fbpx Mistet rekrutteringsstipendet da hun lot seg rekruttere Hopp til hovedinnhold

Mistet rekrutterings­stipendet da hun lot seg rekruttere

bildet viser Sykeleier "Linn" fra Klepp
FORSKJELLSBEHANDLING: Sykepleier «Linn» (bildet) fikk ikke rekrutteringsstipendet for sitt tredje år i studentstilling, fordi hun lot seg rekruttere da hun var ferdig med studiet. Problemet er at akkurat det har andre tredjeårsstudenter fått tidligere. (Foto: privat)

I Klepp kommune får sykepleierstudenter som jobber helger og sommeruker, et rekrutteringsstipend på 22 000 kroner per år. Da tredjeårsstudenten ikke fikk summen for sitt siste år i ordningen, ble hun forbanna.

Vi kan kalle henne Linn. Hun vil være anonym fordi hun er redd for at historien hun forteller, vil gjøre det vanskelig for henne å få jobb senere i Klepp kommune.

Saken er denne: Klepp kommune har i mange år hatt et rekrutteringsstipend på 22 000 kroner til sykepleier- og vernepleierstudenter som jobber helger i ett år og i 80–100 prosents stilling i minst fem uker om sommeren. Studentene må selv søke om å få stipendet etter at året er gått.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland omtalte først saken i forrige uke.

Sa ja i juni i stedet for september

Da Linn ble ferdig med tredjeåret 12. juni 2020, takket hun ja til stilling som sykepleier og begynte den 15. juni. Hun lot seg altså rekruttere, slik man skulle tro lå i navnet til rekrutteringsstipendet.

Da hun søkte om å få stipendet for tredjeåret i august, fikk hun muntlig avslag fra sjefen sin som hadde konferert med virksomhetslederen.

– Jeg fikk vite at det var fordi jeg hadde takket ja til stillingen i juni. Hvis jeg hadde jobbet som ferievikar ut sommeren, hadde jeg fått stipend og kunne startet i fast stilling i september, forklarer hun.

Men dette hadde ingen fortalt henne før hun signerte på jobbtilbudet.

– Jeg ble litt forbanna. Jeg følte meg tråkka på. Her hadde jeg hatt mye ansvar som eneste sykepleier i jobben. Det var meg, en helsefagarbeider og resten ufaglærte. Alle de jeg har snakket med om dette, er helt oppgitt.

– 22 000 kroner er jo litt for en nyutdannet sykepleier?

– Ja. Jeg klarer meg jo, men det er prinsippet her, at de behandler oss så dårlig, jeg synes blir feil.

– Kommunen forskjellsbehandler

Linn vet om en annen vernepleier som heller ikke fikk stipend for tredjeåret, med samme begrunnelse. Men hun vet også om en vernepleier som fikk stipend selv om han takket ja til jobbtilbud før han hadde jobbet den siste sommeren.

– Kommunen forskjellsbehandler oss, sier hun.

Sykepleien ringer vernepleieren, som også vil være anonym.

– Jeg takket ja i februar 2018, mens jeg gikk tredje året på vernepleierutdanningen. Jeg begynte i den faste stillingen i mai og fikk stipendet i september i 2018, forteller han.

– Vet du om flere som har fått stipend for tredje året på den samme måten?

– Ja, blant andre en kollega av meg.

– En tullete tolkning

– Hva tenker du om at kommunen forskjellsbehandler slik?

– Det er veldig rart og overraskende. Det er en tullete tolkning av ordningen at du ikke skal få noen utbetaling for tredje året hvis du lar deg rekruttere før du har jobbet i sommerukene. Det blir jo imot ordningens hensikt. Jeg hadde forstått det hvis det var fordi du droppet ut av skolen, men selve ideen med en høyskoleutdanning er jo at du skal få en fast jobb etterpå, sier vernepleieren.

bildet viser teksten på søknadsskjemaet for rekrutteringsstipend
LITE TYDELIG: Her er teksten med kriteriene for å få rekrutteringsstipend i Klepp kommune. Det står ingenting om at det ikke gjelder for tredjeårsstudenter.

