fbpx Korona-yrkesskade: – Jeg fikk bekreftet at plagene ikke bare er i mitt hode Hopp til hovedinnhold

Korona-yrkesskade: – Jeg fikk bekreftet at plagene ikke bare er i mitt hode

FORTSATT IKKE FRISK: Silje trodde ikke hun, som var så ung, skulle bli så syk av covid-19. Nå, etter fire ukers rehab, har sykepleierstudenten innsett at studiet blir utsatt et halvt år. Fra Nav har hun fått opplyst at behandlingstiden for yrkesskadesaker er ett år.  Foto: Marit Fonn

Silje (22) ble smittet av covid-19 i oktober. På rehabilitering traff hun flere sykepleiere, også unge kvinner. Nå har Silje utsatt sykepleierutdanningen. Hun har meldt yrkesskade til Nav, i likhet med over 400 sykepleiere.

Over 400 sykepleiere har så langt sendt melding om koronasmitte som yrkesskade til Nav.

Totalt har Nav fått slike yrkesskademeldinger fra 1126 personer. 850 av dem jobber direkte med helse og omsorg.

I underkant av 20 sykepleiere får nå bistand av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Ble smittet på jobb på Ahus

En av dem som har sendt yrkesskademelding om covid-19, er sykepleierstudent «Silje».

I februar fortalte hun om hvordan hun ble smittet på jobb på Ahus i oktober, og at hun ikke var forberedt på at hun som var så ung kunne bli så dårlig.

Les Siljes historie: – Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

Silje vil være anonym av hensyn til avdelingen, der hun har en deltidsjobb.

– Unge kvinner sliter mest med senskader, er inntrykket

Sykepleierstudent Silje har nå vært på rehabilitering for koronasenskader i fire uker på LHL-sykehuset på Gardermoen, som driftes av Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

På rehabiliteringen traff hun flere sykepleiere, også de unge kvinner.

– Men jeg var yngst. I mitt team var det fem sykepleiere. Inntrykket er at det er unge kvinner som sliter mest med senskader, forteller hun.

– Jeg ble overrasket over hvor mange pasienter som var der og som slet med det samme som meg. Mange var yngre enn jeg trodde.

Siljes observasjon bekreftes i en studie, omtalt i TV 2. Professor Rebecca Cox ved Universitetet i Bergen sier til tv-kanalen:

– Mange mellom 16 og 30 år hadde konsentrasjonsplager, problemer med pust og hukommelsessvikt.

Har utsatt sykepleierstudiet

Silje har nå utsatt sykepleiestudiet et halvt år. Hun skulle nå hatt en praksisperiode, og bacheloroppgaven hun starter på, får vente. Også jobben som pleiemedhjelper er satt på vent.

– I stedet for å bli ferdig sykepleier i juni, blir jeg forhåpentlig ferdig i desember. Jeg ble frarådet å gå på skole nå, på grunn av fare for tilbakefall. Selv om jeg har en god dag, kan jeg dagen etter være kjempedårlig. Men det skal gå fint, nå klarer jeg å akseptere utsettelsen, sier hun.

Hun regner med at det ikke blir problemer med å få kompensasjon som yrkesskade.

– Jeg får nok ikke det samme som jeg taper, men alt jeg får, vil hjelpe. Det er vanskelig for advokaten å si noe om det nå.

Silje får bistand fra Sykepleierforbundet i yrkesskadesaken. Hun har fått vite at det er 12 måneders behandlingstid tid hos Nav. Hennes sak ble sendt inn i januar.

– Jeg er langt fra frisk, men orker lengre turer

Planen er å begynne å jobbe i sommer på Ahus på avdelingen der hun ble smittet.

– Da vil arbeidet bli tilrettelagt. I mitt tilfelle vil det bli korte vakter, og jeg vil ikke være del av bemanningen. Så vil jeg se om jeg blir sliten, og om det blir for mange sanseinntrykk som trigger hodepinen og svimmelheten.

– Føler du deg bedre nå enn før du var på rehabilitering?

– Vanskelig å svare. Jeg er langt fra frisk, men orker lengre turer og moderat trening. Men jeg blir frarådet å løpe. Får jeg brystsmerter, hjertebank og forhøyet puls, har jeg presset meg for langt. Lett jogging kan gi slike ubehag. Det går igjen hos flere.

– Jeg fikk bekreftet at plagene er reelle

Hun anbefales å kombinere litt kondisjonstrening og litt styrketrening hver uke.

