Solvang helsehus har egen koronapost for hele Oslo
Oslo har ett år hatt en egen koronaavdeling ved Solvang helsehus. Posten har beredskap til å kunne ta imot 63 pasienter. – Men vi kan gå helt opp til 170 om det skulle bli et stort utbrudd, sier institusjonsleder Monika Vartdal.
Oslo har lenge hatt høyt smittetrykk, og de aller fleste sykehjem og sykehus har vært igjennom en eller flere runder med smitteutbrudd.
Egen post for koronasmittede
Monika Vartdal er institusjonsleder for Solvang helsehus som blant annet rommer Oslos, og kanskje Norges, eneste kommunale covid-19-behandlingsenhet.
– Vi tar imot covid-smittede pasienter fra sykehus, men også fra andre helsehus eller sykehjem. I tillegg tar vi imot covid-smittede fra kommunale akutte døgnenheter – eller såkalte KAD-plasser. Det er såkalt ferdigbehandlet, men trenger kanskje videre oksygenbehandling eller rehabilitering, sier hun.
Korona-avdelingen er i beredskap til å kunne ta imot 63 pasienter.
– Men vi kan gå helt opp til 170 om det skulle bli et stort utbrudd, sier Vartdal.
– Hvor mange har dere innlagt nå?
– Vi hadde 15 til frokost, men to eller tre skal skrives ut i dag, sier hun.
I løpet av det siste året har posten tatt imot over 125 pasienter fra sykehus, drøye 50 fra KAD og en del pasienter fra andre helsehus og langtidshjem.
– Tryggeste stedet å være
Rolit Rose Perin jobber som sykepleier på covid-avdelingen. Hun har lært mye det siste året.
– I mars i fjor var alt nytt. Vi sto midt oppi noe ingen hadde opplevd før, forteller Perin.
– Ja, læringskurven har vært bratt, supplerer Vartdal.
– Er du redd for selv å bli smittet?
– Ikke på jobb … koronaavdelingen er det tryggeste stedet å være. Jeg er mer redd for å bli smittet på bussen, eller i butikken. Her har vi gode rutiner og riktig utstyr, sier Perin.
Uforutsigbarhet er blitt normalen
Å være leder på en helseinstitusjon det siste året, har vært krevende.
– Du vet aldri når neste utbrudd kommer, hvor omfattende det blir, eller når situasjonen er over. Vi legger planer for alle scenarioer vi kan tenke på, men uforutsigbarhet har blitt normalen det siste året, sier Monika Vartdal.
– Å raskt kunne omorganisere raskt etter smittetrykk er noe vi er blitt veldig gode på, sier hun.
Vartdal mener helsepersonellet og avdelingslederne under henne har gjort en fenomenal jobb.
– Det er helt utrolig. Det er så mange som frivillig tilbyr seg å trå til ekstra når det trengs. Det har vært et krevende år for alle og mange er sliten. Likevel er «stå-på-viljen» svært høy.
– Har det blitt mye overtid?
– På det verste har det blitt doble vakter på noen. Men det er kanskje forskyving av vakter som har skapt mest uforutsigbarhet for de ansatte, og som vi har gjort mest av, sier Vartdal.
Avdelingslederne kan hun ikke få skrytt nok av.
– I perioder er det dem som har jobbet omtrent døgnet rundt med å omorganisere ressurser alt etter situasjonen. De jobber i kulissene og er ikke like synlige i mediene, men de har stått på som bare det, sier hun.
Sluser, nye rutiner og smittevern
Ivan Milosevic er avdelingsleder på koronaposten. Han innrømmer at det i perioder har vært lange dager.
– Men det har gått utrolig greit, fordi de ansatte er helt fantastiske, sier han.
Han er guide, viser vei gjennom sluser og forteller villig vekk om hvordan Solvang helsehus har måttet omorganisere rutiner, men også gjøre fysiske utbedringer for å kunne ivareta smittevernet best mulig.
Helsehuset hadde i utgangspunktet ett isolat. Det var dette området som først ble tatt i bruk.
– Men det var lite egnet for pasienter med kognitiv svikt med trang til å vandre. Vi bestemte oss derfor for å lage en demenskohort, slik at pasientene ikke måtte isoleres på rommet, men kunne bevege seg rundt på avdelingen. Nå har vi en kohort åpen med et felles oppholdsrom. Vi merker at pasientene blir roligere når de har muligheten til å bevege seg og omgås andre, sier Vartdal.
Slusevakt
Perin sier hun er takknemlig for alt hun har lært det siste året.
– Vi er blitt eksperter på smittevern og prosedyrer. Men det er ferskvare, så vi gjennomfører kurs jevnlig, sier hun.
Alle ansatte har tatt kurs i basalt smittevern.
– Så har vi laget påbygningskurs i covid-19 etter hvert som ny kunnskap har kommet til, og vi har opplæring av dem som skal utføre spesielle oppgaver, sier Vartdal.