Bistand fra NSF

Linn fikk bistand fra NSFs hovedtillitsvalgte i Klepp kommune, Henning Tornes. Han skrev først til virksomhetslederen og fikk et svar som ikke samsvarer med det Linn sier hun først hadde fått vite muntlig fra sin nærmeste leder, (at hun kunne fortsatt som student og begynt i fast stilling fra slutten av september og dermed fått stipendet):

Virksomhetslederen skriver til Tornes at avgangsstudenter som inngår slik avtale om helge- og feriejobbing, uansett ikke vil få stipend:

«Som rekrutteringsstipend er avtalen tydelig på at den gjelder studenter, en kan ikke få rekrutteringsstipend som autorisert sykepleier eller vernepleier. (…) I dette tilfellet, der hun ble ferdig utdannet, hadde hun ikke oppfylt kravene om rekrutteringsstipend uansett, på grunn av at hun faktisk ikke lenger var student,» skriver virksomhetslederen i en e-post som Sykepleien har fått se.

Deretter skrev hovedtillitsvalgt Tornes til personalsjefen for å avklare at det ikke bare var virksomhetsleder som hadde misforstått reglene.

Personalsjef Espen Åvitsland bekreftet imidlertid overfor Tornes at lederen hadde tolket og praktisert ordningen og regelverket rundt den korrekt.

– Uheldig

– Et rekrutteringsstipend som ikke omfatter tredjeårsstudenter, er etter min vurdering uheldig. Det er jo nettopp de nyutdannede sykepleierne vi konkurrerer med andre kommuner om, fastslår Tornes.

Han mener at kommunen bør utbetale stipend når studentene har jobbet hver tredje helg som studenter, selv om de jobber ukene den siste sommeren som autorisert sykepleier.

Hvis arbeidsgiver mener at utbetaling av stipend forutsetter at de ikke er sykepleiere etter avsluttet sykepleierutdanning, synes Tornes at arbeidsgiver må opplyse tredjeårsstudentene særskilt om det. Selv om det kan innebære at studentene da velger å inngå avtaler om helgearbeid hos annen arbeidsgiver med bedre vilkår.

– Alt annet vil innebære at studenter føler seg lurt. Det skader kommunens omdømme og gjør fremtidig rekruttering av sykepleiere enda mer utfordrende, sier han.

Tornes har også spurt personalsjefen om eventuell forskjellsbehandling, men har ennå ikke fått svar.

– Det er jo dumt hvis det forskjellsbehandles, sier han til Sykepleien.

– Mer uforståelig enn ulovlig

Arild Berland er rådgiver ved NSFs fylkeskontor i Rogaland. Han mener praktiseringen av ordningen er uforståelig, men at NSFs foreløpige vurdering er at arbeidsgiver ikke begår noe avtalebrudd, siden det ikke foreligger noen forpliktende avtale som studenten skriver under på i forkant av helge- og feriejobbingen i Klepp.

– Rekrutteringsstipendet fremstår som en administrativ ordning. Et tilbud som studentene søker om, etter at de kan dokumentere at de har oppfylt vilkårene – og ikke som en avtale mellom parter i avtalerettslig forstand, sier Berland og legger til:

– I vilkårene står det både at stipendet er for studenter, og at du må ha jobbet for kommunen i ett år for å være berettiget til stipend. Med mindre det dukker opp ny informasjon, fremstår stipendordningen mer som uforståelig enn som ulovlig.

Bildet viser Arild Berland
FORVENTER LIKEBEHANDLING: Rådgiver Arild Berland hos NSF Rogaland sier at NSF forventer likebehandling av ansatte i kommunen. Foto: NSF Rogaland

– Hva med at det forskjellsbehandles, kan NSF gjøre noe med det?