– Jeg er motivert for å rehabiliteres, og håper formen sakte blir bedre. Akkurat nå går det fint, men i går kveld var jeg kjempedårlig, hadde hodepine og var svimmel.

– Hvordan var det å treffe likesinnede?

– Veldig godt å snakke med andre i samme situasjon. Jeg har ikke møtt andre som meg før på LHL-sykehuset, ikke de andre heller. Jeg fikk bekreftet at plagene er reelle, ikke bare i mitt hode. At jeg faktisk har vært dårlig. Jeg har prøvd å være opptatt med skole. Oppholdet måtte til for å erkjenne at jeg er dårlig, sier Silje.

Skal lære seg pusteteknikker

Noen av dem hun traff på rehabiliteringen, var smittet i mars og var fortsatt dårlig, forteller hun.

– Utmattelsen kan vare en god stund, men man vet ikke hvorfor det er slik.

De fleste hun var sammen med på oppholdet, var fra Oslo og Viken.

Nå skal hun få hjelp av psykomotorisk fysioterapeut og gå på medisinsk yoga for å øve på puste- og avslapningsteknikker.

– De har funnet ut at det ikke er noe galt med lungene, men at jeg har hatt et uhensiktsmessig pustemønster siden oktober, uten å merke det selv. Dette gjør at jeg ikke ekspanderer eller tømmer lungene nok.

– Det var jo i november jeg begynte å bli tungpustet, på grunn av fortetninger på lungene, og så henger det igjen. Selv om røntgenbilder viser at lungene ser fine ut, forklarer Silje. 

Bør trimme hjernen

– Når det gjelder hjernetåken, så har jeg fått anbefalt hjernetrim.

– Hva da?

– Det kan være å stimulere hjernen med kryssord, sudoku eller håndarbeid. Det er anbefalt at jeg kjører bil for å opprettholde den stimulusen. Jeg skal også lese, men ta korte økter.

Silje understreker at hun har fått god oppfølging på rehabiliteringen. Av sykepleier, lege, sosionom, ernæringsfysiolog, ergoterapeut og fysioterapeut.

– Oppholdet var over all forventning. Mitt inntrykk er at flere fastleger ikke vet om dette tilbudet. Mange som var der, hadde hørt om det på andre måter enn fra fastlegen, som er den som henviser.

Nå er det hennes fastlege som skal følge henne opp.

– Men jeg kan kontakte de på LHL-sykehuset hvis jeg trenger det, sier Silje.

Hva er «covid-19 med alvorlige komplikasjoner»?

Fra 1. mars 2020 ble yrkessykdomslisten utvidet til også å gjelde «covid-19 med alvorlige komplikasjoner».

3. mars 2021 oppdaterte Nav sitt rundskriv om yrkessykdommer. Om covid-19 gjelder denne avklaringen:

Med alvorlige komplikasjoner menes:

  • sykehusinnleggelse
  • behov for medisinsk oppfølging av sykehusspesialist som følge av covid-19-smitte
  • dødsfall
  • varig medisinsk dokumentert svekket helse som følge av smitte

Må ikke vise til en konkret smittekilde

Det står også i rundskrivet at det ikke er noe krav om at vedkommende må kunne påvise en konkret smittekilde.

Mener Nav at det er mer sannsynlig at vedkommende har blitt smittet i tidsrom uten yrkesskadedekning, er det Nav som må bevise dette.

De fleste sykepleiere vil ha jobbet i et særskilt smitteutsatt miljø – som også er et krav etter forskriften, skriver Norsk Sykepleierforbund på sin nettside.

Les om hvordan du kan melde yrkesskade og hva du har krav på: 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade 

Sykepleiere melder mest, men andre tar litt innpå

Sykepleiere er forsatt den største gruppen som melder koronayrkesskader, ifølge Nav.

– Kanskje litt tidlig å si, men det er en liten trend at vi mottar færre skademeldinger fra sykepleiere, og flere fra andre yrkesgrupper, som særlig jobber innen eldreomsorg. For eksempel helsefagarbeidere, lærlinger i helsefag, vernepleiere og pleieassistenter, opplyser Liv Tove Espedal, fungerende avdelingsdirektør i en e-post til Sykepleien.

Omtrent 70 av dem som jobber mer indirekte med helse og omsorg, som ledere, renholdere, bioingeniører, helsesekretærer, vektere og portører, har meldt om yrkesskade.