– Vi innførte blant annet slusevakt da koronaavdelingen ble opprettet. Slusevakten kontrollerte at pleieren hadde riktig påkledning, og at alt var riktig gjort før de slapp inn i avdelingen. Da fikk vi korrigeringer på hva som var feil. Dersom det viste seg at det var ting som gjentok seg ofte, gjennomførte vi kurs, forteller Perin.
– Det er vanskelig å gjøre riktig påkledning uten speil, så med slike enkle virkemidler fikk vi løst ganske mange feil, legger Vartdal til.
Slipper ikke inn
Selv om Solvang helsehus har åpnet opp for at pårørende kan komme på besøk, slipper ingen inn på koronaavdelingen om det ikke er helt nødvendig.
– Det vil i utgangspunktet si at det åpnes for besøk av pårørende til pasienter i livets siste fase, sier Vartdal og legger til:
– Heldigvis har de aller fleste pasientene blitt friske.
Sykepleien får kikke inn via en glassdør, men ikke lenger. En sykepleier i fullt smittevernutstyr poserer for anledningen på den andre siden av døren.
Hvor ofte ansatte testes
Alle pasienter og beboere som kommer til Solvang helsehus, testes ved ankomst. De holdes isolert til svaret på prøven er klart.
– De ansatte testes en gang i uken, sier Vartdal.
– Har dere ansatt flere etter at koronaposten ble opprettet?
– Nei. Vi flytter rundt på personalet etter behov. Siden pleiefaktoren er høyere på koronaposten, hender det at det da blir merarbeid på andre ansatte. Men så langt har vi klart å løse det med frivillighet, sier Vardal.
– Hvorfor er pleiefaktoren høyere på covid-pasienter?
– For det første tar alle oppgaver lengre tid på grunn av smittevernrutiner, for eksempel medikamenthåndtering og utdeling er mer krevende, sier hun.
– I tillegg er pasientene sykere. Hvis vi for eksempel har en kolspasient som er koronasmittet, sliter de ekstra mye med pusten. De har nedsatt matlyst, og som et resultat er mange underernært. Det krever ekstra tid fra personalet å sørge for at de får i seg så mye næring som mulig, slik at sår heles, og de får mer energi, legger Perin til.
Og for dem som tror at å være koronasyk ikke er ille, har Perin en klar beskjed:
– Det mest skumle er at de så raskt kan bli kjempedårlige. I tillegg virker ofte ikke antibiotikabehandling, så selv om noen ser bra ut, og synes å være på riktig vei, kan tilstanden snu fort og bli svært alvorlig.
70 prosent fått første dose
De fleste pasientene på Solvang helsehus har fått koronavaksine.
– Unntaket kan være nye pasienter som kommer fra for eksempel langvarig sykehusopphold, og av den grunn ikke har fått tilbud om vaksine i egen bydel, sier Vartdal.
I tillegg har om lag 70 prosent av de ansatte tatt første dose av vaksinen. Noen ansatte har ikke ønsket å ta den, men det er ifølge Vartdal ikke mange det er snakk om. Hun bekrefter at flere har fått Astrazeneca-vaksinen, og de avventer informasjon fra FHI om videre behandling av dose to.
– Har de ansatt uttrykt redsel for Astrazeneca-vaksinen etter at den ble stoppet?
– Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger om det, men det er klart at det oppstår usikkerhet og spørsmål når denne typen tiltak blir iverksatt. Vi arrangerer dessuten spørretimer regelmessig hvor de ansatte kan stille spørsmål til leger eller andre spesialister, slik at vi kan rydde opp i uklarheter eller usikkerhet, sier Vartdal.
– Det går over
Perin innrømmer at det har vært et tøft år, men hun er likevel glad for at hun kan hjelpe.
– Det er viktig for meg å kunne gi mitt bidrag. Jeg har lært mye, og vi som jobber på koronaavdelingen, er blitt et slags kompetansesenter for andre kommunale sykehjem. Noen sender pasienter til oss, men vi har også vært på utlån til sykehjem som har hatt utbrudd for å lære opp personalet. Blant annet på Manglerudhjemmet, da de hadde utbrudd sist, forteller Perin.
Selv om hun treffer kollegaer og pasienter på jobb, har det vært lite sosialt på fritiden.
– Vi som jobber i helsetjenesten, er nok ekstra opptatt av at vi ikke skal omgås for mange, så det blir jobb og hjem. Dessuten … de fleste vennene mine vet jeg jobber på en avdeling med koronapasienter, så de vil egentlig ikke omgås meg, sier Perin og ler litt.
Hun gleder seg til pandemien er under kontroll.
– Er dere sikre på at det skjer, med alle mutasjoner og ting som skjer?
– Å ja. Dette går over. Det er vi sikre på. Vi vet bare ikke riktig når, sier Vartdal.
Både Perin og avdelingsleder Ivan Milosevic, stemmer i.
– Så dere er optimistiske?
– Absolutt.
0 Kommentarer