– Vi forventer selvfølgelig likebehandling av ansatte i kommunen. Om det viser seg at andre ansatte har fått utbetalt rekrutteringsstipend etter at de var ferdig utdannet, bør også vårt medlem få utbetalt stipendet. Om arbeidsgiver mener noe annet, blir det spennende å høre hvordan de begrunner en slik forskjellsbehandling, sier Berland.

Gammel ordning

Sykepleien ringer personal- og organisasjonssjef i Klepp kommune, Espen Åvitsland.

– Det høres unektelig litt merkelig ut at Linn ikke får et rekrutteringsstipend fordi hun lot seg rekruttere – er det ikke det som er meningen med stipendet?

– Denne ordningen var her da jeg begynte å jobbe her i 2012 og strekker seg sannsynligvis tilbake til 2000-tallet en gang. Hva som var det opprinnelige siktemålet med ordningen, vet jeg derfor ikke, sier personalsjefen.

Klepp kommune har, så vidt Åvitsland vet, to sykepleierstillinger utlyst akkurat nå. Men dette varierer gjennom året.

– Vi har hatt god sykepleierdekning i forhold til mange andre kommuner. Sykepleiergrunnlønna i Klepp kommune har alltid vært høyere enn garantilønna til KS, det er noe vi med viten og vilje har ønsket, fordi vi vil ha høy fagkompetanse.

– Fryktelig uheldig

Åvitsland sier han ikke var kjent med detaljene i stipendordningen før hovedtillitsvalgte fra NSF kontaktet ham om det. Han var heller ikke kjent med at ordningen var praktisert ulikt i 2018 og 2020, siden denne administreres ute i tjenesteområdet, og ingen saker om dette har blitt tatt opp tidligere.

Hvorfor driver kommunen forskjellsbehandling med denne ordningen?

– Det er selvfølgelig fryktelig uheldig hvis to personer med like historier behandles forskjellig fra kommunen sin side. Det vil oppleves både dumt og urettferdig, sier han og legger til:

– Jeg har derfor bedt linja, altså hele tjenesteområdet for helse- og velferd, om å være tydeligere mot studentene på hva som gjelder med denne avtalen. Det er linja som må avgjøre om den skal gjelde for tredjeårsstudenter eller ikke.

Åvitsland mener lederne har tolket det slik at de tredjeårsstudentene som har studieløp utover de ordinære tre årene, er de som kan få stipend for sitt tredje år, ikke de som går over i ordinær stilling etter tre år.

Kan også bli et rekrutteringstillegg

Lederne i helse- og velferdsområdet skal nå ha møter med tillitsvalgte fra NSF, FO og Fagforbundet om dette, der de skal diskutere ordlyden i avtalen og bli enige om stipendordningen skal gjelde for tredjeårsstudenter eller ikke.

– Det har i den forbindelse blant annet blitt spilt inn om vi bør innføre en sign-on-fee, sier Åvitsland.

– En hva for noe?

– Sånn de får i fotballen når de skifter klubb. En slags bonus eller et rekrutteringstilskudd, som nyutdannede kan få for å starte hos oss. Det er naturlig at den også vil ligge på rundt 22 000, og at den kan gis enten med en gang de starter, dersom de ikke får noe som tredjeårsstudent, eller etter ett år i jobb, hvis de også fikk noe som tredjeårsstudent.

Lederne avgjør etterbetaling

– Det vil vel ikke hjelpe Linn om dere får på plass noe sånt. Kan det være aktuelt å etterbetale studentene som ikke fikk noe for sitt tredje studieår?

– I utgangspunktet ikke. Men hvis det bare er et par stykker som har fått nei, kan det hende linja vil vurdere det annerledes, sier personalsjef Åvitsland og legger til:

– Uansett er det viktigste at avtalene som tilbys, er forståelige og rettferdige, slik at ikke noe som i utgangspunktet skulle være noe positivt fra kommunen, blir noe som arbeidstakerne blir sure og sinte for.