– Ansatte på skoler har sendt oppunder 40 skademeldinger, inkludert rektorer, lærere, assistenter og fagarbeidere, skriver Espedal.

Ellers har Nav mottatt 10 skademeldinger fra politibetjenter, 14 fra brannmenn, 9 fra apotekteknikere/avdelingsledere og 9 fra barnehageansatte.

Oversikten er basert på en manuell opptelling.

– Det er gjort noen vedtak i disse sakene, men det er foreløpig få som er ferdigbehandlet. Vi har ikke oversikt over fordeling av skademeldinger mellom sykehus og kommuner, skriver Espedal.

Les også:

Yrkesskade i Norge: Redd og alene som utenlandsk sykepleier med korona

Ensom mann
VIL IKKE UROE: «Kim» vil ikke uroe familien i hjemlandet. Derfor forteller han ikke hvor syk han har vært av covid-19. – Jeg prøver å motivere meg selv, sier sykepleieren, som ikke er mannen på bildet.  Illustrasjonsfoto: Jens Sølvberg/NTB

Kim har hatt dødsangst, vedvarende hjertebank og tungpust. Han har så vidt begynt å jobbe som sykepleier igjen. Han har meldt om yrkesskade til Nav.

«Kim» ble smittet av koronaviruset i mars. Først på nyåret er han tilbake i jobb – i 20 prosent.

Han er en av de om lag 230 sykepleierne som har sendt melding til Nav om skade som følge av covid-19. Norsk Sykepleierforbund bistår ham i saken.

Les om hvordan du melder: 230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade

Kim er fra et asiatisk land, og han jobber på et sykehjem i Oslo. Som utlending føler han seg ekstra sårbar og ensom. Han er redd for å miste både jobb og inntekt.

Kim er ikke hans egentlige navn.

Fikk korona i mars

Kim forteller hva som skjedde:

I slutten av mars 2020 har Kim, som er i 40-årene, ansvar for en pasient på sykehjemmet han jobber på. Han utfører stell og skifter på sår.

To dager etter føler han seg uvanlig sliten og må gå hjem fra jobb. Han har feber og hodepine.

– Sist jeg hadde feber var jeg ti år. Jeg var aldri syk, så jeg tenkte kanskje det var korona. Sjefen min sa jeg kunne komme og teste meg på jobben, forteller han.

Han får svaret samme dag. Det var som han tenkte. Det viste seg at han var blitt smittet av pasienten han hadde stelt, men som da ikke hadde hatt symptomer på covid-19.

– Kanskje var det pårørende som hadde smittet pasienten. Jeg vet ikke, sier Kim.

Ringer 113 – blir innlagt

Han isoleres hjemme, der han bor alene. Tilstanden blir verre og verre. Hodepinen vedvarer, nå kommer tungpusten.

Han ringer 113, forklarer at pulsen er høy, han har målt den med pulsklokken sin. Om morgenen kan den være opp i 150 i minuttet.

– Jeg klarte ikke stå opp. Jeg sa at helsen min er ikke bra, jeg må bli innlagt på sykehus, forteller han.

Ambulansen kommer, oksygenmetningen måles til 91. Han blir kjørt til akuttmottaket på lokalsykehuset. Røntgen viser lungebetennelse, og han flyttes til covid-19-avdelingen.

De første dagene klarer han ikke spise. Drikker han, kaster han opp.

– Jeg hadde dødsangst. Hadde smerter i hele kroppen. Feber var på 39, 40 og 41, sier han.

– Å gå på do var ikke lett

Så går feberen ned. Etter ti dager skrives Kim ut. Men det er vanskelig å være hjemme alene.

– Å gå på do var ikke lett. Ikke å dusje heller. Jeg var veldig sliten og hadde fortsatt tungpust.

Etter et par uker hjemme, får han plutselig hjertebank, som varer i flere dager. Pulsfrekvensen kan komme opp i 160, 170, 180.

Nå blir det flere runder med ambulanse til legevakt og akuttmottak. Siden han er smittepasient, må han alltid vente lenge på å bli undersøkt. Men de finner ingen feil med hjertet, han får ingen behandling. Det er vendereis hver gang.

Hjerteoperert i desember

Men hjertebanken plager ham fortsatt voldsomt. Det blir enda en tur til akuttmottaket.

