemiddelet, sier hun.

Videre viser tallene at 38 prosent av pasientene (1354 pasienter i løpet av de to årene), har fått feil dose av legemiddelet. 

– Mesteparten av feilene skjer i utdelingsfasen. Det betyr imidlertid ikke at de som deler ut medisinene er alene om ansvaret for at feil skjer, mener Mulac. 

– Har sykepleierne for lite kunnskap om legemidler?

– Jeg fant en del mønster i feilene som handler om at utregningen av doser gjøres feil. Videre var det også mange feil under tilberedning av intravenøse legemidler og forvekslingsfeil med medisiner som har liknende navn. Dette er oppgaver som sykepleiere har et hovedansvar for, sier hun.

Sammenliknet med andre land har sykepleiere i Norge et større ansvar for legemiddelhåndtering, ifølge Mulac.

– Det vil si at det kun er sykepleiere som håndterer legemidler ute på avdelingene. De både tilbereder, klargjør, administrerer, og overvåker medisineringen. Det skjer også mange feil ved tilberedning og istandgjøring av legemidler. Her tenker jeg sykepleiere kan avlastes. For eksempel at disse oppgavene kan utføres av sykehusapoteket, slik det gjøres i mange andre land, foreslår Mulac.

Må få bedre systemer

– Hva kan gjøres for å hindre at legemiddelfeil skjer?

– Kort sagt er våre anbefalinger at vi må få på plass bedre systemer og overvåkning av sikkerhet i legemiddelhåndteringen, sier Mulac.

Hun mener det er urimelig at sykepleierne skal utfører alle legemiddeloppgavene de gjør i dag.

– Legemiddelfeil kan for eksempel forebygges ved at farmasøyter og apotekteknikere brukes mye mer i tilberedning og dispensering av legemidler, slik det gjøres i andre land. Jeg har selv vært i USA og sett hvordan sykehusapoteket leverer ferdigopptrukket og ferdigpakket legemidler til pasient. Da er de sjekket i fire ledd før legemiddelet gis til pasienten, sier hun

Et viktig tiltak for å hindre legemiddelfeil, spesielt fra leger, mener Mulac er å kontrollere forordninger.

– 40 prosent av alvorlige og fatale feil, var forskrivningsfeil. I norske sykehus mangler vi et sikkerhetsnett mellom legens forordning, og frem til at pasienten får legemiddelet.

Gode eksempler

Mulac sier det finnes mange gode eksempler fra andre land om hvordan vi kan hindre at legemiddelfeil skjer. Hun trekker frem to eksempler:

– Noen sykehus i USA har en helt annen tilnærming til sikkerhet – mer på linje med andre risikokritiske virksomheter som fly og oljeindustri.

– Naboene våre i Danmark jobber målrettet med pasientsikkerhet, og er en del av WHO's globale bevegelse «Medication Without Harm». De jobber aktivt med å analysere og å lære av feilmedisinering.

Ifølge Mulac går man nå bort fra «blame and shame»-prinsippet og analyserer istedenfor feil på tvers av hele organisasjonen.

– De leter etter systemiske årsaker og organisatoriske svakheter som for eksempel manglende rutiner, utydelige prosedyrer eller utelatt overvåkning og oppfølgning av utført arbeid.

Vil forske videre for å finne løsninger

Mulacs neste forskningsprosjekt blir å studere teknologiske løsninger.

– Jeg vil se på ting som for eksempel elektronisk kurve, strekkode og assistert legemiddeladministrasjon hvor helsepersonell skanner medisinene og pasientens armbånd for å bekrefte at riktig pasient har fått riktig legemiddel. Målet er å finne ut om slike løsninger har effekt på sikkerheten ved legemiddelhåndteringen på sykehus, sier hun.

Du kan lese Alma Mulacs forskningsartikler i forskningsartikkel itidsskriftet European Journal of Hospital Pharmacy her: Severe and fatal medication errors in hospitals: findings from the Norwegian Incident Reporting System

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.