Les også:

Fjerner omstridt bonusordning for sykepleiere i Arendal

17 HELGER: Sykepleiere og andre i helgeturnus i helse og levevilkår i Arendal kommune mistet bonus hvis de var syke én av 17 jobbhelger. Foto: Mostphotos

– Mange var misfornøyd med ordningen, sier HR-sjef Karl Mork i Arendal kommune.

I Arendal kommune har ansatte i helse og levevilkår de siste årene fått en bonus på 3000 kroner per år for å jobbe alle de 17 planlagte helgene de er pålagt i turnusen i løpet av året. 

Men, som Sykepleien  tidligere har skrevet om : Ordningen har vært omstridt.

Dersom man har vært syk en av de planlagte helgene, og på grunn av det ikke fått jobbet 17 helger, bortfalt bonusen i sin helhet.

Nå skrotes hele bonusordningen.

– Ikke mislykket ordning

– I stedet er det gjort et vedtak om høyere helgetillegg, sier Karl Mork, leder for HR, IKT og kvalitet i Arendal kommune. 

– Var ordningen mislykket?

– Nei, det vil jeg ikke si. På det tidspunktet vi inngikk avtalen, var det nødvendig med ordningen for å gi kompensasjon for mer helgejobbing, noe som er nødvendig for å få opp antallet heltidsstillinger. I perioden med bonusordningen har andelen som jobber heltid, økt med 25 prosent. Slik sett har ikke bonusordningen vært mislykket, mener han.

– Men når vi nå har hatt en evaluering, har det kommet frem at mange ikke opplever ordningen som motiverende, og noen har oppfattet den som urettferdig. Det var et ønske fra både oss som arbeidsgiver og fra arbeidstakerorganisasjonene å endre på avtalen. Så kom det et forslag om å si opp hele avtalen, og det gjorde arbeidet enklere. Nå er hele bonusavtalen fjernet og erstattet med et helgetillegg, sier han.

Høyere helgetillegg

De nye helgetilleggene for dem som er omfattet av ordningen, er slik:

Satser for timer arbeidet i tidsrommet lørdag klokken 00.00 til søndag klokken 24.00 

0–289 timer: kr 55
290–349 timer: kr 225
350+ timer: kr 225

Bare helgevakter som er planlagt i turnusen, omfattes av ordningen, ikke ekstravakter.

– Nesten ingenting

– Prinsipielt sett er dette bra, for den avtalen vi hadde, mener jeg var tariffstridig. Den kunne ikke bestå, sier Ann Marit Strædet, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Arendal.

Det at tilleggene nå er faste, utbetales ved sykdom og er pensjonsgivende, er bra og viktig, mener hun.

– Men i kroner og øre er dette minimalt. For de aller fleste betyr det to kroner mer per time i helgetillegg, og det står ikke i forhold til belastningen det er å arbeide mer i helgene, mener hun.

I Hovedavtalen er tillegget på 53 kroner per time, mens de ansatte i Arendal får 55 kroner per time.

– Motiverer ikke

– Fra og med den 19. helgen – etter 290 helgetimer – går tillegget opp til 225 kroner per time. For at det skal monne, må det altså arbeides flere enn 19 helger, og det er det et mindretall som kan tenke seg, sier Strædet.

– NSF-medlemmer har reagert på det lave tillegget, som er på 55 kroner til og med 289 helgetimer. De sier at det ikke motiverer til å jobbe flere helger. Noen kunne vurdert å jobbe 2 til 3 helger ekstra i året med en høyere sats, forteller hun.

– Arbeidsgiver ønsker at sykepleiere påtar seg flere helger, og da er det viktig å tilby et helgetillegg som motiverer for dette, sier Ann Marit Strædet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.