– Nå sa jeg at jeg må få medisiner, siden jeg hadde hatt hjertebank over så lang tid. Jeg sa det var uforsvarlig bare å kaste meg ut, og at ingen tar ansvaret, forteller Kim.

Han legges inn på sengepost. De finner ikke noe galt med hjertestrukturene.

– Men de ser at jeg har hjertebank hele tiden. Så jeg fikk hjertemedisiner med god effekt.

Så blir han EKG-overvåket i 24 timer. Da oppdager de arterieflimmer på begge sider.

Det er blitt april, og han blir henvist til hjerteoperasjon. I desember blir han operert på Rikshospitalet, på høyre siden av hjertet.

Les også: Covid-19 som yrkesskade: – Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

– Jeg kjenner at jeg er annerledes

– Nå har det gått nesten et år siden jeg ble smittet av covid-19. Jeg tenkte jo at etter tre måneder ville jeg bli helt frisk, sier Kim.

Han tar hjertemedisin og blodfortynnende hver dag.

– En bivirkning er at jeg er veldig sliten. Spesielt om morgenen er jeg tett i brystet. Sykehuset har undersøkt lunger og hjerte og sier at det ikke er noen problemer. Jeg kjenner likevel at jeg er annerledes. Jeg er ikke som før jeg ble syk, konstaterer han.

– For eksempel, går jeg en tur på tre hundre meter, får jeg en veldig ubehagelig tungpust.

I slutten av denne uken skal sykehuset undersøke om også venstre side av hjertet skal opereres.

Redd for å miste jobb og inntekt

Yrkesskademeldingen ble sendt av arbeidsgiver i slutten av november.

– Hvordan fant du ut at koronasykdommen kan godkjennes som yrkesskade?

– Jeg var jo veldig bekymret, så jeg kontaktet min avdelingsleder, som igjen kontaktet kommunen. Der sa de jeg burde søke hjelp fra Sykepleierforbundet. NSF-advokaten forklarte hva jeg skal gjøre.

Kim er fortsatt redd for å miste jobben og inntekten. Han prøver å komme gradvis tilbake.

– Jeg startet i høst med 10 prosent, men da tungpusten kom, måtte jeg gi opp. Nå jobber jeg 20 prosent. Neste uke skal jeg prøve å jobbe 40. Men kanskje blir sykemeldingen langvarig, kanskje jeg ikke kommer tilbake som jeg var før, sier han.

– Det er så mye usikkerhet. Kanskje blir det ny hjerteoperasjon.

– Utlendinger kjenner ikke det norske systemet så godt

Kim har vært i Norge i snart sju år, og det er her han har utdannet seg til sykepleier.

– Vi utlendinger kjenner ikke det norske systemet så godt. Plutselig skjer det så mye, jeg blir veldig forvirret. Hele tiden er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Hva er best? Hva jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre?

– Syns du at du får god hjelp?

– Advokaten minner meg om hva jeg skal gjøre.

Vil ikke fortelle det til familien

Siden han er med i et forskningsprosjekt om korona, har han i tillegg til lunge- og hjertesjekk hatt samtale med psykiater.

– Psykiateren sa at jeg er deprimert og har henvist meg til psykolog. Men ventelisten er lang.

– Har du noen å snakke med ellers?

– Fastlegen.

– Familien, da?

– Jeg kan ikke snakke med familien min, som er i hjemlandet. Jeg ønsker ikke å uroe dem. De kan jo ikke gjøre noe. De blir bare bekymret hvis de får vite at jeg er syk, sier Kim.

Prøver å motivere seg selv

– Har du kolleger å snakke med?

– Litt.

– Er du ensom?

– Jeg prøver å motivere meg selv, sier han.

– Bor du bra?

– Jeg leier. Det koster mye. Derfor er jeg så redd og bekymret for å miste jobben.

Hjertet banker fortsatt uregelmessig.

– Jeg legger meg i ti-ellevetiden, men våkner når klokken er tre eller fire og klarer ikke å sovne igjen. Og klokken sju må jeg ta medisiner. Derfor er jeg veldig trøtt når jeg skal på jobb. Men fra februar vil jeg prøve å jobbe litt mer, sier Kim.

NSF: – Forventer godkjenning

Marit Gjerdalen, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF), bekrefter at hun bistår Kim i denne saken.

– Jeg forventer at saken snart blir behandlet av Nav. Jeg tror selvsagt at hans sykdom blir godkjent som yrkessykdom, sier Gjerdalen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.